Begrep og rettslig klassifisering av bedriftsstasjon i konsern
Die Bedriftsstasjon i konsern er et begrep som brukes i sammenheng med organisasjon, struktur og de rettslige forholdene mellom de ulike leddene i et konsern. Det beskriver en organisatorisk og ofte driftsrelatert enhet som rettslig sett er å skille fra morselskapet og de øvrige konsernselskapene, men som likevel er underlagt konsernets totalstruktur. Bedriftsstasjonen er ofte ingen selvstendig juridisk person, men del av en juridisk enhet innen konsernet.
Denne definisjonen og rettslige behandlingen er spesielt relevant i forbindelse med tolkning av konsernrettslige bestemmelser og har betydning innen selskapsrett, arbeidsrett, skatterett samt tilsyns- og medbestemmelsesrett.
Struktur og fremtredelsesformer for bedriftsstasjon i konsern
Forretningsmessig og organisatorisk avgrensning
Bedriftsstasjoner i konsern viser seg som avgrensede organisatoriske enheter innen en større juridisk person (f.eks. bedrift, avdeling, filial) eller som selvstendige, økonomiske delområder som er tilknyttet et bestemt formål eller forretningsområde. De er som regel direkte underlagt ledelsen eller et mellomliggende selskap.
Rettslig status
Rettslig sett har bedriftsstasjoner som regel ikke egen rettsevne. De utgjør deler av et selvstendig selskap, men kan likevel være økonomisk og faktisk avgrensbare og organisatorisk i stor grad selvstendige. Deres rettslige klassifisering skiller seg vesentlig fra datterselskaper, som er egne juridiske personer. Bedriftsstasjoner er dermed delformue eller delvirksomhet innenfor en juridisk enhet, f.eks. et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap i konsernsammenheng.
Rettslige aspekter ved bedriftsstasjon i konsern
1. Selskapsrettslig betydning
a. Konsernrettslig integrasjon
I tysk konsernrett etter §§ 18 flg. Aktiengesetz (AktG) skilles det mellom ulike interne enheter. Bedriftsstasjoner er, i motsetning til datterselskaper, ikke rettslig selvstendige selskaper, men organisasjonsstrukturer innenfor én eller flere juridiske personer. Likevel kan de utgjøre egne interne organisatoriske enheter, avdelinger, fabrikker eller filialer.
b. Reglene om ansvar
Bedriftsstasjonen har ikke eget utadrettet ansvar; det er alltid det selskapet den tilhører som er ansvarlig, både internt og eksternt overfor tredjeparter. Likevel kan interne plikter og instruksjonsrettigheter innen konsernet også gjøres gjeldende overfor ledere og ansatte i bedriftsstasjonen.
2. Arbeidsrettslige implikasjoner
a. Tildeling av ansatte
Arbeidsrettslig er ansatte ved en bedriftsstasjon i utgangspunktet ansatte hos den juridiske personen stasjonen er tilknyttet. Tilhørighet til virksomheten, medbestemmelsesrettigheter (f.eks. etter arbeidsmiljøloven), oppsigelsesfrister og sosiale planer fastsettes etter denne tilknytningen. Bedriftsstasjoner kan likevel etablere bedriftsutvalg (ved riktig størrelse etter § 1 BetrVG) og omfattes særskilt ved virksomhetsoverdragelse etter § 613a BGB.
b. Medbestemmelsesrett
Med hensyn til bedriftsmedbestemmelse er det avgjørende hvordan bedriftsstasjoner rettslig vurderes som selvstendige eller felles drevne virksomheter innen konsernet. Dette har betydning for oppnevning og sammensetning av bedriftsutvalg, samt valg av arbeidstakerrepresentanter til styret.
3. Skatterettslige forhold
a. Driftsstedsbegrepet
Skatterettslig er bedriftsstasjonen relevant i sammenheng med driftsstedsbegrepet etter § 12 Abgabenordnung (AO). For inntektsskatt kan en bedriftsstasjon anses som konsernets eller det aktuelle selskapets driftssted dersom den har en fast forretningsadresse som brukes til utøvelse av næringsvirksomhet. Dette påvirker resultatberegning og inntektsfordeling i konsernet.
b. Konserninterne priser
Når bedriftsstasjoner opererer internasjonalt, blir spørsmål om korrekt fastsettelse og dokumentasjon av internpriser relevant. Disse må oppfylle kravene i utenlandsskatteloven og OECDs retningslinjer for internprising, særlig for transaksjoner med andre konsernenheter i ulike land.
4. Tilsynsrett og regulering
I tilsynsmessig sammenheng, særlig for banker og forsikringsselskaper, er bedriftsstasjonen i konsernet viktig for vurdering av risikofordeling og tilsynsmessig organisasjon. Den kan tas med i vurderingen av kontroll- og rapporteringsplikter.
Forskjell fra andre interne enheter i konsern
Bedriftsstasjonen kan ikke likestilles med et rettslig selvstendig datterselskap eller et rettslig uselvstendig driftssted. Den skiller seg ut ved:
- Manglende selvstendighet som juridisk person
- Begrenset ekstern virkning
- Manglende eget ansvarsfond
- Full rettslig integrering i morselskapet eller konsernspissen
Særtrekk og avgrensningskriterier
Funksjonell avgrensning
Begrepet bedriftsstasjon er i hovedsak å se på funksjonelt: Det er vanligvis snakk om en produkt-, markeds- eller oppgaveorientert enhet innen konsernet uten å være løsrevet fra totalorganisasjonen.
Typiske eksempler
- Representasjonskontorer, servicesentre eller produksjonsanlegg
- Internasjonale filialer som organisatorisk, men ikke rettslig, er selvstendige
- Salgs- og logistikk-sentre i utlandet som ikke finnes som selvstendige datterselskaper
Relevans for konsernstruktur og -styring
Presis definisjon og rettslig behandling av bedriftsstasjon er avgjørende for ansvarsfordeling, ansvarsspørsmål, risikostyring, etterlevelse og skatteoptimalisering i multinasjonale konsern. Særlig i matrise- og divisjonsorganisasjoner har rettslig kvalifisering av bedriftsstasjonen en sentral rolle i utforming av interne styrings- og kontrollsystemer.
Litteratur og videre lesning
- Lovgrunnlag: §§ 18 ff. AktG, § 12 AO, Betriebsverfassungsgesetz, Mitbestimmungsgesetz
- Faglitteratur: Grunnbøker innen selskapsrett, konsernrett og arbeidsrett
- Forvaltningsforskrifter: BMF-skriv om driftssteder; retningslinjer fra Bundesanstalt für Finanzdienstleistungsaufsicht (BaFin)
Konklusjon
Bedriftsstasjonen i konsern utgjør et viktig element i konsernorganisasjonen som berører flere rettsområder. Den er verken identisk med datterselskap eller med selvstendig driftssted, men utgjør en organisatorisk enhet innen en eksisterende juridisk person. Rettslig analyse har betydning for ansvar, arbeidsforhold, skatt og tilsyn, og påvirker konsern- og styringsstrukturen vesentlig. Riktig klassifisering bidrar til rettssikkerhet i konsernledelsen og for etterlevelse av eksterne krav.
Ofte stilte spørsmål
1. Hvilke juridiske krav må være oppfylt for å tildele en bedriftsstasjon innen et konsern?
Tildeling av en bedriftsstasjon innen et konsern forutsetter at de rettslige rammene, særlig med hensyn til arbeidsrett, medbestemmelsesrett og eventuelle tariffbestemmelser, overholdes. Det må først vurderes om eksisterende arbeidsavtaler åpner for overføring eller tildeling til en annen konsernenhet eller stasjon, for eksempel hva gjelder formuleringen av arbeidssted eller oppgavespesifikasjon. I henhold til virksomhetsmedbestemmelsesretten skal bedriftsutvalget etter § 99 BetrVG normalt involveres i individuelle tiltak som overføringer. I tillegg må man ta hensyn til individuelle og kollektive beskyttelsesklausuler mot overføring, samt til medbestemmelsesretten etter § 102 BetrVG ved ordinære oppsigelser dersom overføringen innebærer opphør av det opprinnelige arbeidsforholdet. Ved utenlandsoppdrag gjelder flere nasjonale og internasjonale arbeidsrettslige regler samt skatte- og trygdemessige forhold, slik som A1-sertifikatprosedyren ved utsendelse innen EU. Samtykkeforbehold fra for eksempel NAV eller andre myndigheter må også respekteres ved arbeidspliktige ansatte. I tillegg skal konserninterne regler for personvern kontrolleres ved overføring av personopplysninger mellom konsernselskaper i henhold til GDPR.
2. Hvilke arbeidsrettslige risikoer finnes ved en intern overføring til en annen bedriftsstasjon i konsernet?
Ved intern overføring i konsernet oppstår flere arbeidsrettslige risikoer. For det første kan en ensidig overføring uten kontraktsgrunnlag utgjøre en ulovlig endring av arbeidsavtalen og derfor være ugyldig eller til og med regnes som en oppsigelse dersom en endringsoppsigelse etter § 2 KSchG ikke utføres korrekt. Det finnes en risiko for at arbeidstakeren motsetter seg tiltaket og reiser sak for videre jobb på opprinnelig arbeidssted. Dersom overføringen innebærer negative endringer i arbeidsvilkår, som lønnsreduksjon, reisevei eller sosiale ytelser, kan disse endringene også angripes rettslig. Manglende involvering av bedriftsutvalget kan etter § 99 Abs. 1 BetrVG føre til ugyldighet for overføringstiltaket. Også prinsippet om lik behandling eller AGG kan bli berørt hvis enkelte grupper favoriseres eller diskrimineres. Til sist kan det oppstå arbeidsrettslige konflikter om gyldighet og rimelighet av overføringen, med fare for kostnader og omdømmeskade.
3. Hvordan påvirker tildelingen av en bedriftsstasjon den eksisterende arbeidsavtalen?
Tildeling til en annen bedriftsstasjon i konsernet kan – avhengig av hvordan arbeidsavtalen er utformet – skje som en overføring innen samme selskap, som en intern konserndelegasjon eller som bytte av kontraktsarbeidsgiver. Dersom arbeidskontrakten er tilstrekkelig fleksibel, åpner den for tildeling til ulike arbeidssteder eller avdelinger uten at kontrakten må endres. I mange tilfeller krever imidlertid fast tildeling til en annen konsernenhet en avtaleendring, eventuelt i forbindelse med virksomhetsoverdragelse etter § 613a BGB. Her beholder ansatte visse rettigheter og beskyttelsesbestemmelser, for eksempel fortsatt anvendelse av kollektive avtaler. Ved bare midlertidig delegasjon består vanligvis arbeidsavtalen, men rolle, oppgaver og tilbakeføringsmuligheter må defineres tydelig – også for å avklare status (f.eks. tilhørighet, instruksjonsmyndighet). Endringer i vesentlige kontraktsvilkår – f.eks. lønn, arbeidstid eller sosiale rettigheter – krever uttrykkelig avtale.
4. Når er medvirkning fra bedriftsutvalget nødvendig ved konsernomfattende overføringer?
Medvirkning fra bedriftsutvalget kreves etter § 99 BetrVG når det er snakk om en overføring i henhold til § 95 Abs. 3 BetrVG. Dette gjelder hvis arbeidstakeren tildeles et annet arbeidsområde permanent eller tiltaket varer lenger enn én måned og vesentlig endrer arbeidsoppgavene. For interne overføringer i konsernet gjelder dette også selv om arbeidstakeren formelt forblir i samme virksomhet. Ved fullstendig arbeidsgiverbytte til et annet konsernselskap må både gammelt og nytt bedriftsutvalg involveres, blant annet i tilfelle virksomhetsoverdragelse. Dersom bedriftsutvalget ikke involveres i slike tilfeller, er overføringen ugyldig. Det kan også være krav til informasjon overfor personalrepresentanter eller tariffparter.
5. Må man ta hensyn til skatterettslige og trygderettslige forhold ved bytte av bedriftsstasjon?
Ja, ved bytte av bedriftsstasjon – spesielt ved grenseoverskridende overføringer eller delegasjoner i konsern – må både skatterettslige og trygderettslige bestemmelser følges. Skattemessig må man se på om det oppstår begrenset eller ubegrenset skatteplikt ved flytting eller utenlandsarbeid, og hvordan skattleggingen av lønn, ytelser og eventuelle tilleggsytelser skal skje. Dobbeltbeskatningsavtaler må vurderes for å unngå dobbeltbeskatning. Trygdemessig er det avgjørende hvilket system (opprinnelsesland eller arbeidsland) arbeidstakeren skal tilhøre. Ved oppdrag innen EU kreves som regel A1-skjema, ved oppdrag utenfor Europa kan det finnes bilaterale avtaler eller behov for egne utsendingsavtaler. Feil rapportering av trygdeavgifter kan føre til høye bøter og etterbetaling.
6. Hvilke krav gjelder til personvern ved intern tildeling av bedriftsstasjon i konsernet?
Intern overføring av ansattdata i forbindelse med tildeling eller overføring er særlig sensitivt etter personvernlovgivningen. Etter personvernforordningen (GDPR) er konsern forpliktet til å sikre at overføring av persondata (navn, adresse, stillingsdata, eventuelt helsedata for HMS) mellom selskaper har et rettslig grunnlag. Dette bygger vanligvis på oppfyllelse av arbeidsavtalen etter art. 6 nr. 1 bokstav b GDPR og berettiget interesse etter art. 6 nr. 1 bokstav f GDPR. Tekniske og organisatoriske tiltak må sikre at uvedkommende ikke får tilgang til disse dataene. Ved internasjonal dataoverføring, særlig til land utenfor EU, må tilstrekkelig beskyttelsesnivå være sikret (f.eks. med standardavtaler eller bindende konsernregler). Arbeidstakeren skal informeres om type, formål og omfang av overføringen (art. 13 GDPR), og gis rett til innsyn, retting og eventuelt sletting. En personvernansvarlig må involveres.