Begrep og generelt om muntlig eksamen
Den muntlige eksamen er en eksamensform hvor prestasjonsevnen til en person vurderes i direkte, verbal utveksling med sensorene. Den utgjør én av de tre hovedformene for vurdering av prestasjoner og kontroll av kunnskap i rettssystemet og utdanningsvesenet, ved siden av skriftlig eksamen og praktisk prøve. Den muntlige eksamen er lovregulert på en rekke rettsområder og spiller en sentral rolle spesielt i forbindelse med yrkestillatelser, statseksamener, universitetsgrader samt i forvaltningsprosesser. Dens rettslige utforming fastsettes spesielt gjennom lover, forskrifter og administrative bestemmelser.
Rettslige grunnlag for muntlig eksamen
Generelle lovbestemmelser
Gjennomføring og vurdering av muntlige eksamener er regulert i ulike spesiallover. Noen generell lovdefinisjon finnes ikke. Rettslige grunnlag finnes blant annet i:
- Føderale og delstatlige lover om universitetsgrader (f.eks. eksamensforskrifter for universiteter)
- Lover og forskrifter for statseksamener (f.eks. juristutdanningsloven, forskrifter for lærerutdanning)
- Opplærings- og eksamensforskrifter for anerkjente lærefag etter opplæringsloven (BBiG)
- Forskrifter for offentlig ansatte (bl.a. karriereforskrifter)
- §§ 102 ff. forvaltningsprosessloven (VwVfG) i høringsprosesser, dersom høringer skjer muntlig
Disse forskriftene regulerer omfang, gjennomføring, vurdering, sammensetning av eksamensnemnda og rettsmidler mot eksamensavgjørelser.
Universitetsrettslige bestemmelser
Innen universitetsgrader reguleres muntlige eksamener detaljert i de enkelte fakultetenes, fagområdenes eller universitetenes eksamensforskrifter. Vanlige innholdskrav i slike forskrifter er:
- Opptaksvilkår
- Struktur av eksamensprosessen
- Sammensetning og fullmakter for eksamensnemnda
- Dokumentasjonsplikt (spesielt føring av protokoll)
- Vurderingskriterier og beslutningsprosess
Særlige regler i statseksamen
Den muntlige eksamen er særlig strengt regulert i forbindelse med statseksamener, for eksempel innen juss, medisin, lærerutdanning eller farmasi. Gjennomføringen følger spesifikke statseksamensforskrifter og kontrolleres av tilsynsmyndigheter. Prøven omfatter gjerne individuell eller gruppebasert eksaminasjon, strukturering av spørsmål, fagspecifikke eksamenskommisjoner og formaliserte vurderingsprosedyrer.
Gjennomføring og organisering av muntlig eksamen
Eksamensinhold og -former
Omfanget og innholdet av den muntlige eksamen fastsettes etter relevante bestemmelser i den aktuelle eksamensretten. Vanlige strukturer er:
- Individuelle samtaler (kolokvium)
- Gruppeprøver
- Presentasjon av et tema med påfølgende diskusjon
- Rollespill eller casebehandling i dialog med eksamensnemnda
Eksaminatorer og observatører
I henhold til relevante forskrifter er deltakelse i muntlig eksamen som regel begrenset til eksamenskandidatene, medlemmene av eksamensnemnda og eventuelle protokollførere. I enkelte tilfeller kan også fagkyndige eller meddommere delta, for eksempel ved rettsmidler mot eksamensbeslutningen. Upartiskhet og nøytralitet i eksamensnemnda er uttrykkelig pålagt gjennom regelverket.
Dokumentasjonsplikt og bevisføring
I tråd med prinsippet om en rettferdig eksamensprosess krever eksamensretten som regel protokollføring av eksamensforløpet og de stilte spørsmålene. Protokollen tjener, ved eventuell rettslig vurdering (for eksempel i klageprosesser eller ved søksmål for forvaltningsdomstolen), som sikring av bevis.
Vurdering og rettsvirkninger
Vurderingskriterium
Avgjørende for vurderingen av en muntlig eksamen er registrering og saklig vurdering av den viste prestasjonen ut fra det vurderingsgrunnlaget som er fastsatt i eksamensforskriftene. Vurderingen skal skje etter prinsippet om likebehandling og må være etterprøvbar og dokumenterbar. Den følger vanligvis en fastsatt karakterskala (f.eks. poengsystem, trinnvis karaktersetting).
Rett til å bli hørt og innsyn i dokumenter
Kandidater har etter art. 19 nr. 4 Grunnloven og generelle prinsipper i forvaltningsprosessretten rett til å bli hørt og innsyn i eksamensdokumentene. Dette sikrer åpenhet i eksamensprosessen og muliggjør kontroll av avgjørelsene.
Rettmidler og domstolskontroll
Feil under gjennomføring eller vurdering av en muntlig eksamen kan angripes med forvaltningsrettslige rettsmidler. Disse inkluderer særlig:
- Klage (hvis det er adgang til dette)
- Påleggssøksmål for forvaltningsdomstolen om gjentakelse eller ny vurdering
Eksamensretten er underlagt begrenset domstolskontroll: Den rettslige prøvingen er i utgangspunktet begrenset til saksbehandlingsfeil, åpenbare vurderingsfeil eller skjønnsmessige feil («bedømmelsesfrihet for sensorene»).
Særformer og særlige forhold
Tilrettelegging for særskilt behov
Kandidater med nedsatt funksjonsevne har rett til tilrettelegging dersom prestasjonsevnen ellers ville bli negativt påvirket av den muntlige eksamen. Tilrettelegging skal være angitt i eksamensforskriftene og kan f.eks. bestå i forlenget eksamenstid, bruk av tekniske hjelpemidler eller tilpasning av eksamensvilkårene. Avslag på tilrettelegging kan prøves rettslig.
Gjentakelse, fravær og fusk
Bestemmelsene om gjentakelse og fravær ved muntlig eksamen er detaljert regulert i den aktuelle eksamensretten. Det er som hovedregel adgang til å gå opp til ny eksamen ved ikke-bestått. Forsøk på fusk fører regelmessig til ikke-bestått og kan føre til utestengelse fra videre eksamensprosess. Rett til å bli hørt og partsinnsyn skal være ivaretatt også i slike tilfeller.
Betydning i prosessen og konklusjon
Muntlig eksamen er et sentralt verktøy for vurdering av prestasjoner i mange rettsregulerte eksamensprosesser, fra høyere utdanning til yrkestilgang. Gjennomføring og vurdering følger et strengt rettslig rammeverk som både ivaretar deltakernes rettigheter og sikrer objektivitet og etterprøvbarhet i eksamensprosessen. Den er dermed en viktig del av rettssikkerheten i det norske eksamenssystemet.
Ofte stilte spørsmål
Hvilke rettslige regler bestemmer adgangen og utformingen av muntlige eksamener?
Muntlige eksamener er i tysk rett underlagt ulike bestemmelser, avhengig av utdanningsinstitusjon, eksamenstype og eksamensforskrift. Grunnleggende er den aktuelle delstatens universitetslov (f.eks. § 16 BayHSchPrüfungsordnung) eller tilsvarende yrkesutdanningslover (f.eks. BBiG for yrkesopplæring) avgjørende. Supplerende regulerer eksamensforskriftene fra de enkelte utdanningsinstitusjoner eller kamre (for eksempel universiteter, handels- og industrikamre) gjennomføring, form og vurdering av muntlig eksamen. Grunnprinsippene i forvaltningsretten (særlig art. 3 GG – prinsippet om lik behandling – og retten til å bli hørt etter art. 103 nr. 1 GG) skal alltid respekteres. Det finnes også spesifikke krav til eksamensprotokoll (§ 24 VwVfG, dersom forvaltningsprosedyre kommer til anvendelse), personlig gjennomføring av prestasjonen samt evt. lovfestede muligheter for tilrettelegging (f.eks. ved funksjonsnedsettelse etter § 3 Behindertengleichstellungsgesetz). Lovreglene sikrer at muntlig eksamen gjennomføres transparent, forståelig, rettferdig og etterprøvbart.
Hvilke medvirkningsrettigheter og plikter har kandidater under muntlig eksamen?
Kandidater har ifølge eksamensretten rett til å bli hørt, hvilket betyr at de må gis mulighet til å uttale seg om alle eksamensrelevante spørsmål. Eksamensforskriften bestemmer ofte at for hver delprøve skal kandidaten få tilstrekkelig tid til å fremstille sine kunnskaper. Videre har man rett på upartisk behandling (art. 3 GG), det vil si at eksamen må gjennomføres av nøytrale og kompetente sensorer. Det påligger også plikter: Eksamen må som hovedregel gjennomføres personlig (egen prestasjon), og forsøk på fusk eller bruk av ulovlige hjelpemidler er forbudt og kan få rettslige følger, blant annet tap av eksamensresultatet. Kandidater er også forpliktet til å bidra organisatorisk (f.eks. møte opp til rett tid, fremvise legitimasjon ved krav). Ved forstyrrelser eller klager må melding gis umiddelbart, ellers kan rettskrav tapes.
Hvilke rettslige muligheter finnes for å angripe resultatet av en muntlig eksamen?
Dersom man er misfornøyd med resultatet av muntlig eksamen, har kandidaten i utgangspunktet adgang til å prøve saken rettslig. Det sentrale er retten til vurdering av sensur gjennom en klage (eventuelt remonstrasjon ved universiteter) innenfor den fristen som er fastsatt i eksamensforskriften (som regel én måned fra kunngjøring). Klagen kan bygge på vurderingsfeil (feil bruk av skjønn, uriktig vurdering av fakta), saksbehandlingsfeil (f.eks. inhabilitet hos sensor, manglende eksamensprotokoll, brudd på partsinnsyn) eller andre rettsbrudd (f.eks. diskriminering). Fører ikke klagen frem, er det mulig å gå til søksmål for kompetent forvaltningsdomstol. Det må imidlertid tas hensyn til at domstolene respekterer sensorers faglige skjønn (rettspraksis fra BVerwG), det vil si at bare ved grove, objektive feil kan vurderinger oppheves.
Hvilke krav stilles til sammensetning og kvalifikasjon av eksamensnemnda ved muntlige eksamener?
Eksamensforskriften eller lovgrunnlaget regulerer bindende hvordan eksamensnemnda eller eksamenskommisjonen skal settes sammen. Normalt må kommisjonen bestå av minst to fagkyndige sensorer. For universiteter følger dette blant annet av delstatens universitetslover, som ofte fastsetter at sensorene må ha gjennomført egne eksamener og være habiliterte eller tilsvarende kvalifisert innen fagfeltet. Ved eksamener i regi av kamre (f.eks. IHK, HWK) gjelder relevante forskrifter om sakkyndige sensorer og eksaminatorer. Hvis det foreligger inhabilitet (personlige relasjoner, fordommer, interessekonflikter) eller manglende kvalifikasjon, kan kommisjonen avvises; retten til avvisning må ivaretas rettslig og følge de frister og former som forskriftene stiller.
Hva må overholdes ved protokollføring av muntlige eksamener fra et rettslig perspektiv?
Korrekt protokollføring av muntlig eksamen er rettslig påkrevet for å gjøre eksamensprosessen etterprøvbar og kontrollerbar. Protokollen må minst inneholde de sentrale spørsmålene, kandidatens svar, sensorers vurderinger, eventuelle spesielle hendelser samt start og slutt på eksamen. Dette er særlig viktig for senere etterprøving eller rettsmidler. Protokollen inngår i eksamensdokumentene og skal ved forespørsel fra kandidaten være tilgjengelig i henhold til innsynsretten etter § 29 VwVfG (eller tilsvarende bestemmelser i særlovgivning). Protokollmangler kan gjøre hele eksamen rettslig angrepsbar.
Hvilke regler gjelder for gjentakelse og fastsettelse av tidspunkt for muntlig eksamen?
Reglene om muligheten til å ta muntlig eksamen på nytt og om fastsettelse av eksamenstidspunkt finnes detaljert i de relevante eksamensforskriftene og eventuelt i delstatslovgivningen. Det gis vanligvis et begrenset antall forsøk (ofte to til tre), og frister for påmelding eller gjennomføring av ny eksamen er bindende. En ikke-bestått muntlig eksamen fører ofte til at hele eksamen anses som ikke bestått. Tidspunktet skal fastsettes nær i tid for å kontrollere aktuell kunnskap, men kandidatene skal gis tilstrekkelig forberedelsestid. Fravær av gyldig grunn (sykdom, force majeure) må dokumenteres, vanligvis med legeattest; ellers anses eksamen som ikke bestått.
Hvordan er personvern og konfidensialitet regulert ved muntlige eksamener?
Vernet av personopplysninger til kandidater har høyeste prioritet i eksamensretten og er underlagt bestemmelsene i personvernforordningen (GDPR) og den føderale personvernloven (BDSG). Eksamensdata kan kun brukes til gjennomføring og dokumentasjon av eksamen. Innsyn i eksamensdokumenter er kun tillatt for kandidaten og rettmessige instanser. Lyd- og videoopptak er bare tillatt hvis dette er uttrykkelig foreskrevet i eksamensforskriften og godkjent av alle involverte. Ved publisering av eksamensresultater, for eksempel i oversikter, skal navn erstattes med pseudonymiserte koder. Brudd på personvern kan føre til ugyldighet av eksamen eller krav om erstatning.