Underholdsbidrag

Definisjon og juridisk klassifisering av underholdsbidrag

Underholdsbidraget er et lov- eller kontraktsregulert økonomisk støttebeløp som gis til visse personer for å sikre deres livsopphold, dersom de ikke kan dekke nødvendig underhold av egne midler, helt eller delvis. Begrepet anvendes innen ulike rettsområder, særlig innen tjenestemannsloven, utdanningsretten samt i spesielle sosiale og familierettslige sammenhenger. Målet er å gi mottakeren hjelp til løpende livsopphold for å dekke et midlertidig økonomisk behov.

Underholdsbidrag etter tjenestemannsloven

Bevilgning av underholdsbidrag

I tysk tjenestemannslovgivning beskriver underholdsbidrag en penge- eller naturalytelse som gis til tjenestemenn på prøvetid (særlig under forberedelsestjeneste, f.eks. som referendarer) under visse lovfestede vilkår. Det rettslige grunnlaget er særlig § 60 i den føderale tjenestemannsloven (BBG) sammen med relevante bestemmelser i de aktuelle karriereforskriftene på delstatlig og føderalt nivå.

Vilkår for krav

Rett til underholdsbidrag har normalt tjenestemenn på prøvetid som under sin utdanning (f.eks. under en forberedelsestjeneste) ikke mottar tjenestelønn. Vilkårene omfatter typisk:

• Eksistensen av et tjenestemannsrettslig utdanningsforhold
• Ingen utbetaling av ordinær tjenestelønn
• Søknad eller i det minste oppfyllelse av vilkårene i henhold til bestemmelser i de enkelte faglovene

Størrelsen på bidraget avhenger av lønnsklassen og reguleres gjennom relevante forskrifter.

Rettslig natur av underholdsbidraget

Juridisk sett er underholdsbidraget en spesiell form for offentlig underhold, som ikke regnes som lønn, men som en statlig ytelse av egen art. Det er skattepliktig og omfattes av regler om trygd, såfremt ingen fritak gjelder.

Bortfall og tilbakebetaling

Underholdsbidraget bortfaller når tjenesteforholdet avsluttes, avbrytes eller oppheves, og kan under visse omstendigheter, særlig ved uberettiget mottak, bli krevd tilbakebetalt.

Underholdsbidrag etter utdanningsretten

Underholdsbidrag i forbindelse med juridisk utdanning

Også i de juridiske referendariatene i delstatene mottar rettsreferendarer jevnlig et underholdsbidrag i stedet for ordinær lønn. Ytelsens størrelse og vilkår fremgår av reglene i de relevante delstatslovene eller -forskriftene om utdanning og eksamen for den aktuelle yrkesgruppen (f.eks. lover om juridisk utdanning).

Særskilte forhold ved tildeling

• Ytterligere krav: I tillegg til underholdsbidraget kan det også gis andre ytelser, som familietillegg og spesielle godtgjørelser.
• Trekning av annen inntekt: Andre inntekter eller underholdsytelser kan, avhengig av delstaten, delvis eller i sin helhet trekkes fra.

Underholdsbidrag i sosial- og familieretten

Sosialrettslig dimensjon

Underholdsbidrag benyttes sosialrettslig der det foreligger en forpliktelse til å betale underhold og denne ikke oppfylles eller kun delvis oppfylles. Et eksempel er støtte for personer som ikke mottar ektefelle-, barne- eller separasjonsbidrag (helt eller delvis), og som derfor får et tilleggsbeløp gjennom underholdsbidraget.

Avgrensning mot andre sosiale ytelser

Avgjørende er å skille underholdsbidrag fra andre sosiale ytelser, særlig borgerlønn, sosialhjelp eller utdanningsstøtte (BAföG). Underholdsbidraget er ikke en fullt dekkende ytelse, men utbetales som supplement basert på fastsatte beregningsgrunnlag.

Underholdsbidrag i sammenheng med utdanningsstøtte

Innenfor utdanningsstøtten etter den føderale utdanningsstøtteloven (BAföG) spiller underholdsbidraget en rolle i forhold til andre underholdskrav og som mulig erstatningsytelse. Kravet kan falle bort eller reduseres dersom andre støtteordninger (f.eks. barnetrygd, BAföG) benyttes.

Skatte- og trygdemessig behandling

Skatterettslig klassifisering

Underholdsbidrag anses som inntekt etter inntektsskatteloven og er i utgangspunktet skattepliktig. Unntak kan foreligge dersom det gjelder øremerkede sosiale ytelser som er unntatt fra skatt.

Trygderettslige forhold

For vurderingen etter trygdelovgivningen er det avgjørende om underholdsbidraget utbetales fra arbeidsgiver som lønn, eller om det gis av staten som støtte. Normalt gir det ikke trygdeplikt til den lovpålagte pensjons-, helse- og arbeidsledighetsforsikring. Avvik kan følge av delstats- eller særskilte føderale regler.

Avgrensning mot sammenlignbare ytelser

Forskjell fra lønn og ordinær godtgjørelse

I motsetning til lønn i et tjenesteforhold eller ordinær godtgjørelse i et arbeidsforhold, er underholdsbidraget en subsidiær, midlertidig ytelse tilpasset spesielle behovssituasjoner (f.eks. utdanning, manglende underholdspliktige).

Forskjell fra underholdsforskudd og sosialhjelp

Sammenlignet med underholdsforskudd etter underholdsforskuddsloven (UVG) eller sosialhjelp etter sosiallovens bok XII, har underholdsbidraget vanligvis spesifikke vilkår og betales ofte kun midlertidig.

Kravshåndhevelse og saksbehandling

Søknad og saksbehandling

Tildeling av underholdsbidrag skjer etter søknad eller automatisk ved lov, avhengig av det aktuelle rettsgrunnlaget. Vanligvis må søknaden vedlegges dokumentasjon på behov samt bortfall av eget underhold.

Rettmidler og kontroll

Ved avslag eller feil i vedtak kan de vanlige rettsmidlene som klage, søksmål eller anke benyttes, og saksbehandlingen følger de gjeldende prosessreglene.

Litteratur og videre informasjon

• Bundesbeamtengesetz (BBG)
• Landstjenestemannslovene
• Utdanningsstøttelover (f.eks. BAföG)
• Unterhaltsvorschussgesetz (UVG)
• Litteratur: Bundesministerium des Innern, håndbok for tjenestemannsrett; kommenterte utdanningsstøttelover

Merk: Tildeling og vilkår for underholdsbidrag kan variere avhengig av delstat og anvendelsesområde. Gjeldende lovtekst og forvaltningsforskrifter gir utfyllende og bindende informasjon.

Ofte stilte spørsmål

Hvem har rett til underholdsbidrag i juridisk forstand?

Rett til underholdsbidrag har i Tyskland vanligvis personer som er under utdanning, i referendariat eller i en praktisk forberedelsestjeneste, hvor kravet ofte har betydning i offentlig sektor, særlig i juridisk forberedelsestjeneste (forberedelsestjeneste for rettspleien). Vilkårene følger av relevante delstatslover, som juristutdanningsloven (JAG) eller tilhørende forskrifter. Det kreves som regel et eksisterende offentligrettslig utdanningsforhold; privatansatte eller studenter uten et konkret utdannings- eller tjenesteforhold har som hovedregel ikke rett til ytelsen. Videre er tildelingen av underholdsbidraget ofte begrenset til et tildelt studie- eller praksisplass samt at denne gjennomføres i Tyskland. Særbestemmelser kan gjelde i tilfeller som svangerskapspermisjon, foreldrepermisjon eller sykdom og er regulert i det aktuelle lovverket eller tilhørende forskrift.

Hvordan beregnes og utbetales underholdsbidraget?

Størrelsen på underholdsbidraget er regulert i lov eller ved forvaltningsforskrifter og varierer avhengig av delstat og type forberedelsestjeneste. Særlig relevant er lønnstabellen, som ofte refereres til i den aktuelle loven. Underholdsbidraget orienterer seg normalt etter en bestemt lønnsklasse (f.eks. utdanningslønn etter føderal lønnslov), hvor også tillegg (som familietillegg eller eventuelt lokalt tillegg) kan gis. Utbetalingen skjer månedlig på forskudd fra den aktuelle utdanningsmyndigheten. Det må tas hensyn til at det fra underholdsbidraget eventuelt trekkes trygdeavgifter og skatt der det regnes som skattepliktig inntekt. Ekstrautbetalinger, som ferie- og julepenger, er ikke ensartet regulert i hele landet og gis som regel ikke.

Skal underholdsbidraget regnes inn i andre sosiale ytelser?

Underholdsbidrag regnes i sosialretten i utgangspunktet som inntekt og skal derfor regnes inn i behovsprøvde ytelser som BAföG, bostøtte eller ytelser etter SGB II (Hartz IV/borgerlønn). Den aktuelle loven (f.eks. § 11 SGB II eller § 21 BAföG) definerer hvilke inntekter som skal regnes med. I enkelttilfeller kan fritaksbestemmelser eller særlige tilfeller gi avvikende resultater. Det anbefales individuell vurdering, særlig når underholdsbidrag utbetales samtidig med andre støtteordninger. Rettspraksis og forvaltning er enige om prinsippet om å unngå dobbel begunstigelse.

Hva skjer med underholdsbidraget ved sykdom eller svangerskapspermisjon?

Ved sykdom opprettholdes retten til underholdsbidrag normalt uten reduksjon i første omgang, hvor den eksakte varigheten (som regel opptil seks uker) reguleres i de aktuelle delstatslovene eller tjenesteforskriftene. Etter denne perioden kan kravet hvile dersom tjeneste ikke lenger utføres. Under svangerskapspermisjon (svangerskapspermisjonstider etter svangerskapsvernloven) foreligger det jevnlig rett til fortsatt utbetaling av underholdsbidraget, hvor også spesifikke lovregler gjelder. Det finnes også særregler for foreldrepermisjon, hvor kravet på underholdsbidrag underveis i permisjonen hovedsakelig hviler, med mindre utdanningen gjennomføres i deltidsstilling og dette godkjennes av utdanningsmyndigheten.

Er underholdsbidraget skattepliktig?

Skatteplikten for underholdsbidrag avhenger av den rettslige utformingen. I de fleste tilfeller er underholdsbidrag etter § 19 EStG som inntekt fra ikke-selvstendig arbeid skattepliktig. Det skal dermed innberettes ved lønnsinntektsberegning og føres opp i selvangivelsen. Tillegg og biytelser kan også være skattepliktige. Unntak gjelder dersom underholdsbidraget er uttrykkelig skattefritt eller har et spesielt rettslig grunnlag (for eksempel visse ytelser for frivillig arbeid eller stipender). Det anbefales alltid en individuell vurdering med henvisning til gjeldende lov og eventuelt den aktuelle skattemyndighet.

Kan underholdsbidraget kreves tilbake ved brudd på plikter eller avbrudd?

Ja, underholdsbidraget kan kreves tilbake etter gjeldende lovbestemmelser dersom mottakeren forsettlig eller grovt uaktsomt har gitt uriktige opplysninger, har mottatt ytelser uberettiget, eller dersom utdanningen avbrytes og det foreligger bestemte tilbakebetalingsklausuler. Vanligvis iverksettes en forvaltningsprosess før tilbakekreving, der forholdet undersøkes og den berørte får rett til å uttale seg. Tilbakebetalingsbeløpet beregnes ut fra det beløpet som faktisk er mottatt uberettiget, med tillegg av eventuelle renter og gebyrer. Rettsbeskyttelse mot tilbakebetalingsvedtak skjer gjennom klage og eventuelle påfølgende søksmål for forvaltningsdomstolene.