Stasjonsopplæring

Begrep og rettslige grunnlag for stasjonsutdanning

Die Stasjonsutdanning utgjør en sentral del av juristutdannelsen (forberedelsestjenesten for jurister; referendariat) i Tyskland. Den tjener som praktisk forberedelse på arbeid som dommer eller aktor, og gir de nødvendige praktiske ferdighetene innen ulike rettslige yrkesområder. De lovfestede bestemmelsene om stasjonsutdanningen finnes hovedsakelig i den tyske dommerloven (DRiG) samt i de enkelte delstatenes opplæringsforskrifter.

Rettslig rammeverk for stasjonsutdanning

Tysk dommerlov (DRiG)

De grunnleggende bestemmelsene for utdannelsen i den andre fasen finnes i §§ 5 flg. DRiG. DRiG fastsetter at den praktiske utdanningen skal skje etter bestått første juridiske eksamen (tidligere første statseksamen). I henhold til § 5 avsn. 5 DRiG foregår utdanningen hovedsakelig gjennom praktisk arbeid ved domstoler, myndigheter samt andre institusjoner.

Delstatlige forskrifter

Utformingen av stasjonsutdanningen er fastsatt i detalj gjennom delstatenes forskrifter for referendarutdanningen. Disse regulerer oppbygging, gjennomføring, innhold og varighet av de enkelte stasjonene, samt rettigheter og plikter for både elever og veiledere. Til tross for lik nasjonal grunnstruktur, finnes det delstatsspesifikke forskjeller når det gjelder organisering, eksamenskrav og tidsrammer.

Forløp og innhold i stasjonsutdanning

Oppbygning av stasjonsutdanning

Stasjonsutdanningen er vanligvis delt inn i følgende stasjoner:

• Sivilrettsstasjon: Arbeid ved en tingrett eller landrett i sivile saker.
• Strafferettsstasjon: Utdanning hos en påtalemyndighet, senere ofte ved en straffedomstol.
• Forvaltningsstasjon: Praktisk arbeid ved en forvaltningsmyndighet eller forvaltningsdomstol.
• Advokatstasjon: Praktisk erfaring i en advokatpraksis.
• Valgfri stasjon: Fordypningsstasjon i et arbeidsområde valgt ut fra individuelle interesser.

Rekkefølgen av disse stasjonene, deres varighet og de spesifikke opplæringsinnholdene bestemmes av delstatlige bestemmelser.

Plikter og rettigheter under stasjonsutdanningen

Referendarer er under stasjonsutdanningen i et offentligrettslig utdanningsforhold til vedkommende delstat. De er underlagt spesielle tjenesteplikter, særlig krav om regelmessig oppmøte, taushetsplikt, plikt til å påta seg oppdrag i tillatt omfang og lydighetsplikt overfor veileder. Samtidig har de rett på utdanningsstøtte (underholdsbidrag), forsikringsdekning samt deltakelse på introduksjonskurs og arbeidsgrupper.

Utdanningsmål og prestasjonsbevis

Målet med stasjonsutdanningen er å tilegne seg de praktiske kunnskapene, ferdighetene og erfaringene som kreves for senere arbeid som dommer eller statsadvokat (§§ 5 avsn. 1, 5a DRiG). I de enkelte stasjonene skal det utarbeides skriftlige arbeider (saksforedrag, overvåkningsoppgaver, praktiske øvelser). Arbeidsgrupper brukes for å gi supplerende kunnskaper og ferdigheter innen det enkelte rettsområdet.

Eksamensrettslige aspekter ved stasjonsutdanningen

Betydning for den andre juridiske prøven

Stasjonsutdanningen forbereder til den andre juridiske eksamen (tidligere andre statseksamen). Eksamen består av skriftlige prøver, som ofte er hentet fra de praksisnære aktivitetene i de respektive stasjonene, og en muntlig eksamen, som blant annet tar utgangspunkt i erfaringene og kunnskapene fra stasjonsutdanningen.

Eksamensprestasjoner og vurderinger

I løpet av de ulike stasjonene kan det kreves skriftlige opplæringsbevis, som eventuelt inngår i sluttkarakteren. Vurderingen utføres av veiledere eller vurderingskommisjoner, der de aktuelle delstatlige bestemmelsene er avgjørende. Korrekt gjennomføring av stasjonsutdanningen er en forutsetning for å bli godkjent til den andre juridiske prøven.

Særlige rettslige problemstillinger ved stasjonsutdanning

Lik behandling og tilgang

Tildeling av stasjonsplasser skjer etter fastsatte kriterier. Krav på en bestemt opplæringsplass foreligger bare i snevre unntakstilfeller (for eksempel ved alvorlige hardhetstilfeller). Utvelgelsesprosessene til de ansvarlige justismyndighetene er underlagt prinsippet om lik behandling og kan i utgangspunktet prøves rettslig.

Godtgjørelse og forsikring

Referendarer mottar et månedlig underholdsbidrag. Størrelsen fastsettes i det respektive delstatsregelverket. Under stasjonsutdanningen er det normalt lovpålagt ulykkesforsikring samt plikt til helse- og pleieforsikring for referendaren.

Ansvarsforhold

I forbindelse med stasjonsutdanningen gjelder særlige forhold angående offentlig tjenestemannsansvar (§ 839 BGB i.f.m. art. 34 GG). For skader som referendarer forårsaker under opplæringen, er det i mange tilfeller den utdannende delstaten som er ansvarlig, så lenge vilkårene for offentlig tjenestemannsansvar er oppfylt. Sivilrettslig ansvar overfor tredjepart er som regel utelukket, forutsatt at handlingen ble utført som ledd i utøvelsen av offentlig myndighet.

Personvern og taushetsplikt

Referendarer er forpliktet til å overholde personvernbestemmelser og til å bevare taushetsplikten om tjenestelige forhold. Overtredelser kan få konsekvenser etter tjeneste- og strafferett.

Sammendrag

Stasjonsutdanningen utgjør en essensiell, lovregulert del av den praktiske juridiske utdanningen innenfor forberedelsestjenesten i Tyskland. Den preges av et omfattende regelverk på nasjonalt og delstatlig nivå, som fastsetter rammebetingelser, rettigheter og plikter for de lærende, samt vesentlige eksamensrettslige konsekvenser. Gjennom konkret utforming av de enkelte stasjonene og den tilhørende praktiske aktiviteten bidrar referendarer betydelig til å kvalifisere seg for fremtidig juridisk virksomhet i offentlig eller privat rettsliv.

Ofte stilte spørsmål

Hvem har det juridiske ansvaret under stasjonsopplæring på avdeling?

Under stasjonsopplæringen har opplæringsansvarlig det overordnede ansvaret for at opplæringen gjennomføres korrekt i henhold til gjeldende lovbestemmelser, som for eksempel yrkesopplæringsloven (BBiG) eller tilsvarende spesiallover innen helsefagene (f.eks. Pflegeberufegesetz, PflBG). I det daglige arbeidet på avdelingen ligger det umiddelbare tilsynsansvaret oftest hos utdannet fagpersonell, såkalt praksisveileder eller ansvarlig lærer. Likevel forblir hovedansvaret hos rettssubjektet (arbeidsgiveren) til opplæringsstedet, spesielt når det gjelder overholdelse av alle arbeidsrettslige, ansvarsrettslige og personvernsregler. Ansvar for elevene begrenser seg til å utføre tildelte oppgaver innenfor rammen av deres kompetanse og instruksjon. Hvis elever settes til oppgaver utover sin opplæring eller ikke får tilstrekkelig veiledning, har opplæringsansvarlig ansvar ved eventuelle skadetilfeller og kan ikke påberope seg feil fra eleven.

Hvilke rettslige krav stilles til praksisveiledere under stasjonsopplæring?

Praksisveiledere må oppfylle visse rettslige krav for å kunne lede praktisk opplæring. Etter PflBG § 4 og tilhørende opplærings- og eksamensforskrift, må praksisveiledere ha gjennomført en statlig godkjent videreutdanning som praksisveileder og delta regelmessig på etterutdanning, vanligvis årlig med minst 24 timer. De har ansvar for planmessig, forsvarlig og faglig riktig veiledning, og må sørge for at opplæringsinnholdet formidles i samsvar med opplæringsplan og rettslige rammer. Praksisveiledere har dessuten særlige omsorgsplikter, skal dokumentere elevenes opplæringsprogresjon og påse at arbeidsbelastningen følger de lovpålagte kravene. Ved brudd på disse pliktene kan de stilles til ansvar både arbeidsrettslig og yrkesrettslig.

Hvilke rettigheter og plikter har elever under stasjonsopplæring?

Elever har under stasjonsopplæring rett til kvalifisert og strukturert praktisk opplæring i henhold til opplæringsplanen, der innholdet skal formidles i samsvar med gjeldende opplærings- og eksamensforskrifter. De har vernerettigheter etter BBiG eller tilsvarende særregler for helsefag, som for eksempel begrensning av daglig og ukentlig arbeidstid, rett til faste pauser og fridager. Til gjengjeld plikter de å utføre tildelte oppgaver ut fra sitt kompetansenivå, overholde relevante rutiner og hygieneregler, og medvirke i virksomheten dersom dette er nødvendig for å nå opplæringsmålene. Brudd på plikter kan medføre arbeidsrettslige konsekvenser, og for mindreårige elever gjelder bestemmelser om vern av unge arbeidstakere (JArbSchG) med forrang.

I hvilken grad er eleven ansvarlig ved skadetilfelle under stasjonsopplæring?

Elevens ansvar under stasjonsopplæring er lovmessig begrenset. I utgangspunktet gjelder prinsippene for arbeidstakeransvar, slik at elever kan holdes ansvarlig for uaktsomhet eller forsett innenfor rammen av sin opplæring. Det må likevel vurderes om handlingen lå innenfor tillatt instruksjon og forventet kunnskapsnivå. Dersom et skadetilfelle skyldes manglende veiledning, feil arbeidsutstyr eller utilstrekkelig tilsyn, vil vanligvis opplæringsansvarlig eller dennes forsikring være ansvarlig. Ved grov uaktsomhet eller forsettlig skade er eleven personlig ansvarlig, men kun dersom det påviselig er gitt tilstrekkelig opplæring og informasjon om oppgaven. Mindreårige elever har særlig vern, fordi tilsynsplikten her er skjerpet og det personlige ansvaret mer begrenset.

Hvilke dokumentasjonsplikter gjelder under stasjonsopplæring?

Det er juridisk pålagt å føre opplæringsdokumentasjon (loggbok, opplæringsbevis) i henhold til BBiG, som regelmessig skal kontrolleres og signeres av praksisveileder. I helsefagene pålegges også å føre og vedlikeholde individuell opplæringsdokumentasjon som dekker hele den praktiske opplæringen. Denne dokumentasjonen brukes som bevis for at innhold fastsatt i opplæringsplanen er gjennomgått og lært, og kan være grunnlag ved praktisk avsluttende eksamen. I tillegg gjelder omfattende dokumentasjonsplikter for aktiviteter med betydning for ansvar eller personvern, som for eksempel pasientbehandling. Mangelfull dokumentasjon kan føre til at eleven ikke får ta avsluttende eksamen.

Når kan stasjonsopplæring avbrytes eller avsluttes?

Stasjonsopplæring kan avbrytes av rettslige årsaker, f.eks. ved sykdom (mot legeerklæring), svangerskap (i henhold til svangerskapslovgivning), ulykke, verne- eller sivil tjeneste, eller av tvingende personlige grunner. En lengre avbrudd (mer enn en tidel av opplæringstiden) kan medføre at opplæringstiden må forlenges for å ta igjen tapt innhold. Avslutning av opplæringen er særlig mulig med oppsigelse av opplæringsforholdet. Det rettslige grunnlaget finnes i § 22 BBiG eller spesiallov for yrkesgruppen. I prøvetiden kan det sies opp umiddelbart uten grunn, deretter kun med saklig grunn og varsel. Opplæringsstedet er forpliktet til å oppfylle lovpålagte meldeplikter overfor fagorgan eller skole.

Hvilke regler gjelder for arbeidstid og pauser under stasjonsopplæring?

For elever gjelder arbeidsrettslige rammer i BBiG samt, spesielt for mindreårige, bestemmelsene i lov om beskyttelse av unge arbeidstakere (JArbSchG). Daglig arbeidstid skal da ikke overstige åtte timer, med unntak av tariffmessige eller bedriftsinterne særregler. Maksimal ukentlig arbeidstid er 40 henholdsvis 48 timer (for voksne). Pausebestemmelsene gir minimum 30 minutters pause ved over seks timers arbeidstid; for ungdom skal minst 30 minutters pause gis etter 4,5 timer. Skift-, natt- og helgearbeid er for mindreårige bare tillatt i unntakstilfeller og under strenge lovregler. Overholdelse av disse bestemmelsene er pålagt, og følges opp av tilsynsmyndighetene. Brudd kan straffes og gi gebyr.