Læringsstrategier i praksisperioden
Praksisperioden utgjør en sentral utdanningsfase for forberedelse til offentlig tjeneste innen rettspleien, særlig for kommende advokater, statsadvokater og dommere. I denne perioden må komplekse juridiske problemstillinger løses i praksis og under eksamensforhold. Læringsstrategier i praksisperioden omfatter alle individuelle og kollektive fremgangsmåter og metoder som gjør det mulig å mestre utdannings- og eksamenskravene på en vellykket måte. Valg og anvendelse av læringsstrategier er ikke bare pedagogisk, men også juridisk forankret i ulike forskrifter, utdanningsforskrifter og eksamensreglementer.
Betydning og begrepsavgrensning
Læringsstrategier i praksisperioden omfatter alle målrettede tiltak for tilegnelse, bearbeiding, repetisjon og anvendelse av juridiske kunnskaper og praktiske ferdigheter. Deres rettslige relevans følger av reglene for utforming av praksisperioden, særlig utdannings- og eksamensforskriftene i de forskjellige delstatene samt relevante lover om den andre statsprøven.
Rettslige grunnlag for utdanning og eksamener
Lovmessige rammebetingelser
De rettslige grunnlagene for forberedelsestjeneste til juridiske yrker er for det meste regulert i delstatenes lover om justisutdanning, i utdannings- og eksamensforskriften for jurister (JAPrO; betegnelse varierer fra delstat til delstat), den tyske dommerloven (DRiG) og tilhørende administrative forskrifter. Disse forskriftene definerer strukturen, varigheten, innholdet og eksamensformatet for praksisperioden.
Lovfestede krav til omfang og utforming av læringen
Utdanningsforskriften fastsetter uttrykkelig hvilke praksisavsnitt som skal gjennomføres (for eksempel sivilrettsavsnitt, strafferett, forvaltningspraksis og advokatpraksis). Det stilles også krav til hvilke kunnskaper og ferdigheter som skal tilegnes og kunne dokumenteres. Av dette følger rettslig bindende krav til valg av egnede læringsstrategier. Spesielt er forberedende og etterfølgende prøver, aktengjennomganger, foredrag og deltakelse i arbeidsgrupper juridisk fastsatt. For å bli erklært eksamensklar må kandidaten vise dokumentert mestring av utdanningsstoffet og kunne anvende dette i praksis.
Tillatte og ulovlige læringsmetoder
Individuelle læringsmetoder og gruppearbeid
I praksisperioden er det mulig å lære både selvstendig og i grupper. Juridisk blir gruppearbeid særlig relevant i forbindelse med eksamensprestasjoner. Her er den enkelte delstats eksamensforskrift entydig: Under forberedelsen er gruppearbeid og gjensidig støtte tillatt og ønskelig, men til eksamen må alle prestasjoner utføres selvstendig, uten hjelp fra andre (§ 16 flg. JAPrO e.l.).
Bruk av hjelpemidler og digitale ressurser
I praksisperioden er bruk av kommentarer, lærebøker og i økende grad digitale ressurser (e-bøker, databaser, læringsapper) oppmuntret. Imidlertid blir slike hjelpemidler som regel begrenset i skriftlige og muntlige eksamener gjennom eksamensforskrift (§ 18 JAPrO: Bekjentgjøring av tillatte hjelpemidler). Lovmessig bruk av hjelpemidler er strengt regulert, for eksempel ved kunngjøringer fra eksamenskontorene om hvilke kommentarer og lovtekster som er tillatt.
Likestilling og personvern
Alle læringsstrategier i praksisperioden må vurderes med hensyn til prinsippet om likestilling og regler for personvern. Digitale læringsplattformer, arbeidsgrupper eller andre utvekslingsfora må for eksempel ikke føre til at enkeltkandidater får urimelige fordeler. Konfidensialitet og beskyttelse av personopplysninger (eksamenstemaer, karakterer, personlige lærevansker) skal særlig i henhold til GDPR og gjeldende personvernlovgivning i fylkene ivaretas.
Eksamenrettslige særregler ved læringsstrategier
Selvstendighet på eksamensprestasjoner
Eksamensretten krever at alle relevante prestasjoner skal utføres selvstendig. Dersom løsninger eller eksamensoppgaver utveksles eller løses i fellesskap i strid med regler, kan dette betraktes som forsøk på juks i henhold til eksamensforskriften og føre til utestengelse fra eksamen eller annullering av prestasjoner (§ 23 flg. JAPrO).
Tilbuds under praksisperioden og juridisk vurdering
I tillegg til de offisielle utdanningsavsnittene finnes det ofte frivillige tilbud (for eksempel prøveeksamener, spesialseminar, nettkurs), hvis juridiske tillatelse er avhengig av at prinsippet om like muligheter og innholdskravene i utdanningsforskriftene overholdes.
Roller for veiledere, sensorer og gruppeleder
Hovedansvarlige veiledere og gruppeledere har plikt til å informere praktikantene om tillatte læringsstrategier og de rettslige rammene (blant annet selvstendighet og personvern). De har også medansvar for utforming av læringsmiljøet og valg av passende metoder.
Konsekvenser ved brudd på rettslige bestemmelser
Dersom man velger læringsstrategier som strider mot rettslige bestemmelser (for eksempel felles løsning av eksamensprestasjoner, ulovlig bruk av hjelpemidler, videreformidling av konfidensielt eksamensinnhold), risikerer man disiplinære eller eksamensrettslige sanksjoner. Dette kan føre fra annullering av resultater til fullstendig utestengelse fra praksisperioden (§ 24 JAPrO).
Konklusjon
Læringsstrategier i praksisperioden er en vesentlig del av utdanningen frem mot den andre statsprøven innen rettspleien. Valg og utforming av disse strategiene er underlagt omfattende juridiske rammer, som skal sikre åpenhet, selvstendighet, personvern og like muligheter. Praktikanter må sørge for å sette seg inn i disse kravene, og ta dem i betraktning når de velger sine læringsstrategier, for å sikre bestått praksisperiode.
Ofte stilte spørsmål
Hvilke rettslige grunnlag regulerer bruk av eksternt læremateriell i praksisperioden?
Bruk av eksternt læremateriell i praksisperioden er spesielt regulert gjennom opphavsrettsloven (UrhG). Praktikanter kan som hovedregel benytte opphavsrettslig beskyttet materiale kun til eget bruk, for eksempel til forberedelse hjemme til eksamen eller undervisning. Ved videreformidling, særlig på digitale plattformer eller skytjenester, må grensene i § 53 UrhG (kopiering til privat og annet egen bruk) og spesielt § 60a UrhG (bruk til undervisning og læring) overholdes. Videreformidling til tredjepart er kun tillatt i strengt begrenset omfang, for eksempel til samarbeid i kollokviegrupper, men ikke til publisering. Hvis materiale deles med medstudenter eller tredjeparter eller publiseres offentlig, kreves normalt uttrykkelig tillatelse fra opphavspersonen. Mange offentlige arbeidsgivere eller opplæringsmyndigheter krever dessuten at det ved bruk av eksterne kilder til undervisning eller dokumentproduksjon oppgis korrekt kilde for å unngå plagiatbeskyldninger og tjenesterettslige konsekvenser.
I hvilket omfang er det lov å lagre og videreformidle lærestoff digitalt?
Digital lagring av lærestoff er underlagt opphavsrettslige og personvernsrettslige regler. Praktikanter kan lagre egne utdelingsmaterialer på sine private enheter. Videreformidling er imidlertid juridisk begrenset: Etter § 60a UrhG kan inntil 15 % av et offentliggjort verk kopieres og deles innenfor lukkede kollokviegrupper til undervisningsformål. Publisering eller tilgjengeliggjøring på åpne nettsider er ikke tillatt, med mindre det foreligger uttrykkelig lisens. Ved skytjenester må det også sikres at databehandlingen skjer i samsvar med GDPR, særlig hvis personopplysninger forekommer. De aktuelle tjenesteregler fra utdanningsmyndighetene kan fastsette enda strengere krav.
Hvilke plikter gjelder for personvern ved føring av læringsnotater?
Ved utarbeidelse av læringsnotater, særlig med bruk av person- eller skolerelaterte data, gjelder reglene i personvernforordningen (GDPR) og gjeldende nasjonale personvernlovgivning. Personlige, anonyme notater utgjør vanligvis ikke et problem. Dersom notater inneholder personopplysninger om elever, lærere eller tredjepart, må praktikanten iverksette tekniske og organisatoriske tiltak for å sikre informasjonen (f.eks. krypterte lagringssteder). På private enheter skal sensitive data kun lagres med godkjenning, og bruk utenfor tjenestelig sammenheng er ikke tillatt. Ved bruk av digitale læringsplattformer må man også sikre at leverandøren overholder personvernsstandarder.
Kan tjenesterettslige konsekvenser oppstå ved ulovlig kopiering av eksamensmateriale?
Ja, ulovlig kopiering eller bruk av eksamensmateriale kan få alvorlige tjenesterettslige konsekvenser. Dette gjelder særlig i praksisperioden, da praktikantene har et offentligrettslig utdanningsforhold. Brudd på opphavsrett eller taushetsplikt etter § 37 i Embetsmannsloven (BeamtStG) samt gjeldende delstatslov om embetsverket kan føre fra advarsel til oppsigelse fra forberedelsestjenesten. Også strafferettslig forfølgelse for brudd på opphavsrett er mulig. Praktikanter er forpliktet til å opplyse seg om tillatte læremidler og riktig bruk av disse, og følge reglene fra opplæringsinstitusjonen nøye.
Hvilke rettslige forhold må tas hensyn til ved samarbeid i digitale kollokviegrupper?
Arbeid i digitale kollokviegrupper er juridisk tillatt, så lenge reglene om opphavsrett og personvern overholdes. Det er kun tillatt å dele innhold som det foreligger tillatelse til å bruke og dele innen gruppen. Opphavsrettsbeskyttede verk må kun deles i tillatt omfang (§ 60a UrhG). I tillegg skal personopplysninger i gruppen behandles konfidensielt og beskyttes mot uvedkommende. Ved bruk av eksterne plattformer må det sikres at personvernsstandarder overholdes. For utveksling av tjenestelig informasjon kan det kreves bruk av spesielle, forhåndsgodkjente kommunikasjonsverktøy fra opplæringsmyndighetene.
Er det tillatt å publisere egne undervisningsopplegg for andre under praksisperioden?
Publisering av egne undervisningsopplegg i løpet av praksisperioden er i utgangspunktet rettslig tillatt, så lenge de faktisk utelukkende bygger på egeninnsats og ikke inneholder opphavsrettslig beskyttet eller tjenestelig materiale fra tredjepart. Dersom man bruker materiale fra andre, må det enten være fritt tilgjengelig, være lisensiert for slik bruk, eller det må foreligge publiseringstillatelse. Ved publisering på plattformer eller i forlag skal også retningslinjene til utdanningsmyndighetene overholdes; ofte kreves forhåndsgodkjenning. Videre må personvernsreglene følges – personopplysninger om elever eller kollegaer må aldri offentliggjøres.
Hvilke rettigheter og plikter gjelder for eierskap og bruk av tjenestelige skript privat?
Tjenestelige skript og utdanningsmateriell kan brukes privat, forutsatt at dette utelukkende tjener egen etterutdanning. Å ta med tjenestelige dokumenter faller likevel under konfidensialitet og varsomhetsplikten etter Embetsmannsloven. Enhver form for videreformidling til tredjepart utenfor tjeneste eller publisering på internett er ikke tillatt uten uttrykkelig godkjenning. Ved avsluttet praksis skal slike skript vanligvis returneres. Brudd på dette kan få disiplinære følger.