Prädikatseksamen og karrieremuligheter innen rettsvitenskap
Definisjon og betydning av prädikatseksamen
Prädikatseksamen betegner i Tyskland en fremragende vurdering i de juridiske statseksamenene. Den juridiske utdanningen er tradisjonelt delt inn i første juridiske statseksamen (Assessoreksamen eller «statlig pliktfagprøve» og universitetets spesialiseringsprøve) og andre juridiske statseksamen, som avlegges etter avsluttet praksistjeneste (referendariat). «Prädikat» gis til eksamensprestasjoner som er vurdert til minst «fullt tilfredsstillende». Dette tilsvarer i de fleste delstater en poengsum på 9,00 til 11,49 poeng (maksimalt 18). Vurderingene er: «tilstrekkelig», «tilfredsstillende», «fullt tilfredsstillende», «god», «svært god».
Kravene for tildeling av prädikat kan variere noe mellom delstatene og de respektive eksamensforskriftene, men den grunnleggende inndelingen er landsomfattende sammenlignbar. Prädikatseksamen anses som et bevis på særlig høy juridisk kompetanse, analytiske ferdigheter og evne til problemløsning.
Rettslige rammebetingelser for prädikatseksamen
Eksamensforskrifter og vurderingsskala
De relevante rettslige grunnlagene for prädikatseksamen finnes i de respektive juristutdanningslovene i delstatene samt i eksamensforskriftene til de regionale justiseksamenskontorene. Vurderingsskalaen er standardisert over hele landet og går fra «ikke bestått» (0 til 3,99 poeng) til «svært god» (16 til 18 poeng). Grensen for prädikat (som regel fra 9,00 poeng for «fullt tilfredsstillende») er også fastsatt i eksamensforskriftene. Både første og andre statseksamen kan avsluttes med prädikat.
Forskjeller mellom delstatene
Avhengig av delstat kan formelle krav og vurderingskriterier avvike noe. I alle delstater er det å oppnå en prädikatseksamen imidlertid forbundet med betydelig tidsmessig og faglig innsats. Strykprosentene er jevnt over høye, og kun en relativt liten andel av kandidatene når prädikatsgrensen.
Karrieremuligheter med og uten prädikatseksamen
Betydning for yrkeskarrieren
Prädikatseksamen har stor betydning for mange karriereveier innen jus og åpner tilgang til yrkesområder som ofte er forbeholdt kandidater med fremragende eksamensresultat. Blant yrkesveier hvor prädikatseksamen ofte anses som forutsetning, kan særlig nevnes:
- Opptak til høyere domstolsvesen, særlig som dommer eller statsadvokat,
- Ansettelse i føderale departementer eller delstatsdepartementer,
- Ansettelse i store internasjonale eller forretningsjuridisk rettede advokatfirmaer,
- Arbeid i anerkjente selskapsjuridiske avdelinger,
- Arbeidsmuligheter i internasjonale organisasjoner eller institusjoner med juridisk tilknytning.
Utvelgelsesprosesser og ansettelseskriterier
Tildelingen av stillinger i det offentlige, for eksempel innen dommer- eller statsadvokatsektoren, skjer regelmessig etter prinsippet om beste kvalifikasjon i henhold til Art. 33 Abs. 2 Grundgesetz (GG). I praksis betyr dette ofte at søkere med minst én prädikatseksamen kommer i nærmere betraktning. For vurderingen i justistjenesten vektlegges særlig den andre statseksamen høyt.
Også internasjonalt rettede advokatfirmaer legger stor vekt på prädikatseksamen for invitasjon til intervju eller for å motta tilbud. Selskaper ser på over gjennomsnittet eksamensresultater som en indikator på faglig dyktighet og yteevne i sine rekrutteringsprosesser.
Alternative karriereveier uten prädikat
Et manglende prädikatseksamen utelukker ikke nødvendigvis tilgang til mange juridiske yrker. For en rekke stillinger – for eksempel i mellomstore advokatfirmaer, organisasjoner, forsikringsselskaper, banker, konsulentfirmaer, i det offentlige utenfor høyere tjeneste eller innen akademia – ansettes også kandidater med lavere eksamenskarakterer. Her kommer for eksempel praksiserfaring, individuelle kvalifikasjoner, tilleggsferdigheter (f.eks. innen skatterett eller compliance), språkferdigheter og personlige kompetanser mer i fokus i utvelgelsesprosessen.
Statistisk fordeling og virkninger av prädikatseksamen
Fordeling av eksamenskarakterer
Empiriske undersøkelser av de årlige eksamenskullene viser at kun 15 til 20 prosent av alle kandidater til begge juridiske statseksamenene oppnår en prädikatseksamen. Denne lave andelen fører i praksis til en relativt sterk differensiering mellom kandidater med og uten prädikat i presentasjon på arbeidsmarkedet.
Virkning på lønn og karriereutvikling
Prädikatseksamen er ikke bare en døråpner til attraktive stillinger, men påvirker også begynnerlønnen i juridiske yrker. I internasjonalt rettede advokatfirmaer og store selskaper får kandidater med prädikat iblant bonusutbetalinger eller betydelig høyere lønn. Videre gir prädikatseksamen bedre muligheter for avansement til lederstillinger, ettersom mange karrieretrinn er knyttet til særlige prestasjonsbevis.
Nye utviklinger og rettspolitiske diskusjoner
Reformforsøk innen juristutdanningen
De siste årene har utfordringer knyttet til eksamensvurdering og betydning av prädikat blitt mye diskutert. Blant annet kritiseres den sterke vekten på skriftlige prøver og det store mentale presset for kandidater. Reformforslagene strekker seg fra endringer i vurderingssystemer via ytterligere kvalifikasjonsdokumentasjon til økt vektlegging av studie- og praksisrelaterte prestasjoner.
Like muligheter og mangfold
Fokuset på prädikatseksamen i ansettelsesprosesser står ofte i spenningsforhold til målet om et mest mulig mangfoldig arbeidsmiljø og fremming av like muligheter. Det debatteres om eksamenskarakterer alene er tilstrekkelig indikator for yrkesmessig suksess, eller om andre kriterier bør tillegges større vekt.
Sammendrag
Prädikatseksamen utgjør en sentral målestokk for vurdering og utvalg av kandidater innen tysk rettsvitenskap. Over gjennomsnittet karakterer i begge statseksamen åpner tilgang til mange ettertraktede yrker, særlig i høyere offentlig tjeneste, hos internasjonale organisasjoner og i store advokatfirmaer og selskaper. Uten prädikatseksamen finnes det fortsatt mange karrieremuligheter både i privat og offentlig sektor. De rettslige rammene og ansettelsespraksisene er under stadig utvikling og gjenstand for reformdiskusjoner, slik at prädikatseksamen også i fremtiden vil ha en betydelig, men ikke enerådende rolle i juridisk karriereplanlegging.
Ofte stilte spørsmål
Hvor viktig er prädikatseksamen for å starte i store, internasjonale advokatfirmaer?
Prädikatseksamen regnes som et av de viktigste kravene for å få innpass hos store internasjonalt virkende advokatfirmaer («Großkanzleien»). Disse firmaene krever ofte prädikat minst i det første, og som regel også i det andre statseksamenet, som obligatorisk kvalifikasjon. Begrunnelsen ligger i det høye saksmengden, den store kompleksiteten i oppdragene og forventningen om faglig dyktighet. Arbeidsgivere forbinder prädikatseksamen med fremragende juridisk kompetanse, belastningsevne og spesielt grundig arbeid. Søkere uten prädikatseksamen må til gjengjeld regelmessig kunne dokumentere omfattende praktisk erfaring, tilleggsutdanning eller spesialisering for å bli vurdert. Prädikat fungerer dermed som et viktig utvelgelseskriterium i ansettelsesprosessen.
Hvilken innvirkning har prädikatseksamen på mulighetene for doktorgrad eller videre akademiske kvalifikasjoner?
For en vitenskapelig karriere, inkludert doktorgrad og habilitering, er prädikatseksamen ofte også en avgjørende adgangsbillett. Mange institutter krever prädikat ved søknad om doktorgradsstillinger eller vitenskapelig assistanse, fordi behandling av vitenskapelige spørsmål og veiledning av studenter fordrer solid juridisk kompetanse. Prädikat anses her som bevis for eksepsjonell dyktighet og engasjement under studiene, og særlig ved søknad om doktorgradsstipend legger stiftelser og organisasjoner jevnlig vekt på over gjennomsnittet eksamensresultater som tildelingskriterium.
I hvilken grad påvirker prädikatseksamen mulighetene for avansement i det offentlige, spesielt som dommer eller statsadvokat?
Innen offentlig sektor, særlig ved søknad til høyere tjeneste som dommer eller statsadvokat, er prädikatseksamen av stor betydning. Justiseksamenskontoret vurderer begge statseksamina samlet. Tilgangen til dommeropplæring eller stilling som statsadvokat er i mange delstater eksplisitt knyttet til prädikat i ett eller begge eksamener. Uten prädikatseksamen er det som regel bare små sjanser for å bli vurdert for utvelgelsesprosessen, med mindre det foreligger særlige omstendigheter eller ekstra kvalifikasjoner.
Har prädikatseksamen betydning for begynnerlønnen til nyutdannede jurister?
Prädikatseksamen påvirker direkte hvor høy begynnerlønn man får, særlig i privat sektor hos forretningsjuridiske firmaer og selskaper. Store advokatfirmaer tilbyr kandidater med én eller to prädikatseksamener betydelig høyere lønn og ekstra bonuser, ettersom det forventes over gjennomsnittet ytelse og engasjement fra disse kandidatene. I enkelte fagområder, for eksempel M&A eller skatterett, finnes det egne «prädikatstillegg». Også i offentlig sektor kan embetsmenn med prädikatseksamen i enkelttilfeller nyte godt av raskere opprykk, noe som på mellomlang og lang sikt gir positiv effekt på lønnsutviklingen.
Hvilke alternativer finnes dersom prädikatseksamen ikke ble oppnådd?
Uten prädikatseksamen finnes det fortsatt mange karrieremuligheter. Interesseorganisasjoner, mellomstore advokatfirmaer, virksomheter (særlig juridiske avdelinger) eller forsikringsselskaper legger som regel mindre vekt på prädikat. I slike tilfeller vektlegges ofte praksiserfaring, kommunikasjonsevner og spesifikke fagkunnskaper (som arbeidsrett, personvern eller compliance). Videreutdanning, tilleggsutdanning som advokatspesialist, studier i utlandet (LL.M.) eller arbeidserfaring fra utlandet kan kompensere for manglende prädikat og åpne nye karriereveier.
Spiller prädikatseksamen også en rolle for en internasjonal juridisk karriere?
For en internasjonal karriere er prädikatseksamen fortsatt et viktig utvelgelseskriterium, særlig hos internasjonale forretningsadvokatfirmaer, internasjonale organisasjoner (EU, FN, NGOer) eller stipendprogrammer. Her fungerer det som kvalitetsbevis og signaliserer det høye prestasjonsnivået som også verdsettes internasjonalt. Ved søknader til utlandet (for eksempel om LL.M. eller arbeid i USA eller Storbritannia) kan prädikatseksamen være en stor fordel, fordi universiteter og arbeidsgivere utenlands kjenner relevansen av tyske juridiske eksamensresultater og vurderer disse tilsvarende.
Er prädikatseksamen et krav for lederstillinger i offentlig sektor?
For høyere og ledende stillinger i offentlig sektor, for eksempel i departementer, tilsynsmyndigheter eller kommunale lederposisjoner, er prädikatseksamen ofte en viktig utvelgelsesfaktor, selv om det ikke alltid er et formelt ansettelseskrav. Det påvirker særlig videre karrierevei og tempo for opprykk. Søkere med prädikatseksamen blir, på grunn av sin dokumenterte faglige kvalitet og personlighet, ofte foretrukket ved opprykk og utnevnelse til lederposisjoner.