Nytt forsøk på eksamen

Begrepet og grunnlaget for gjentaksforsøk på eksamen

Der Gjentaksforsøk på eksamen betegner i rettssystemet muligheten til å avlegge en avsluttende eksamen på nytt dersom denne ikke ble bestått. Begrepet brukes særlig i forbindelse med statlige universitetsprøver, for eksempel første og andre statseksamen innenfor studieretningene for rettsvitenskap. Gjentaksforsøket er et vesentlig element i eksamensretten og skal sikre like muligheter samt anledning til å ta opp igjen studier ved ikke-bestått eksamen.

Denne artikkelen belyser de rettslige rammene, forutsetningene og konsekvensene av et gjentaksforsøk på eksamen. Videre presenteres de ulike reguleringene på delstats- og føderalt nivå samt forvaltningsdomstolenes rettspraksis.

Rettslige grunnlag

Lovreguleringer

Lovreglene om gjentaksforsøk på eksamen fremgår av ulike eksamens- og universitetslover for delstatene og føderale institusjoner. Slik finnes det i Deutsches Richtergesetz (DRiG) obligatoriske bestemmelser for den juridiske statseksamen. Bestemmelsene kompletteres av delstatslover som utfyller regelverket, slik som juridiske utdanningslover (JAG) i de ulike delstatene.

Eksamensforskrifter

I tillegg til lovene gir eksamensforskriftene fra de respektive eksamenskontorene detaljerte bestemmelser om gjennomføring og vilkår for gjentaksforsøk. Viktige punkter her er:

• Antall tillatte gjentaksforsøk
• Bestemmelser om frister og påmeldingsprosedyrer
• Regler om forsøk på fusk og tilbaketrekking
• Særregler ved særlige grunner (f.eks. sykdom, svangerskapspermisjon)

Eksempel: Juridiske statseksamener

For juridiske eksamener fastsetter § 22 DRiG at en ikke-bestått eksamen kan gjentas én gang. Den nøyaktige utformingen fastsettes av delstatene.

Forutsetninger for gjentaksforsøket

Ikke-bestått eksamen

Grunnvilkåret for et gjentaksforsøk er at eksamen er endelig ikke bestått. Et bare «dårlig» resultat, som likevel vurderes som bestått, gir ikke rett til gjentak i vanlig forstand.

Antall gjentaksmuligheter

Avhengig av eksamensforskriften varierer antall tillatte gjentakingsforsøk:

• Ordinært gjentaksforsøk: Ofte er kun ett forsøk tillatt.
• Andre gjentaksforsøk (såkalt «andre gjentaksforsøk» eller «tredje prøveforsøk»)

– Dette tillates som regel kun etter unntaksbestemmelser, for eksempel ved særskilte grunner eller «hardship»-regler.

Ventetider og fristsettelser

Eksamensforskriftene fastsetter frister for når et gjentaksforsøk må gjennomføres. Manglende overholdelse kan medføre at man permanent mister retten til å gå opp til eksamen.

Vilkår for unntaksregler

Et ekstra gjentaksforsøk utover de ordinære mulighetene forutsetter som regel at det foreligger særlige, dokumenterbare grunner. Slike grunner kan for eksempel være:

• Alvorlig sykdom
• Svangerskap eller svangerskapspermisjon
• Uforutsette hendelser av vesentlig betydning

Rett til nytt forsøk eksisterer kun dersom kriteriene i den aktuelle eksamensforskriften er oppfylt.

Prosess og rettsvirkninger av gjentaksforsøket

Søknadsprosess og saksbehandling

Søknad om gjentaksforsøk må sendes til det ansvarlige eksamenskontoret. Den må leveres innen den fastsatte fristen og underlegges formell vurdering fra myndigheten. Ofte må det legges ved dokumentasjon, særlig ved søknad om ytterligere gjentak ved særlige grunner.

Gjennomføring av gjentaksforsøket

Gjentaksforsøket følger vanligvis samme mønster som første eksamen. En forskjell er at det i enkelte tilfeller ikke lenger gis mulighet for ytterligere gjentak etter en mislykket gjentakelseseksamen («endelig ikke-bestått»).

Konsekvenser av endelig ikke-bestått

Et endelig ikke-bestått etter gjentaksforsøk medfører tap av eksamensretten og retten til yrkesutøvelse, dersom dette forutsetter bestått eksamen (f.eks. ingen adgang til forberedelsestjeneste).

Særregler og særegenheter

Fritaksforsøk og forbedringsmuligheter

Mange eksamensforskrifter inneholder en såkalt fritaksforsøk som gir anledning til å avlegge eksamen før normert studietid er ute. En ikke-bestått eksamen i fritaksforsøk regnes ofte ikke som et forsøk. Det finnes også forbedringsmuligheter hvis eksamen er bestått, men ikke med ønsket resultat.

Eventuelle spesialtilfeller

• Tilbaketrekning før eksamensstart: Ved tilbaketrekking av gyldig grunn før eksamen regnes forsøket normalt som ikke gjennomført; retten til gjentaksforsøk består.
• Fusk og brudd på regelverk: Ved påvist fusk kan et eksamensforsøk, uavhengig av resultatet, vurderes som ikke-bestått og retten til gjentaksforsøk kan falle bort.

Forvaltningsrettslige forhold og rettssikkerhet

Rettssikkerhet ved eksamensavgjørelser

Kandidater kan påklage avslagsvedtak i forbindelse med gjentaksforsøk. Ofte er det mulig å fremme en innsigelse, og eventuelt etterpå gå til søksmål for forvaltningsdomstolen.

Rettpraksis

Domstolene etterprøver spesielt:

• Overholdelse av prinsippet om like muligheter
• Lovligheten av avslaget på gjentaksforsøket
• Overholdelse av frister og formaliteter

Kjernen i rettspraksis er spørsmål om proporsjonalitet, likebehandling og tillitsvern i eksamenssystemet.

Betydningen av gjentaksforsøk i eksamensretten som helhet

Gjentaksforsøket på eksamen er sentralt for prinsippet om likebehandling og mulighet for videre studier i utdanningssystemet. Reglene utgjør på den ene siden en beskyttelsesmekanisme mot de endelige konsekvensene av enkeltfeil, men begrenser på den andre siden også antall forsøk for å sikre eksamens betydning og kvaliteten på utdannings- og eksamenssystemet.

Samlet sett er gjentaksforsøket en regulert, men begrenset del av eksamensforskriften, hvis rettslige utforming bidrar til å beskytte både kandidaten og eksamensinstitusjonen.

Litteratur og videreførende regler

• Deutsches Richtergesetz (DRiG)
• Juristenausbildungsgesetze (JAG) i delstatene
• Eksamensforskrifter ved universiteter og statlige eksamenskontorer
• Verwaltungsgerichtsordnung (VwGO)
• Kommentarer til relevante lover og forskrifter

Gjentaksforsøket ved eksamen er underlagt omfattende og nyanserte lovbestemmelser. Utformingen er avgjørende for rettferdigheten og systemets funksjonalitet. Kandidater anbefales å sette seg grundig inn i både lovverket, retningslinjer og yrkesrelaterte regler.

Ofte stilte spørsmål

Hvilke rettslige forutsetninger må være oppfylt for et gjentaksforsøk ved eksamen?

Vilkårene for gjentaksforsøk ved eksamen er strengt regulert og kan variere avhengig av eksamensforskrift og statlig eller regional rett. Vanligvis må det først være slått fast at eksamen er endelig ikke-bestått i første forsøk. Det må skilles mellom ordinært ikke-bestått, fusk og eventuell tilbaketrekking, fordi sistnevnte ofte ikke gir grunnlag for gjentaksforsøk. Videre må det som regel fremsettes en formell søknad om adgang til gjentaksforsøk, der søknadsfristen er regulert i gjeldende eksamensforskrift. I enkelte tilfeller må det overholdes en minimums venteperiode eller dokumenteres at forberedelse til nytt eksamensforsøk har funnet sted i mellomperioden. Det kan også være påbudt med en individuell veiledningssamtale før søknaden godtas. I tillegg må det ikke foreligge fuskeforsøk eller grovt regelbrudd i første forsøk som kan føre til permanent utestengelse fra videre eksamener.

Hvilke frister må overholdes ved søknad om gjentaksforsøk?

Den relevante fristen for å søke om gjentaksforsøk fremgår av eksamensforskriften ved universitetet eller eksamenskontoret. Typisk starter fristen å løpe fra kunngjøringen av endelig ikke-bestått, og den varer mellom to uker og seks måneder. I noen tilfeller må søknaden leveres innen noen få dager etter det offisielle vedtaket. Oversitter kandidaten fristen, tapes som regel endelig retten til gjentaksforsøk. Unntak kan gjøres, for eksempel ved uforutsett fristoversittelse (for eksempel dokumentert sykdom); i slike tilfeller må det legges frem overbevisende dokumentasjon, og avgjørelsen om innvilgelse er opp til eksamensmyndighetens skjønn.

Er det en begrensning på antall mulige gjentaksforsøk på eksamen?

Antall tillatte gjentaksforsøk er fastsatt i eksamensforskriften og varierer etter fagområde og jurisdiksjon. Vanligvis er det i juridisk statseksamen kun tillatt med ett gjentaksforsøk. I andre fag, som medisin, kan to forsøk tillates. I sjeldne unntak kan ytterligere såkalte «hardship»-forsøk søkes, men innvilgelsen krever strenge vilkår. Ubegrenset antall gjentaksforsøk er generelt ikke tillatt for eksamen, da dette også skal sikre kvaliteten og integriteten til eksamensbeviset.

Under hvilke omstendigheter kan det kreves såkalt «fritaksforsøk» rettslig og hvordan påvirker dette gjentaksforsøket?

Et fritaksforsøk er et forsøk på å ta eksamen uten at det regnes som ordinært forsøk dersom det ikke blir bestått. Reglene for dette finnes særlig innen jussen, for eksempel i Juristenausbildungsgesetz for delstatene. Vilkåret er vanligvis at man melder seg til eksamen innen en bestemt tidsfrist etter studiestart, uten å overstige visse grenser for fritaksforsøk (f.eks. maks normert studietid pluss ett semester). Består man ikke eksamen i fritaksforsøk, regnes det ikke som endelig ikke-bestått, og kandidaten beholder retten til ordinært og eventuelt annet gjentaksforsøk. Dersom man består eksamen i fritaksforsøk, teller dette som bestått forsøk. Tilbaketrekking eller ikke-møtt regnes som ikke fremmøtt og fritaksforsøket regnes som brukt.

Hvilke rettslige konsekvenser har det å endelig ikke kunne bestå eksamen til tross for gjentaksforsøk?

Et endelig ikke-bestått eksamen selv etter gjentaksforsøk fører til at eksamensprosedyren er rettskraftig avsluttet. Dette innebærer rettslig at man ikke får vitnemål og dermed utelukkes fra videre deltagelse i samme statseksamen. Avhengig av delstat og studieretning, innebærer dette at studiet eller eksamenskompetanse i vedkommende yrke er avsluttet, og man kan også miste retten til innskriving i lignende eller beslektede studieretninger med tilsvarende avslutningseksamen. I tillegg kan det gis et avsluttende vedtak med rettsmiddelanvisning, hvor det kan fremmes klage eller søksmål innen lovpålagt frist (normalt én måned) til forvaltningsdomstolen.

Er det rett til innsyn i dokumentene etter ikke-bestått gjentaksforsøk?

Det følger av rettsstatsprinsippene om transparens og etterprøvbarhet av forvaltningsavgjørelser at det som hovedregel foreligger innsynsrett. Etter melding om endelig ikke-bestått har kandidaten rett til å se eksamensbesvarelsen, sensuruttalelser og protokoller. Innsynet kan gis personlig eller via elektronisk system, og har særlig til hensikt å gjøre det mulig å forstå sensuravgjørelsen og eventuelt oppdage feil eller urimeligheter som kan gi grunnlag for klage. Innsyn må vanligvis søkes innen fristen for å klage, og myndigheten har plikt til å innvilge tilgang raskt.

Hvilke rettslige muligheter har man for å gå imot et angivelig feilaktig resultat ved gjentaksforsøk?

Dersom kandidaten har begrunnet tvil om vurderingens korrekthet eller om det har skjedd prosedyrefeil i forbindelse med gjentaksforsøket, har man flere rettslige alternativer. Først kan det fremmes klage eller remonstrasjon over eksamensvedtaket; dette må som regel gjøres skriftlig innen én måned etter at vedtaket er mottatt. Klagen må være begrunnet med reelle indikasjoner på vurderingsfeil, skjønnsfeil eller prosedyrebrudd. Dersom remonstrasjonen ikke tas til følge, kan det reises sak for forvaltningsdomstolen. Ved grove saksbehandlingsfeil (f.eks. inhabilitet, brudd på eksamensregler) kan det fattes vedtak om ugyldighet. Dersom det påvises vurderingsfeil, kan det kreves ny vurdering av prestasjonene. Eksamenretten gir likevel sensorer et såkalt faglig skjønn, som innebærer at de faglige vurderingene bare kan prøves begrenset av domstolene.