Prøveeksamen

Definisjon og betydning av prøveeksamen

Das Prøveeksamen er en spesielt utformet eksamensform som særlig anvendes i jusstudiet og beslektede disipliner. Målet med prøveeksamen er å simulere de faktiske forholdene og kravene til statseksamen så virkelighetsnært som mulig. Prøveeksamenen tjener både til å kontrollere kunnskapsnivået og anvendelsesevnen av innlærte emner, samt til å forberede på selve eksamensavviklingen, for å gi studentene optimal forberedelse til den forestående statseksamen.

Rettslig bakgrunn for prøveeksamen

Status og rettslig natur

En prøveeksamen er en frivillig prøvestatus – det vil si at dette vanligvis ikke er en obligatorisk eksamensprestasjon i henhold til eksamensforskriftene i delstatene eller de respektive universitetene. Prøveeksamenen er snarere et supplerende, hovedsakelig internt verktøy for utdanningsinstitusjonene, for å fremme studiestedets suksess og gjennomføring av eksamen. Prøveeksamen har således ingen umiddelbar rettslig binding med hensyn til den statlige avsluttende eksamen.

Rettslige grunnlag og forankring

Gjennomføringen av prøveeksamener er basert på de respektive eksamens- og studieordningene ved det enkelte universitet. Disse regulerer type, omfang, gjennomføring og vurdering av prøveeksamenen. Det finnes ingen enhetlig nasjonal lovgivning, og derfor kan detaljene variere betydelig. Rettslige grunnlag kan være:

• Delstatenes universitetslover
• Eksamensforskrifter og gjennomføringsbestemmelser ved universitetene
• Interne administrative retningslinjer

Rettforhold mellom universitetet og deltakerne

Påmelding og deltakelse på prøveeksamen etablerer et særskilt offentligrettslig forhold mellom universitetet og studentene. Dette forholdet gir rettigheter og plikter for begge parter, spesielt med hensyn til likestilling, personvern og muligheten til innsyn i eksamensprestasjoner.

Gjennomføring og rettslige rammer

Organisering og gjennomføring

Prøveeksamen organiseres vanligvis av fakultetet eller eksamensnemnder som en del av undervisningen. Ofte etterlignes de tidsmessige, strukturelle og innholdsmessige forholdene som gjelder for statseksamen. Tidsrammer, eksamensfag og eksamensformater (f.eks. skriftlige prøver, muntlige eksamener) tilsvarer – avhengig av delstat eller universitet – i stor grad de i den ordinære statseksamen.

Rettslige regler for deltakelse

Om og på hvilke vilkår en student kan delta på prøveeksamenen, framgår av den respektive eksamensforskriften. Deltakelse er frivillig, og påmelding skjer vanligvis uformelt eller gjennom et internt universitetssystem. Utelukkelsesgrunner, frister, og eventuelle tilretteleggingstiltak (f.eks. for studenter med funksjonsnedsettelse) følger av generelle prinsipper for saksbehandling eller universitetets egne forskrifter.

Personvernsregler

Gjennomføring av en prøveeksamen berører personvernlovgivning, spesielt med hensyn til innsamling, lagring og vurdering av personopplysninger. Her gjelder EUs personvernforordning (GDPR) samt de respektive delstatenes personvernlov. Deltakerne skal informeres om formål, omfang og varighet av databehandlingen.

Håndtering av forsøk på fusk

Selv om prøveeksamen ikke utgjør en juridisk bindende eksamensprestasjon etter statlige eller universitetsrettslige forskrifter, gjelder likevel prinsipper om lik mulighet og rettferdig konkurranse. Forsøk på fusk kan føre til utelukkelse fra prøveeksamenen og i visse tilfeller medføre rapportering til eksamensutvalget.

Rettlsige virkninger og betydning av prøveeksamen

Umiddelbar rettsvirkning

Prøveeksamen har ingen umiddelbar rettsvirkning på statseksamen eller fullføring ved universitetet. Resultatene påvirker verken positivt eller negativt opptaket til den statlige eksamen eller vurderingen av denne. Det er utelukkende et forberedende tiltak.

Eksamensrettslige konsekvenser

Prøveeksamen kan ikke påklages, fordi det ikke utgjør et forvaltningsvedtak etter forvaltningsretten. Deltakere har derfor ingen rett til gjennomgang eller anerkjennelse av resultatene med tanke på den statlige eksamen. Tilbakemelding, vurdering og gjennomgang av prestasjonene i prøveeksamen kan imidlertid gi indikasjoner på egen progresjon og muligheter for videre forberedelse.

Betydning for forberedelse til statlige eksamener

Formelt sett er prøveeksamen et kvalitetsikrings-verktøy i studiet. Det hjelper med å identifisere læringsmangler, øve under eksamensforhold og bli vant til de tids- og formkrav som gjelder for statseksamen. Universitetet oppfyller dermed sitt omsorgsansvar ved å gi studentene mulighet til å forberede seg praktisk til eksamen.

Forskjeller mellom prøveeksamen og statseksamen

Eksamensevne og gjennomføring

Prøveeksamen skiller seg særlig fra statlig eksamen med hensyn til dens rettsbindende virkning og tilhørende konsekvenser. Mens brudd i statseksamen kan føre til stryk eller andre disiplinære tiltak, er sanksjonsmulighetene i prøveeksamen betydelig begrenset.

Eksamensklage og rettsmidler

I motsetning til statlig avsluttende eksamen eksisterer det ingen rett til å klage på vurderingen av prøveeksamen. Innvendinger mot retting eller gjennomføring behandles – hvis i det hele tatt – internt ved universitetet, men har ingen rettslig betydning for senere eksamensavgjørelser.

Litteratur og videreførende kilder

På grunn av det varierende lovgrunnlaget og ulik praktisering ved de enkelte universitetene, anbefales det å konsultere den respektive eksamensforskriften, de offisielle meddelelser fra fakultetene samt relevante kommentarer til universitetsrett.

Merk: Begrepet «prøveeksamen» er verken lovmessig definert nasjonalt eller regulert gjennom enhetlige rettsregler. De rettslige forholdene som beskrives her er av generell karakter og kan variere avhengig av universitet, delstat og studieprogram. For bindende opplysninger må de spesifikke lokale og universitetsrettslige bestemmelsene følges.

Ofte stilte spørsmål

Er deltakelse i prøveeksamen rettslig forpliktende?

Deltakelse i prøveeksamen er som hovedregel ikke rettslig forpliktende, da det vanligvis er en frivillig prestasjon uten umiddelbar rettsvirkning. Prøveeksamen tilbys hovedsakelig av juridiske fakulteter eller statlige eksamenskontorer som et frivillig tilbud for å forberede på statseksamen. Det finnes ingen lov- eller forskriftsmessig plikt til å delta. Spesielle bestemmelser ved enkelte universiteter eller eksamenskontorer kan derimot avvike, og for eksempel pålegge enkelte studenter å delta, særlig i spesielle studiemodeller. Det er derfor alltid den aktuelle eksamensforskriften eller universitetets regler som er avgjørende. Mangler det en uttrykkelig regel om plikt, skal manglende deltakelse normalt verken regnes som forsømmelse eller føre til forsinkelse i studiet.

Hvilke personvernmessige forhold må tas hensyn til ved prøveeksamen?

Når det gjelder en prøveeksamen, gjelder personvernreglene i EUs personvernforordning (GDPR) og den enkeltes delstats personvernlov. Personopplysninger om deltakerne som navn, studentnummer og resultater, kan kun samles inn, behandles og lagres i samsvar med personvernet. Databehandlingen må være basert på et rettslig grunnlag, for eksempel den registrertes samtykke eller en lovfestet hjemmel. Resultater kan ikke offentliggjøres eller utleveres til tredjeparter uten uttrykkelig samtykke. Dessuten skal organisatoriske og tekniske tiltak iverksettes for å sikre opplysningene. Universitetet har omfattende informasjonsplikt i henhold til art. 13 GDPR, særlig skal studenter informeres om art, omfang, formål og varighet av databehandlingen.

Er resultatene fra prøveeksamen rettslig bindende?

Resultatene fra prøveeksamen er ikke rettslig bindende og har ingen umiddelbar betydning for opptak til statseksamen eller vurdering i senere offisielle eksamener. Vurderingene brukes kun til egenkontroll og som veiledning for studentenes lærings- og mestringsnivå. De kan ikke påklages og gir ingen rettskrav eller rettsvirkning. Mulige konklusjoner om eksamensevne eller opptak til statlig eksamen kan ikke trekkes ut fra resultatene i prøveeksamen. Vurderingen har kun informativ karakter, med mindre eksamensforskriften bestemmer noe annet – noe som imidlertid er svært sjeldent.

Kan en prøveeksamen under eksamenslignende forhold få rettslige konsekvenser?

En prøveeksamen som holdes under offisielle eksamenslignende forhold (for eksempel med tilsyn, tidskrav eller forbud mot hjelpemidler) får likevel som hovedregel ingen rettslige konsekvenser for studentene. Selv om det skulle oppdages forsøk på fusk eller forsømmelser, medfører dette ingen eksamensrettslige sanksjoner som nedsettelse av karakter, utelukkelse fra eksamen eller merknader i offisielle dokumenter. Bare ved offisielle (statlige eller universitets-) eksamener gjelder det omfattende forskrifter med sanksjonsmuligheter. Prøveeksamen har normalt ikke status som en offisiell eksamen, slik at overtredelser ikke får disiplinære eller utdanningsrettslige konsekvenser.

Finnes det en rett til sensur og innsyn i prøveeksamen?

En rett til sensur eller innsyn i vurderingsresultater fra prøveeksamen finnes kun hvis dette er uttrykkelig angitt i eksamensforskriften, i universitetsinterne regler eller via avtale (for eksempel med private repetitorier). Mangler det en bindende regel, ligger organiseringen og omfanget av sensur innenfor institusjonens skjønn. Studenter har dog rett til innsyn i egne personopplysninger etter personvernlovgivning, noe som kan inkludere utlevering av vurderte oppgaver. En videre rettighet – særlig til formell etterkorrektur eller klagemulighet – eksisterer jevnlig ikke, da prøveeksamen i seg selv ikke er en formell eksamen.

Er det krav til lengre oppbevaring eller destruksjon av prøveeksamensoppgaver?

For dokumenter fra prøveeksamen – som oppgaver, vurderingsskjemaer eller notater – finnes det i motsetning til statlige eksamensprestasjoner vanligvis ingen spesielle lovmessige krav til oppbevaring eller sletting. Universiteter og repetitorier kan selv bestemme oppbevaringstid innen rammen av sitt selvstyre. Når personopplysninger behandles, gjelder imidlertid de generelle prinsippene for sletting etter personvernlovgivningen, det vil si at opplysninger skal slettes så snart formålet er bortfalt og det ikke foreligger lovpålagt oppbevaringsplikt. Overdreven eller uberettiget lagring er ikke tillatt av hensyn til personvern.

Kan eksamensudyktighet eller tilrettelegging gjøres gjeldende?

Siden prøveeksamen vanligvis ikke har formell eksamensstatus, gjelder ikke eksamensrettslige regler om tilrettelegging eller legeerklæringer om eksamensudyktighet. Universitetene kan likevel fastsette interne regler som – for eksempel for å fremme likestilling eller frivillig sammenlignbarhet – tilbyr lignende ordninger som i offisiell eksamensgjennomføring. Et rettslig krav på tilrettelegging, for eksempel ved helsebegrensninger, foreligger imidlertid normalt ikke på grunn av manglende eksamensstatus. Unntak gjelder kun dersom arrangøren har eksplisitte regler, eller det foreligger spesielle universitetsrettslige bestemmelser.