Non-Equity Partner
Definisjon og opprinnelse av begrepet Non-Equity Partner
Begrepet Non-Equity Partner kommer fra det engelskspråklige området og brukes ofte i advokatfirmaer med internasjonal orientering eller i større, forretningsjuridiske selskaper. Oversatt betyr «Non-Equity Partner» omtrent «partner uten kapitalandel». I advokatfirma-sammenheng betegner begrepet en person som offisielt er registrert som partner i et firma, men som ikke har direkte eierskap i firmaets selskapskapital og derfor heller ikke deltar i fortjeneste eller tap.
Betydning i advokatfirma-sammenheng: Typisk bruk og relevans
Non-Equity Partner er særlig utbredt i forretningsjuridiske, ofte internasjonale advokatfirmaer. Stillingen er rangert over tradisjonelle ansatte juridiske rådgivere, Counsel eller Senior Associates, men under de såkalte Equity Partner (altså de med kapitalandel).
Utnevnelsen til Non-Equity Partnerskap anerkjenner som regel særlige prestasjoner, langvarig tilhørighet til firmaet eller lederkompetanse. Non-Equity Partner får ofte et eget ansvarsområde, for eksempel ledelse av et team eller en praksisgruppe. De er dermed en viktig del av ledelseskretsen, men uten å bære den entreprenørielle risikoen eller medansvaret som Equity Partner har.
Rammevilkår: Juridiske, organisatoriske og kulturelle aspekter
Om og på hvilken måte Non-Equity Partner er planlagt i et advokatfirma, avhenger av firmaets selskapsstruktur samt nasjonale reguleringer og kulturelle tradisjoner. I noen jurisdiksjoner er partnerskap med kapitalandel (Equity) klart formelt regulert, mens rollen til Non-Equity Partner hovedsakelig bygger på arbeidsrettslige avtaler. Medbestemmelsesrett og interne fullmakter kan variere betydelig fra firma til firma.
Typisk deltar en Non-Equity Partner ikke i firmaets ansvarsrisiko, men kan av og til ha utvidede medbestemmelsesrettigheter sammenlignet med ansatte medarbeidere. Organisatorisk kan rollen være etablert som et mellomledd til fullverdig partnerskap – ofte som del av en karrierevei («Partner Track»).
Kulturelt kan stillingen både forstås som et endemål i karrieren og som et steg på veien til Equity Partner, avhengig av firmaets størrelse, struktur og interne personalpolitikk.
Praktiske eksempler og typiske scenarioer
I internasjonale storkontorer er rollen som Non-Equity Partner ofte fast etablert. Et typisk scenario er opprykk av et erfarent teammedlem hvis markedsposisjon, klientlojalitet og lederansvar verdsettes, men som (ennå) ikke får tilbud om eierandel. Non-Equity Partner har ofte klientansvar, representerer firmaet utad og leder interne prosjekter.
Et annet eksempel er spesialiserte stillinger der lederkompetanse kreves, men hvor en permanent integrering i firmaets selskapsstruktur ikke er tiltenkt. Her tilbyr Non-Equity Partnerskap en løsning for å anerkjenne og involvere ferdigheter og erfaring formelt.
Forskjeller til lignende begreper og mulige misforståelser
Det oppstår ofte forveksling med andre betegnelser som «Equity Partner» eller «Counsel». Den avgjørende forskjellen ligger i deltakelsen i firmaets kapital:
- Equity Partner: Har andeler i firmaets selskapskapital og bærer en entreprenøriell risiko. De deltar i fortjeneste og tap og har vanligvis omfattende medbestemmelsesrettigheter.
- Non-Equity Partner: Blir kalt partnere, men er ikke aksjonærere. De har en høyere lønn (ofte med bonusordninger), men ingen kapitalandel eller entreprenøriell risiko.
- Counsel, Senior Associate eller lignende titler: Disse rollene er generelt fortsatt definert som ansatte og betraktes ofte ikke som en del av partnerskapet.
En utbredt misforståelse er at tittelen Non-Equity Partner alltid er et mellomsteg på vei til Equity Partnerskap. Det kan like gjerne være en varig karrierestilling.
Ofte stilte spørsmål
Hva er de viktigste forskjellene mellom en Non-Equity Partner og en Equity Partner?Hovedforskjellen ligger i kapitalandelen og deltakelsen i fortjeneste og tap. Non-Equity Partner er ikke aksjonærere, mens Equity Partner er det.Har en Non-Equity Partner lederansvar?Non-Equity Partner har ofte leder- og styringsoppgaver, for eksempel som teamleder eller i klientansvar. Den nøyaktige rollebeskrivelsen varierer imidlertid fra firma til firma.Er Non-Equity Partner en varig stilling?Rollen kan utformes både som et karrieresteg på vei mot Equity Partnerskap og som en varig stilling. Dette er avhengig av intern firmapolitikk og individuell utviklingsplan.Hvordan påvirker rollen lønnen?Non-Equity Partner får vanligvis en betydelig høyere grunnlønn enn ansatte advokatfullmektigere. Lønnssystemet kan inkludere bonusordninger, men er ikke direkte koblet til firmaets totale resultater.Hvorfor har noen advokatfirmaer Non-Equity Partner og andre ikke?Modellen avhenger av firmaets størrelse, virksomhetsområde, internasjonalisering og den valgte selskapsstrukturen. Særlig store, internasjonale firmaer bruker dette karrieresteget for fleksibel personalutvikling.
Konklusjon: Rollen som Non-Equity Partner er en anerkjent og fleksibel karrierestige i mange moderne advokatfirmaer. Den gir erfarne kollegaer anerkjennelse, lederansvar og nye utviklingsmuligheter uten å forutsette umiddelbar entreprenøriell deltakelse. Dermed er begrepet spesielt relevant for internasjonale kandidatere samt nyutdannedee i internasjonale arbeidsmiljøer.
Ofte stilte spørsmål
Hvilken juridisk status har en Non-Equity Partner i et advokatfirma?
En Non-Equity Partner er juridisk oftest ansatt eller selvstendig konsulent i et advokatfirma, men ikke aksjonær. Det betyr spesielt at vedkommende ikke er delaktig i selskapskapitalen og dermed ikke har aksjonærrettigheter som for eksempel stemmerett i selskapsmøtet eller andel i firmaets overskudd eller tap. Utad kan en Non-Equity Partner, på grunn av sin posisjon og det ansvar han eller hun har fått, ofte opptre som partner, men i motsetning til Equity Partner hefter man som regel ikke personlig for firmaets forpliktelser. Den nøyaktige juridiske utformingen avhenger imidlertid i stor grad av firmaets struktur og de underliggende avtalene. Arbeidsrettslig er vedkommende underlagt en arbeidsavtale med tilhørende arbeidstakerrettigheter (for eksempel oppsigelsesvern, ferie, plikt til medlemskap i trygdeordninger) eller, ved frilansarbeid, en tjenestekontrakt. Betegnelsen «Partner» er mer å forstå som en funksjons- og statusbetegnelse enn en formell selskapsrettslig kvalifikasjon.
Hvilke arbeidsrettslige særregler gjelder for Non-Equity Partner?
Siden Non-Equity Partner som regel ikke er aksjonærer, men arbeidstakere i videre forstand, gjelder de alminnelige bestemmelsene i arbeidsretten, med mindre vedkommende har status som selvstendig konsulent. Dette omfatter særlig oppsigelsesvern etter arbeidsmiljøloven, ferierettigheter, rett til lønn ved sykdom og rett til trygdeytelser. I praksis kan det dog forekomme kombinasjoner, hvor tjenesteavtalen inneholder særskilte bestemmelser (for eksempel om variable lønnskomponenter eller tilleggsgoder). For Non-Equity Partner i frilansstillinger gjelder i utgangspunktet ikke arbeidstakerrettighetene, med mindre det blir vurdert som et skjult ansettelsesforhold. Den nærmere arbeidsrettslige vurderingen avhenger av de konkret avtalte vilkår og kontraktsutforming.
Hvilke ansvarsregler gjelder for Non-Equity Partner?
En Non-Equity Partner har, i motsetning til Equity Partner, som hovedregel ikke personlig ansvar for firmaets forpliktelser, ettersom vedkommende ikke opptrer som aksjonær. Ansvar begrenser seg til erstatningsbetingende handlinger, især egne feil i forbindelse med advokatpraksis, internt overfor firmaet samt eksternt overfor klienter, for hvilket det som regel foreligger ansvarsforsikringer til sikring. Et personlig ansvar for Non-Equity Partners private formue er normalt ikke aktuelt. Unntak foreligger bare ved særskilte avtalte ansvarsbestemmelser eller dersom vedkommende utad har gitt inntrykk av å være (med-)aksjonær og det utløser et såkalt skinnansvar.
Hvilke medbestemmelsesrettigheter har en Non-Equity Partner?
En Non-Equity Partner har som regel ingen selskapsrettslige medbestemmelsesrettigheter, da vedkommende mangler aksjonærstatus. Deltagelse i aksjonærmøter skjer bare dersom dette er særskilt avtalt i arbeidskontrakt eller retningslinjer; stemmerett i selskapsrettslige beslutninger tilkommer ikke uten aksjonærstatus. Involvering i ledelse eller administrasjon begrenser seg gjerne til delegerte oppgaver og ansvar, for eksempel klient- eller personalansvar. Når det gjelder strategisk retning og firmapolitikk, må vedkommende ofte benytte egen initiativ og overbevisningskraft i den interne kommunikasjonen.
I hvilken grad er Non-Equity Partner underlagt de yrkesetiske reglene for advokater?
Også Non-Equity Partner er fullt ut underlagt yrkes- og etikkreglene for advokater, særlig Bundesrechtsanwaltsordnung (BRAO), Berufsordnung für Rechtsanwälte (BORA) og Fachanwaltsordnung (FAO). Siden de opptrer som advokater og gir klientrådgivning, er de bundet av de samme yrkespliktene som andre advokater, herunder taushetsplikt, forbud mot interessekonflikt, etterutdanningsplikt samt regler om markedsføring og utadrettet profilering. Brudd på disse kan medføre sanksjoner uavhengig av selskapsrettslig stilling.
Hvilke rettigheter og plikter har Non-Equity Partner med hensyn til klientvern og konkurranse?
Rettigheter og plikter for Non-Equity Partner vedrørende klientvern og konkurransebegrensning avhenger i utgangspunktet av kontrakten med firmaet. Det er ofte avtalt såkalte klientvernklausuler eller etterfølgende konkurranseforbud, som pålegger Non-Equity Partner å ikke verve klienter eller konkurrere med firmaet under og særlig etter kontraktens opphør. Gyldigheten av slike klausuler avhenger av deres konkrete utforming og de lovfestede rammene, særlig adgangen etter §§ 74 flg. HGB og yrkesretten. Brudd kan medføre erstatningsansvar og, dersom avtalt, kontraktsbot.
Hvordan reguleres godtgjørelsen til en Non-Equity Partner juridisk?
Godtgjørelse til en Non-Equity Partner fastsettes ikke gjennom selskapsrettslige profittdelningsregler, men bygger på kontraktsmessige avtaler. Vanlig er fast årslønn, ofte supplert med variable, prestasjonsbaserte lønnselementer (for eksempel bonuser, sakssuksess-andeler, omsetningsandel), som reguleres i arbeids- eller tjenestekontrakt. Generelle arbeids- og avtalerettslige regler gjelder; dette inkluderer særlig krav om transparens, rimelighet, men også skattemessige og trygderettslige forhold (for eksempel forskuddstrekk og trygdeplikt). Alle tilleggsytelser som pensjon eller firmabil bør også reguleres i kontrakten.