Begrep og rettslig rammeverk for selvstendig virksomhet etter andre eksamen
Die Selvstendig virksomhet etter andre juridiske statseksamen betegner i juridisk sammenheng den yrkesaktivitet som personer med bestått andre juridiske statseksamen (assessor-eksamen) utøver selvstendig, for egen regning og risiko, uten å være bundet av et fast arbeidsforhold. I Tyskland markerer andre statseksamen slutten på den vanlige juridiske utdannelsen og åpner for muligheten til å ta opp selvstendig rettslig rådgivende eller dømmende virksomhet, særlig som Rechtsanwalt, notar eller i andre frie yrker.
Forutsetninger for selvstendig virksomhet etter andre eksamen
Fullføring av andre statseksamen
Det vesentlige formelle kravet er bestått assessor-eksamen. Først med tittelen «volljurist» gis adgang til selvstendig yrkesutøvelse. Vitnemålet som bekrefter bestått eksamen må som regel fremlegges ved registrering eller opptaksprosedyrer.
Opptaksvilkår til selvstendig virksomhet
Oppstart av selvstendig yrkesutøvelse innen juss krever formell godkjenning, for eksempel som Rechtsanwalt eller notar. I tillegg til avsluttet utdanning må flere forutsetninger være oppfylt, for eksempel:
- Personlig pålitelighet og egnethet i henhold til relevante lover (f.eks. Bundesrechtsanwaltsordnung)
- Dokumentasjon på yrkesansvarsforsikring
- Ingen straffe- eller yrkesrettslige hindre
Ytterligere juridiske forutsetninger
Avhengig av yrke kan det også stilles spesielle krav til kontorsted, organisering, overholdelse av yrkesregler, aksept av oppdrag og taushetsplikt.
Former for selvstendig virksomhet etter andre eksamen
Juridisk rådgivning
En av de klassiske alternativene er å starte eget kontor som Rechtsanwalt. Arbeidet utføres selvstendig med overholdelse av yrkesregler.
Notarvirksomhet
Med andre eksamen kan man – etter vellykket søknad og opptaksprosess – også bli utnevnt til notar. Også her foreligger selvstendig virksomhet i juridisk forstand.
Selvstendig virksomhet i andre juridiske yrker
I tillegg til de nevnte yrkesgruppene er også konsulent-, sakkyndig- eller mekleroppgaver mulige som selvstendig virksomhet etter andre statseksamen, så lenge det ikke finnes lovmessige forbud.
Juridiske plikter og ansvar
Eget ansvar og erstatningsansvar
Selvstendige etter andre eksamen handler for egen regning og bærer all forretningsmessig risiko. De er personlig ansvarlige for eventuelle pliktbrudd i oppdragsforhold eller for feil ved tjeneste- eller arbeidsytelser, uavhengig av valgt selskapsform.
Yrkesrett og taushetsplikt
Yrkesutøvelsen til selvstendige juridiske tjenesteytere er underlagt strenge lovpålagte krav, spesielt når det gjelder taushetsplikt, forbud mot representasjon av motstridende interesser, og krav til særlig aktsomhet ved overtagelse av oppdrag.
Sosialforsikringsrettslig status
Selvstendige er normalt selv ansvarlige for sin sosiale trygghet. Dette omfatter særlig medlemskap i en forsørgelsesordning (f.eks. advokatenes pensjonskasse) eller eventuelt innmelding i lovbestemt eller privat syke- og pensjonsforsikring. Det foreligger i mange tilfeller ingen plikt til medlemskap i den lovfestede folketrygden.
Selskapsrettslige og skattemessige forhold
Tillatte selskapsformer
Det er mulig å praktisere som enkeltperson eller etablere selskap, partnerskap eller andelslag etter andre eksamen. Hver selskapsform må oppfylle relevante handels- og yrkesrettslige krav.
Skatterettslige plikter
Selvstendig næringsdrivende er underlagt inntektsbeskatning (inntektsskatt, eventuelt selskapsskatt og næringsskatt for enkelte selskapsformer), samt plikt til rapportering og innbetaling av merverdiavgift dersom de lovfestede inntektsgrensene overskrides.
Registrering og oppstart av selvstendig virksomhet
Melde- og varslingsplikter
Oppstart av selvstendig virksomhet etter andre eksamen må meldes til flere instanser, særlig:
- Skattekontor: For skattemessig registrering
- Kompetente faglige organer (f.eks. for innskrivning i pensjonskassen)
- Næringskontor, dersom virksomheten ikke regnes som et fritt yrke
Nødvendige forsikringer
Før virksomheten starter må det dokumenteres tilstrekkelig yrkesansvarsforsikring. Krav til minstesum avhenger av type virksomhet og selskapsstruktur.
Avslutning av selvstendig virksomhet
Utmelding og rettslige konsekvenser
Ved opphør av selvstendig virksomhet gjelder ulike utmeldingsplikter overfor myndigheter og institusjoner (skattekontor, trygdeordning, fagregister). Unnlatelse av dette kan føre til negative skattemessige og trygderettslige konsekvenser.
Etteransvar og ansvar etter avslutning
For allerede påtatte oppdrag eller inngåtte avtaler gjelder det også etter opphør av yrkesutøvelsen en etteransvar for eventuelle pliktbrudd. Varigheten av etteransvaret bestemmes av lovfestede foreldelsesfrister.
Konklusjon og oppsummering
Die Selvstendighet etter andre eksamen preget av en rekke juridiske rammebetingelser. Særlig kreves bestått assessor-eksamen samt overholdelse av yrkesrettslige, skatte- og sosialforsikringsmessige plikter. Egenansvar i yrkesutøvelsen krever inngående kjennskap til yrkes-, selskaps- og erstatningsrett. Særlige avtalemessige, erstatningsrettslige og organisatoriske krav regulerer sikker omgang med oppdragsforhold og fagmessig yrkesutøvelse. Ved å følge disse reglene kan risiko minimeres og grunnlaget for en vellykket selvstendig yrkesutøvelse etter andre statseksamen legges.
Ofte stilte spørsmål
Hvilke yrkesrettslige vilkår må være oppfylt for selvstendig virksomhet etter andre eksamen?
Etter andre juridiske statseksamen må man først bli tatt opp i Advokatforeningen i henhold til § 4 BRAO for å kunne arbeide selvstendig som Rechtsanwalt. Dette krever søknad, inklusive dokumentasjon på bestått eksamen og nødvendig yrkesansvarsforsikring i henhold til § 51 BRAO. Eget kontor eller etablering av selskap krever i tillegg overholdelse av yrkesrettslige regler om kontorsted (§ 27 BRAO) og kollektive former (§§ 59a ff. BRAO). Innføring i advokatregisteret og eventuelt i partnerskapsregisteret er nødvendig avhengig av selskapsformen. For annen selvstendig juridisk virksomhet, for eksempel som bedriftsjurist, gjelder lovbestemmelsene for rettslige tjenester (§§ 1 ff. RDG), spesielt hvis det ikke foreligger advokatbevilling.
Hvilke regler gjelder for plikt til yrkesansvarsforsikring?
I henhold til § 51 BRAO plikter enhver selvstendig Rechtsanwalt å tegne en yrkesansvarsforsikring med minsteforsikringssum på 250 000 € per forsikringstilfelle, som må opprettholdes under hele godkjenningsperioden. Dette må dokumenteres overfor den kompetente advokatforeningen. Arbeid uten tilstrekkelig forsikring kan føre til tilbakekalling av godkjenningen (§ 14 Abs. 2 Nr. 9 BRAO). Ved valg av forsikringsselskap må det sikres at selskapet har tillatelse fra Bundesanstalt für Finanzdienstleistungsaufsicht (BaFin). Forsikringen må dekke alle typiske ansvarsrisikoer forbundet med advokatvirksomhet, og spesielle avtaler kan være nødvendig for spesielle oppgaver.
Hvilke meldeplikter overfor myndighetene foreligger ved oppstart av selvstendig virksomhet?
Ved oppstart av selvstendig virksomhet foreligger meldeplikt overfor flere myndigheter. Først må oppstart av selvstendig virksomhet meldes til det relevante skattekontoret for å motta et organisasjonsnummer og eventuelt melde merverdiavgift (§§ 18, 138 AO). Oppstart av advokatkontor må meldes til advokatforeningen, der det også foreligger varslingsplikt ved flytting eller endringer i yrkesutøvelsen (§ 27 BRAO). Avhengig av selskapsform kan meldinger til foretaksregisteret (spesielt for partnerskap eller GmbH) eller til kompetent domstol være nødvendig.
Hvilke yrkesrettslige begrensninger gjelder for markedsføring?
Advokaters markedsføring er underlagt krav om saklighet og sannferdighet i henhold til § 43b BRAO og § 6 BORA. Reklame skal ikke være rettet mot å skaffe enkeltoppdrag og må ikke inneholde villedende eller sammenlignende påstander. BORA gir detaljerte regler, særlig for form og innhold: opplysninger om spesialiseringer, fagområder og kvalifikasjoner må svare til faktiske forhold. Elektronisk markedsføring er i tillegg underlagt personvernbestemmelser (GDPR, § 7 UWG). Brudd på reklamereglene kan føre til advarsler eller yrkesforbud.
Hvilke sosialforsikringsrettslige forhold må man være oppmerksom på?
Selvstendige Rechtsanwälte er ikke underlagt lovpålagt pensjonsforsikring, men må være medlem i det respektive advokatpensjonsfondet. Plikt til innbetaling avhenger av vedtektene til pensjonsfondet og beregnes ut fra inntekt. Sykdoms- og pleieforsikring må tegnes på eget initiativ, med valgfrihet mellom lovbestemt og privat forsikring. Det finnes ingen lovpålagte forsikringer for sykdom, arbeidsuførhet eller arbeidsløshet, og privat forsikring bør derfor seriøst vurderes og anbefales yrkesetisk.
Hvilke skattemessige forpliktelser oppstår ved selvstendig virksomhet?
Selvstendig virksomhet som advokat regnes som et fritt yrke etter § 18 EStG og krever årlig innlevering av selvangivelse. Det må føres inntektsoversikt (§ 4 Abs. 3 EStG) så lenge det ikke drives næringsvirksomhet. Dersom visse omsetningsgrenser overskrides (i dag 22 000 € året før, 50 000 € inneværende år), må det beregnes og innberettes merverdiavgift jevnlig (§ 19 UStG – småbedriftsregel). Det kan også bli aktuelt med forskuddsskatt på inntektsskatt og eventuelt næringsskatt (unntaksvis, for eksempel advokat-GmbH). Skattekontoret fastsetter frister og formkrav, og ved manglende overholdelse truer skattemessige sanksjoner.