Skriftlige eksamener i andre juridiske statseksamen
Begrep og betydning
De skriftlige eksamenene i andre juridiske statseksamen, også kalt assessoreksamen eller andre statseksamen, er en sentral del av den andre juridiske statlige prøven i Tyskland. De utgjør sammen med den muntlige prøven en av hovedkomponentene i eksamensprosedyren for å oppnå dommerkompetanse og er forutsetning for adgang til en rekke juridiske yrker. De skriftlige prestasjonene tjener til å fastslå i hvilken grad kandidatene besitter de nødvendige kunnskaper, ferdigheter og evner for å utøve kvalifisert juridisk virksomhet.
Rettslige grunnlag
Lovreguleringer
Gjennomføringen og utformingen av de skriftlige eksamenene i andre statseksamen er regulert i den tyske dommerloven (DRiG), i de respektive delstatenes lover om juridisk utdanning (JAG) samt i tilhørende forskrifter om eksamensvesenet. Følgende oversikt gir et eksempel på rammene, som har likhetstrekk på tvers av delstatene, men kan variere i detaljene.
Formål og funksjon
De skriftlige eksamenene har som mål å dokumentere evnen til selvstendig behandling av omfattende og praksisnære saker fra ulike rettsområder. I tillegg til det faglige korrekte legges det spesielt vekt på metodisk fremgangsmåte, praktisk gjennomførbarhet av løsningene og ivaretakelse av prosessuelle krav.
Oppbygning og gjennomføring
Antall og fordeling av eksamener
Avhengig av delstat varierer antall eksamener i den andre juridiske statseksamen. Vanligvis må det skrives åtte til ti eksamener innenfor en fastsatt periode (ofte to uker). Innholdsmessig fordeler de seg typisk på følgende rettsområder:
- Sivilrett: omtrent fire til fem eksamener,
- Strafferett: én til to eksamener,
- Offentlig rett: to til tre eksamener,
- Valgfag: én eksamen, avhengig av valgt fordypning.
Form og omfang
Eksamensoppgavene utformes for det meste som fullstendige utkast til rettslige avgjørelser, dommer, kjennelser, stevninger eller tiltaler. Arbeidene har vanligvis en varighet på fem til åtte timer per eksamen. Oppgaven krever en saksbasert løsning ut fra en omfattende beskrivelse som inneholder prosessuelle og materiellrettslige problemstillinger.
Eksamenssteder og gjennomføring
Eksamensoppgavene skrives under tilsyn i utvalgte eksamenslokaler, hvor bruk av hjelpemidler (i form av tillatte lovtekster og kommentarer uten notater) reguleres etter delstatens rett. Eksamensvaktene påser at reglementet etterleves, spesielt hva gjelder likebehandling og upartiskhet.
Vurderingskriterier og sensur
Vurderingskriterier
Vurdering av de skriftlige prestasjonene skjer etter en fastsatt karakterskala som er i stor grad ensartet på landsbasis. De avgjørende kriteriene er:
- Faglig korrekt løsning,
- Fullstendig behandling av oppgaven,
- Systematisk og metodisk argumentasjon,
- Juridisk uttrykksevne,
- Praktisk gjennomførbarhet,
- Formell korrekthet og struktur.
Hovedvekten legges på en praksisnær løsning og korrekt vektlegging av juridiske problemstillinger ut fra den valgte argumentasjonslinjen.
Korrekturprosedyre
Eksamenene vurderes som regel av to uavhengige sensorer. Ved store avvik i karaktersettingen tilkalles en tredje sensor. Karaktene settes i et system med 18 poeng, hvor en viss minimumsscore må oppnås for å bestå den skriftlige prøven.
Rettighetsmidler og klageadgang
Det finnes rettslige muligheter for å klage på vurderingen av de skriftlige prestasjonene etter reglene i forvaltningsprosessloven (VwGO). Klage eller søksmål kan særlig begrunnes med vurderingsfeil, prosessuelle feil eller andre juridiske mangler av betydning. Den rettslige prøvingen er imidlertid begrenset til vurderingsfeil som ligger utenfor sensorens skjønnsgrunnlag.
Betydning i eksamensprosedyren
Resultatene fra de skriftlige eksamenene har særlig høy vekt i den andre juridiske statseksamen. De utgjør en stor del av sluttkarakteren og er forutsetning for å få delta i muntlig prøve. Ikke-bestått skriftlig eksamen fører vanligvis til utelukkelse fra videre deltakelse i eksamen.
Forberedelse og betydning for karrieren
Forberedelsen til de skriftlige eksamenene er særlig viktig, fordi advokat-, dommer- og forvaltningspraksis blir testet i den andre statseksamen. Bestått eksamen er ikke bare forutsetning for innføring i listen over rettshåndhevere i delstatene, men også adgangskrav til en rekke juridiske yrker i Tyskland.
Merk: Den konkrete utformingen og forutsetningene kan variere mellom delstatene. For bindende opplysninger gjelder de respektive delstatlige bestemmelser og kunngjøringer fra ansvarlige eksamensmyndigheter.
Ofte stilte spørsmål
Hvilke rettslige rammebetingelser gjelder for gjennomføring av skriftlige eksamener i andre statseksamen?
Gjennomføring av skriftlige eksamener i andre statseksamen er underlagt strenge rettslige krav som hovedsakelig følger av den aktuelle delstatens justisprøveforskrift (LJPA), justisutdanningslover og generelle administrative forskrifter. Disse reglene omfatter blant annet bestemmelser om antall og type eksamener, deres varighet, tilsyn, adgang og grunnlag for utestengelse, hjelpemidler samt håndtering av forsøk på fusk. Regler om adgang til prøven, krav til eksamenslokale og vilkår (f.eks. universell utforming, forlengede frister ved behov for kompensasjon), samt frister for gjennomføring og mulighet for gjentakelse, er eksplisitt regulert og underlegges regelmessig også domstolskontroll. Det finnes dessuten rettssikre bestemmelser om vern av personopplysninger og anonymisering av besvarelser.
Hvilke rettigheter har eksamenskandidater med tanke på rettferdiggjøring i skriftlige eksamener?
Kandidater har etter likestillings- og diskrimineringslovgivning (AGG) og tilsvarende bestemmelser i delstatlige justisutdanningslover et rettslig beskyttet krav på rimelig kompensasjon ved fysiske eller helsemessige begrensninger. Det kan omfatte forlengelse av arbeidstid, tekniske hjelpemidler eller individuelt tilpassede plasser. Søknad må leveres i tide med tilhørende dokumentasjon. Vedtak fattes av eksamensmyndigheten etter skjønn, der tiltaket må være egnet, nødvendig og forholdsmessig uten at det senker kravene til prøven. Slike avgjørelser kan etterprøves rettslig – også i midlertidig prosedyre.
Hvordan er regelverket rundt forsøk på juks eller ordensbrudd under eksamen?
Fremgangsmåten ved forsøk på juks eller ordensbrudd fremgår av gjeldende eksamensforskrifter og generelle forvaltningslovregler. Kandidater som jukser eller forstyrrer prøven kan utestenges fra videre deltakelse. Arbeidet kan – avhengig av overtredelsens alvor – helt eller delvis gis null poeng. Utestengelse eller annullering av prøve er et belastende forvaltningsvedtak som kan påklages gjennom forvaltningsklage eller søksmål. Eksamensmyndigheten må begrunne vedtaket grundig og gi kandidaten rett til å uttale seg.
Hvilke juridiske aspekter må tas i betraktning ved vurdering og sensur av de skriftlige eksamensprøvene?
Vurdering av eksamenene må skje etter objektive, transparente og etterprøvbare kriterier, slik det følger av delstatsrettslige opplæringsforskrifter og relevant rettspraksis. Sensorene har plikt til å begrunne vurderingen og overholde forventningsrammen. Ubegrunnede vurderingsavvik, vurderingsfeil eller prosessuelle feil (for eksempel inhabilitet) kan påklages. Kandidatene har rett til å få innsyn i sine dokumenter for å kontrollere eventuelle feil, og om nødvendig benytte klage- eller søksmål vedrørende vurderingen.
Hvilke oppbevaringsfrister og personvernregler gjelder for eksamensbesvarelser?
For oppbevaring og behandling av eksamensbesvarelser og personopplysninger om kandidatene gjelder strenge regler basert på delstatlige arkiv- og personvernlovgivning samt EUs personvernforordning (GDPR). Eksamenspapirer oppbevares i en viss, oftest i delstatsprøvereglementene fastsatt periode (vanligvis mellom 3 og 5 år). I denne perioden har kandidaten innsynsrett så lenge det ikke foreligger gyldig grunn til unntak. Etter periodens utløp skal besvarelsene destrueres i henhold til regelverket.
Hvilke regler gjelder for adgang til de skriftlige eksamensprøvene?
Adgang til de skriftlige eksamensprøvene reguleres i delstatenes justisutdanningslover og prøvereglementer. Hovedkravene er fullført juridisk praksistjeneste og rettidig, korrekt innlevert påmeldingsdokumentasjon. Eksamensmyndigheten sjekker dessuten om det foreligger gyldige fraværsgrunner eller hindringer, som sykdom (ved attest) eller svangerskap, som hjemler adgang eller utsettelse. Vedtak om adgang er forvaltningsvedtak og kan prøves rettslig.