Definisjon og begrepsforklaring: Repetitorium (praksisopphold for jurister)
Das Repetitorium (praksisopphold for jurister) betegner i Tyskland en læringsaktivitet som forbereder til den andre juridiske statseksamen. Dette gjelder en strukturert og systematisk eksamensforberedelse som kommende fullmektiger (referendarer) benytter som supplement til den offisielle juridiske forberedelsestjenesten under sitt praksisopphold. I motsetning til alminnelige repetisjonskurs, skiller repetitorier under praksisoppholdet seg fra universitetskurs, da de spesielt organiseres og gjennomføres av private tilbydere utenfor ordinær utdanning.
Begrepet stammer fra latin «repetere» (å gjenta) og beskriver i juridisk forstand et flere måneder langt kurs for repetisjon og fordypning av eksamensrelevant stoff og målrettet forberedelse til den andre juridiske statseksamen (assessoreksamen). Foruten formidling av juridisk kunnskap fokuseres det særlig på praktisk trening i eksamensoppgaver og utarbeidelse av teknikker for å løse eksamensoppgaver.
Rettslig bakgrunn for repetitorium i praksisoppholdet
Lovmessige rammebetingelser
Den andre statseksamenen er som avsluttende prøve i den juridiske forberedelsestjenesten regulert av de respektive statlige eksamensforskriftene (f.eks. JAG, JAPrO). Disse krever en forberedelsestjeneste bestående av obligatoriske praksisperioder og arbeidsgrupper. Deltakelse i repetitorier er derimot ikke lovpålagt; det dreier seg om et frivillig tilleggsprogram.
Lovmessig må statlige og private repetitorier skilles fra hverandre: Mens arbeidsgrupper er en obligatorisk del av utdanningen og organiseres av rettsvesenet eller universitetet, er repetitorier private eller universitetsbaserte tilleggskurs uten juridisk plikt eller offisiell anerkjennelse for utdannelsen.
Opptaksvilkår og tilgangsregler
For å kunne delta i et repetitorium kreves som regel at man er immatrikulert eller registrert i den juridiske forberedelsestjenesten i et delstat. Noen formelle opptaksvilkår eksisterer ikke for private eller universitetsbaserte repetitorier, med mindre arrangøren har satt slike vilkår. Den statlige utdanningen, spesielt arbeidsgruppene, forblir upåvirket av dette.
Forhold til statlige utdanningsinnhold
Repetitorium (praksisopphold for jurister) benyttes som supplement til obligatoriske arbeidsgrupper, praksisopphold og selvstudium. Særlig står opplæring i metodiske ferdigheter for utarbeidelse av eksamensoppgaver i sentrum. Det finnes ingen rettslig forrang eller utelukkelse av repetitorier gjennom statlige utdanningsprogram, selv om lovgiver skal sikre tilstrekkelig og intens pliktopplæring gjennom statlige tilbud.
Former og innhold i repetitorier under praksisoppholdet
Former for repetitorium
Repetitorier tilbys i følgende former:
- Fysiske kurs: Kontinuerlige arrangementer med faste tider og fysisk oppmøte.
- Online-repetitorier: Digitale læringsplattformer og livestreams med tilgang til undervisningsinnhold uavhengig av sted.
- Crash-kurs/intensivkurs: Korte, særlig intensive kurs rettet mot umiddelbar eksamensforberedelse.
- Hjemmestudieprogram: Lærebrev, skript og selvstudieopplegg som gjennomføres uavhengig av tilstedeværelsesundervisning.
Faglige hovedområder
Kursinnholdet er tilpasset eksamensstoffet fra de respektive statlige eksamenskontorene og omfatter hovedsakelig:
- Repetisjon av materiell og formell rett (BGB, StPO, ZPO, GG, VwGO osv.)
- Fordypning av prosessuelle kunnskaper (spesielt innen sivil-, straffe- og offentlig rett)
- Teknikker for eksamensoppgaver og juridisk utredningsstil
- Analyse og gjennomgang av originale eksamensoppgaver
- Megling og saksforedrag
I noen tilfeller tilbys også tillegg som individuell coaching, trening i saksforedrag eller spesifikke fordypningskurs.
Rettslig vurdering av repetitorium under praksisoppholdet
Tillatelse og likebehandling
Siden repetitorier ikke er en del av de obligatoriske eksamenselementene i forberedelsestjenesten og ikke gir fordeler eller ulemper så lenge deltakelsen er frivillig, foreligger det ingen rettslige innvendinger mot slike tilbud og bruk. Det kan ikke påvises noen ulempe for kandidater til den offentligrettslige statseksamen, fordi tilbudet ikke er selektivt begrenset.
Personvern og taushetsplikt
Ved bruk av repetitorier, spesielt når det benyttes originale eksamensoppgaver eller personopplysninger, må personvernet overholdes. Repetitorier er pålagt å etterleve bestemmelsene i EUs personvernforordning (GDPR) og den tyske personvernloven (BDSG), for eksempel ved bruk av reelle eksamenscaser eller persondata til deltakerne.
Konkurranserett og markedsføringsrett
Private repetitorier er underlagt lov om illojal konkurranse (UWG) og har ikke lov å gi villedende informasjon om suksessrate eller eksamensrelevans. Opplysninger om resultater må kunne dokumenteres for å unngå villedende forretningspraksis.
Avtalemessige forhold
Inngåelse av avtale om deltakelse i et privat repetitorium reguleres av de alminnelige bestemmelsene i den tyske borgerloven (BGB). Særlig gjelder reglene for tjeneste- og arbeidsavtaler. Avtalevilkår, angrerett og oppsigelsesfrister finnes i tilbyderens vilkår og underlegges domstolenes kontroll.
Betydning og aktuelle utviklinger
Utvikling i utdannings- og etterutdanningsmarkedet
På grunn av økte krav og den økte kompleksiteten i den andre statseksamen, har repetitoriene under praksisoppholdet blitt stadig viktigere. Tilbudene er mangfoldige, landsdekkende og blir i økende grad digitalisert. Også universiteter tilbyr i samarbeid med de statlige eksamenskontorene supplerende programmer, slik at en økende grad av institusjonell støtte kan observeres.
Rettspolitiske diskusjoner
Det diskuteres jevnlig i hvilken grad kommersielle repetitorier bidrar til, eller motvirker, like muligheter i eksamensretten, da ikke alle referendarer har lik tilgang til betalte tilleggstilbud. Lovgiver har plikt til å løpende vurdere rimeligheten i den statlige utdanningen og eventuelt tilpasse tilbudene deretter.
Konklusjon
Repetitoriet (praksisopphold for jurister) er ikke en rettslig forpliktende, men med hensyn til målrettet forberedelse til den andre juridiske statseksamen, en viktig del av juridisk utdanning i Tyskland. Mens den statlig organiserte utdanningen legger grunnlaget for å bestå eksamen, gir repetitorier en spesialisert fordypning og en strukturert læringsramme for repetisjon, fordypning og anvendelse av pensum. Rettslig er de særlig underlagt regler om personvern, konkurranse og avtalerett, og de supplerer den lovregulerte utdanningen uten å erstatte den.
Ofte stilte spørsmål
Kan repetitorier offisielt anerkjennes som del av utdanningen under praksisoppholdet?
Repetitorier – altså privatøkonomisk organiserte forberedelseskurs for andre statseksamen, utenom skolen – anerkjennes i utgangspunktet ikke rettslig som en offisiell del av den statlige utdanningen under praksisoppholdet. De tjener som et supplement til eksamensforberedelsen og regnes ikke som en utdanningsdel godkjent av de statlige eksamenskontorene eller opplæringsstedene. I de relevante juridiske utdanningslovene (JAG) og de tilsvarende prøvereglementene i delstatene er det kun gjennomføringen av praksisoppholdet samt tilegnelse av praktisk erfaring i ulike perioder som er bindende regulert. Deltakelse i et kommersielt repetitorium forblir derfor privat og frivillig; utgifter og tid refunderes ikke av arbeidsgiver eller regnes som arbeidstid. Selvstendig bruk av læringstilbud – inkludert repetitorier – er tillatt, så lenge det ikke går utover tjenesteplikter eller innholdet i utdanningen. Unntak gjelder for interne arbeidsgrupper – ofte kalt offentligrettslige repetitorier – som faller inn under statlig utdanning og må skilles fra private tilbud.
Finnes det rettslige begrensninger når det gjelder deltakelse i private repetitorier i arbeidstiden?
I utgangspunktet gjelder det en tjenesteplikt under praksisoppholdet for jurister ovenfor den respektive delstaten. Deltakelse i private repetitorier i vanlig arbeidstid er rettslig kun tillatt i unntakstilfeller. Etter de respektive utdanningsforskriftene og administrative bestemmelser til utdanningsloven er referendaren pliktig til å delta på praksisplasser til fastsatt tid og fokusere på praktiske oppgaver. Permisjon for å delta på private repetitorier er i utgangspunktet utelukket. Unntak, for eksempel fleksibel tidsbruk under valgfritt praksisopphold eller ved eksplisitt godkjenning fra veileder, krever individuell vurdering – og tjenstlig behov har alltid forrang. Selvstendig forsømmelse av tjenesteplikter til fordel for repetitoriummøter kan medføre disiplinære konsekvenser.
Kan kostnader til repetitorier kreves fradrag i skatt?
Utgifter til privat brukte repetitorier under praksisoppholdet kan under visse forutsetninger føres som fradragsberettigede utgifter i årsoppgaven. Etter gjeldende skatterett (§ 9 EStG) gjelder utgifter til yrkesrelaterte etter- eller videreutdanningstiltak som fradragsberettigede utgifter, så lenge det er en relevant yrkessammenheng. Siden praksisoppholdet normalt regnes som yrkesutdanning, godtar skattemyndighetene vanligvis fradrag for kursavgifter, reiseutgifter og læremateriell knyttet til repetitorier som fradragsberettigede utgifter. Forutsetningen er at praksisoppholdet vurderes som en andregangsutdanning. Ved førstegangsutdanning – for eksempel under første juridiske studium uten tidligere yrkesutdanning – gjelder kostnadene eventuelt bare som særutgifter (§ 10 EStG), hvilket gir lavere skattelette. Det forventes at man nøye dokumenterer og spesifiserer de påløpte kostnadene.
Foreligger det plikt til å opplyse arbeidsgiver om deltakelse i repetitorier?
Det er ikke noen generell juridisk forpliktelse til å informere arbeidsgiver eller praksisplass om deltakelse i private repetitorier, så lenge tjenestepliktene fullt ut ivaretas og ikke faste tjenestetider i arbeidstiden forsømmes. Kun dersom permisjon, omlegging av tidspunkter eller andre organisatoriske justeringer søkes til fordel for et eksternt repetitorium, må dette selvfølgelig oppgis åpent og godkjennes. Ellers er det opp til referendaren selv om og i hvilken grad vedkommende benytter seg av eksterne etterutdanningstilbud. For obligatoriske, statlig organiserte arbeidsgrupper, hvor deltakelse er pålagt gjennom arbeidsplan og fravær må dokumenteres – for eksempel med attest – gjelder egne regler. I dette tilfellet aksepteres ikke privat repetitoriumsdeltakelse som gyldig fravær, men manglende opplysning utgjør ingen pliktforsømmelse.
Kan det oppstå erstatningsansvar ved feilaktig kunnskapsformidling fra et repetitorium?
Det rettslige forholdet mellom referendar og privat repetitorium baseres på en sivilrettslig tjeneste- eller arbeidsavtale. Ved feilaktig kunnskapsformidling oppstår erstatningsansvar kun ved grov uaktsomhet, svik, feilaktig ytelsesbeskrivelse eller klar avtaleovertredelse fra repetitoriets side. De fleste repetitorier utelukker i sine vilkår ansvar for læringsresultat eller eksamenssuksess. Ved dokumenterbar feilrådgivning eller alvorlige faglige mangler kan det likevel fremmes krav om oppfyllelse eller erstatning, men slike saker er sjeldne og krever klart beviselig (økonomisk) skade. Ettersom referendar selv har ansvar for sin egne eksamensforberedelse, foreligger ikke offentligrettslig ansvar for arbeidsgiver eller utdanningsmyndighet for eventuelle kunnskapstap påført av et repetitorium.
Kan undervisningsmateriell fra repetitoriet brukes eller kopieres i tjenesten?
Bruk av undervisningsmateriell fra private repetitorier er underlagt opphavsretten (§§ 15 flg. UrhG). Bruk til rent privat læreformål er tillatt. Videreformidling, kopiering eller bruk i tjenestesammenheng er kun tillatt innenfor rammene for lisens og lovbestemte unntak. Til tjenestebruk, for eksempel i offisiell opplæring eller ved deling med andre referendarer, kreves uttrykkelig samtykke fra rettighetshaver. Uautorisert kopiering eller publisering – også i sosiale medier eller på læringsplattformer – kan få sivilrettslige konsekvenser. I arbeidsgrupper under praksisoppholdet kan repetitoriumsmateriell kun brukes hvis det foreligger tilstrekkelig lisens eller materialet er i det fri.
Blir karakterer fra repetitorier eller deres mellomprøver tatt med i den statlige vurderingen i praksisoppholdet?
Karakterer, beståttsertifikater eller vurderinger som er oppnådd i et privat repetitorium har ingen rettslig relevans for vurderingen eller avslutningseksamen i den juridiske forberedelsestjenesten. Grunnlaget for eksamensvurderingen utgjøres utelukkende av de prestasjoner som er levert under første og andre juridiske statseksamen, og som vurderes av de statlige eksamenskontorene og kommisjonene. Karakterer fra repetitorier har ingen påvirkning på opptak, vurdering eller godkjenning av andre prestasjoner under praksisoppholdet. De tjener utelukkende som egenvurdering og læringskontroll. Kun statlig anerkjente utdanningsresultater, slik som oppgaver i obligatoriske arbeidsgrupper eller praksisrapporter, inngår i saksbehandlingen – private repetitoriumsresultater har ingen rettslig betydning.