Begrepsforklaring og rettslig rammeverk for søknad til advokatpraksisperioden
Die Søknad om advokatpraksisperioden betegner den formelle prosessen der rettsreferendarer under sin forberedelsestjeneste søker og søker på en opplæringsplass for den såkalte advokatpraksisperioden. Advokatpraksisperioden er en obligatorisk del av rettsreferendariatet i Tyskland, og skal gi praktisk opplæring i et advokatfirma, en juridisk avdeling i et selskap, eller andre godkjente opplæringssteder. De rettslige grunnlagene og kravene i forbindelse med søknad om advokatpraksisperioden er særlig regulert i de enkelte delstaters lover om juridisk utdanning (JAG) og utdanningsforskrifter.
Rettslig grunnlag for advokatpraksisperioden
Lovmessig grunnlag
Advokatpraksisperioden er regulert i § 35 Deutsches Richtergesetz (DRiG) samt i de respektive rettsreferendariatforskriftene til de enkelte tyske delstatene. De konkrete retningslinjene for søknad, frister og gjennomføring av opplæringsperioden kan variere avhengig av delstat.
Ifølge § 35 avsn. 3 DRiG skal forberedelsestjenesten inneholde en advokatpraksisperiode med en varighet på vanligvis ni måneder. I denne perioden skal referendarene tilegne seg praktiske kunnskaper og ferdigheter for senere utøvelse av advokatyrket.
Opplæringsinnhold i advokatpraksisperioden
I løpet av advokatpraksisperioden får referendarene veiledning av en autorisert instruktør. Opplæringen omfatter vanligvis:
- Oppfølging av klienter
- Deltakelse i rettssaker
- Utarbeidelse av prosesskrifter og juridiske betenkninger
- Medvirkning i rådgivning og kontraktsutforming
- Deltakelse i møter og klientsamtaler
Søknadsprosessens gang
Valg av opplæringssted
Referendarer står i utgangspunktet fritt til å velge opplæringssted, så lenge det aktuelle stedet oppfyller kravene i den relevante delstatens utdanningsforskrift og er godkjent for praktisk opplæring. Dette kan være godkjente advokater, men også bestemte offentlige institusjoner eller selskaper med juridisk avdeling, forutsatt at de tilbyr godkjente opplæringsplasser.
Søknadsform og -frister
Søknadsform
Søknaden om advokatpraksisperioden må som regel være skriftlig. Typisk skal søknaden inneholde følgende dokumenter:
- Søknadsbrev
- CV
- Vitnemål (f.eks. første juridiske statseksamen)
- Inskripsjonsbekreftelse for referendariatet
I noen tilfeller kan det kreves ytterligere dokumenter som praksisattester, arbeidsprøver eller anbefalingsbrev. Kravene fremgår først og fremst av opplæringsstedets egne retningslinjer.
Søknadsfrister
Overholdelse av visse frister er nødvendig ettersom advokatpraksisperioden ofte starter direkte etter en annen opplæringsfase. De eksakte fristene fastsettes enten av opplæringsstedet selv eller av den aktuelle delstatens justismyndigheter. Ofte må søknader sendes inn tre til seks måneder før planlagt oppstart.
Utvelgelsesprosess
Mange opplæringssteder har intervjuer eller innkaller til en personlig samtale. Utvelgelseskriterier er i tillegg til eksamenskarakterer ofte søkernes motivasjon, relevant erfaring eller spesielle interesseområder.
Rettigheter og plikter under advokatpraksisperioden
Referendarenes plikter
Under advokatpraksisperioden er referendarene forpliktet til å aktivt følge opplæringsmålene og delta i de tildelte oppgavene. Konkret arbeidstid og tilstedeværelse avtales vanligvis direkte med opplæringsstedet.
Instruktørenes plikter
Instruktørene må sørge for at referendaren får en mangfoldig og praksisnær opplæring. De er forpliktet til å utarbeide en opplæringsplan, gi regelmessig veiledning og dokumentere opplæringsprogresjonen.
Opplæringsattest
Ved avslutningen av advokatpraksisperioden utsteder opplæringsstedet en skriftlig attest på gjennomført opplæring. Denne attesten dokumenterer varighet og innhold av praksisperioden. Attesten er et krav for opptak til videre utdanning og til den andre juridiske statseksamen.
Andre rettslige aspekter og særegenheter
Godtgjørelse
Det er ikke noe lovpålagt krav til godtgjørelse under advokatpraksisperioden. Mange opplæringssteder utbetaler likevel en frivillig godtgjørelse, hvor beløpet varierer fra firma til firma eller selskap. Det foreligger ingen lovfestede krav på honorar.
Særegenheter ved valg av opplæringssted
Det gjelder visse begrensninger for familieforhold eller ved utplassering til opplæringssteder i utlandet. Opplæring i utlandet er mulig under visse forutsetninger, men krever forhåndsgodkjenning fra ansvarlig justismyndighet.
Opplæringsforholdet
Forholdet mellom referendar og opplæringssted er ikke et arbeidsforhold i arbeidsrettslig forstand, men et offentligrettslig opplæringsforhold. Referendaren forblir rettslig og forsikringsmessig tilknyttet det juridiske forberedelsestjenesten i sin delstat.
Avslutning av advokatpraksisperioden og rettslige videreføringer
Ved utløpet av advokatpraksisperioden avsluttes denne utdanningsdelen automatisk. Ytelsene og kunnskapen som er oppnådd, danner grunnlaget for sluttprøven og den påfølgende andre statseksamen. Søknadsprosessen til advokatpraksisperioden utgjør dermed en vesentlig del av juridisk utdanning og er rettslig avgjørende for lykkes med å komme inn og oppnå avansement i juridiske yrker.
Sammendrag
Søknaden om advokatpraksisperioden er en omfattende regulert prosess innenfor rammen av rettsreferendariatet, der hovedfokus er valg og dokumentasjon av en egnet opplæringsplass hos et godkjent opplæringssted. De rettslige kravene til søknadsprosessen, gjennomføringen og utførelsen av perioden er fastsatt i relevante utdanningsforskrifter og lovregler. Overholdelse av alle forskrifter er forutsetningen for å fullføre juridisk utdanning med godt resultat.
Ofte stilte spørsmål
Hvordan velges de opplærende advokatene til advokatpraksisperioden?
Valget av opplærende advokater i advokatpraksisperioden ligger i utgangspunktet hos referendaren selv. I henhold til de relevante juridiske utdanningslovene for de ulike delstatene, forutsettes det uttrykkelig at referendarene tar initiativ selv. Det er et krav at den valgte advokaten er godkjent ved en tysk domstol (§ 9 avsn. 1 DRiG, § 46 BRAO). Godkjenning av den respektive lagmannsretten eller opplæringsmyndigheten er påkrevd, og det kontrolleres regelmessig at opplæreren oppfyller nødvendige faglige og personlige kvalifikasjoner, samt er i stand til å tilby praksisnær opplæring. Det må ikke foreligge utelukkelsesgrunner som familieforhold eller interessekonflikt mellom opplærer og opplært. En tilsvarende opplæringsavtale eller en skriftlig søknad med godkjennelse fra opplæreren må sendes inn i tide før perioden starter. Perioden kan vanligvis gjennomføres hos enkeltadvokater, mindre kontorer, større advokatfirmaer eller juridisk avdeling i et firma (når en av de ansatte juristene er advokat).
Hvilke rettslige krav gjelder for varigheten og strukturen til advokatpraksisperioden?
Varigheten av advokatpraksisperioden er regulert i Deutsches Richtergesetz (DRiG) samt de respektive delstatlige utdanningslovene, og er vanligvis ni måneder. Eksakt tidsperiode og eventuell oppdeling (f.eks. valg- og obligatorisk periode innenfor advokatpraksisperioden) fastsettes gjennom de enkelte delstaters utdannings- og eksamensforskrifter. I mange delstater finnes det mulighet for å gjennomføre deler av perioden fleksibelt på ulike opplæringssteder, dersom dette fremmer opplæringen og bestemte vilkår overholdes. Opplæringsinnholdet følger lovkrav og skal gjøre referendarene godt kjent med både advokatpraksis og rettsprosesser. Opplæringen dokumenteres gjennom opplæringstidsskriv og rapporter som skal bekreftes av opplæreren.
Er det mulig å gjennomføre advokatpraksisperioden i utlandet, og hvilke rettslige betingelser gjelder?
Gjennomføring av advokatpraksisperioden i utlandet er mulig under visse forutsetninger. Hjemmelsgrunnlaget er de respektive delstatenes forskrifter og rundskriv som regulerer utenlandsopphold (§ 5d avsn. 2 DRiG, tilsvarende lokale bestemmelser). Det må sikres at det valgte opplæringsstedet har en advokat med lokal godkjenning i vertslandet, eller en annen sammenlignbar juridisk profesjon, og at opplæringen oppfyller kravene i det tyske rettsreferendariatet. Søknad om godkjenning skal normalt sendes sammen med en detaljert opplæringsbeskrivelse, bekreftelse fra opplæringsstedet og en begrunnelse til den ansvarlige utdanningsmyndigheten. Anerkjennelse av utenlandske praksisperioder skjer ikke automatisk, men etter grundig individuell vurdering. En ikke-tillatt eller ikke-godkjent praksis i utlandet kan føre til at opplæringsperioden ikke blir godkjent.
Hvilke rettigheter og plikter foreligger under advokatpraksisperioden?
Referendarer er underlagt de tjenestemessige pliktene som gjelder for ansatte i prøvetjeneste etter embedsmannsreglementet. De er forpliktet til å utføre de oppgaver som tildeles dem nøye og følge instruksene fra opplæreren, så langt disse er innenfor rammene for den faglige og personlige opplæringen. Pliktene omfatter regelmessig deltakelse i opplæringen, å føre opplæringsdagbok, å utarbeide redegjørelser og oppgaver innen fristen, samt vilje til å delta i tilleggsopplæringstilbud. Referendarer har i advokatpraksisperioden egen forsikring (yrkes- og ulykkesforsikring). Ferie- og sykdomsperioder må meldes inn og dokumenteres i god tid; egenmektig fravær uten godkjenning anses som pliktbrudd.
Under hvilke betingelser kan opplæringsstedet byttes under advokatpraksisperioden?
Bytte av opplæringssted i løpet av advokatpraksisperioden er mulig av viktig grunn etter skriftlig søknad til ansvarlig utdanningsmyndighet. Viktige grunner kan være vesentlig forstyrrelse av opplæringsforholdet, uoverstigelige konflikter mellom referendar og opplærer, eller uforutsette endringer i livssituasjonen (f.eks. flytting, sykdom, nedleggelse av kontoret). Søknaden må redegjøre grundig for grunnene og understøttes med dokumentasjon. Utdanningsmyndigheten vurderer grunnlaget og avgjør etter skjønn. Bytte på grunn av personlige preferanser er som regel ikke tilstrekkelig og kan føre til avslag på søknaden. Anerkjennelse av opplæringstiden og aktiviteter frem til det tidspunktet må avklares særskilt.
Hvilke rettslige krav gjelder angående bierverv under advokatpraksisperioden?
Å ha en bierverv ved siden av advokatpraksisperioden er i utgangspunktet tillatt, men krever forhåndsgodkjenning fra utdanningsmyndigheten. Forutsetningen for godkjenning er at biervervet verken i innhold eller omfang hemmer gjennomføringen av opplærings- og prøverelaterte oppgaver (§ 67 BBG, § 48 BeamtStG jf. relevante delstatsreguleringer). Arbeid som vitenskapelig assistent eller arbeid hos det opplærende kontoret er ofte tillatt, men det må ikke oppstå interessekonflikter eller overlapp med opplæringsinnholdet. Omfang og type bierverv skal meldes inn og godkjennes; brudd kan medføre disiplinærtiltak. Skatte- og trygdemessige konsekvenser må også vurderes.
Hvilke rettslige konsekvenser kan følge av pliktbrudd under advokatpraksisperioden?
Pliktbrudd under advokatpraksisperioden, for eksempel i form av brudd på tjenesteplikter, gjentatt ubegrunnet fravær eller alvorlig brudd på taushetsplikten (§ 43a BRAO), kan få tjenestemessige konsekvenser. Disse kan omfatte alt fra en formell advarsel via redusert underholdsbidrag til tidlig avslutning av referendarforholdet (§ 23 avsn. 3 nr. 2 BeamtStG). Det kan også iverksettes særskilte straffe- eller disiplinærtiltak dersom atferden også utenfor tjenesten setter integriteten til rettsvesenet i fare. Ikke-godkjenning av praksisperioden, samt forsinket adgang til andre juridiske statseksamen kan også bli konsekvensen. Den aktuelle utdanningsmyndigheten er forpliktet til å undersøke saken nøye og gi den det gjelder mulighet til å uttale seg.