Definisjon og betydning av referendariatet i Tyskland
Referendariatet i Tyskland betegner den lovregulerte forberedelsestjenesten hvor kandidater med universitetsutdannelse innenfor visse yrkesgrupper får nødvendig praktisk opplæring og kvalifikasjoner for senere arbeid i offentlig tjeneste eller i regulerte yrker. Det er en fase mellom fullført utdannelse og selvstendig yrkesutøvelse. Avhengig av yrkesfelt – for eksempel i skoleverket eller innen rettspleie og forvaltning – er referendariatet et obligatorisk krav for å få adgang til statseksamen og inntreden i det aktuelle yrket.
Rettslige grunnlag
Generelle lovbestemmelser
Utformingen og den lovmessige forankringen av referendariatet skjer på grunnlag av både føderale og delstatlige lover og forskrifter. Grunnleggende bestemmelser for forberedelsestjenesten og dens avslutning finnes både i den tyske grunnloven (Grundgesetz) og i opplæringslovene i de enkelte delstatene (f.eks. lover om lærerutdanning, lover om juristutdanning og tjenestemannslover for forvaltningsansatte).
Føderale og delstatlige kompetanser
Tyskland har en føderal struktur, og derfor kan reglene for organisering, varighet, opplæringsinnhold og prøvingsordninger for referendariatet variere betydelig fra delstat til delstat. Tilgang til regulerte yrker reguleres ofte i tillegg av særlovgivning, for eksempel:
- Lover om juristutdanning i delstatene (for juristenes forberedelsestjeneste)
- Lover og forskrifter om lærerutdanning
- Tjenestemannsforordninger i offentlig tjeneste (f.eks. for mellomleder- og lederstillinger i forvaltningen)
- Forskrifter for teknisk forberedelsestjeneste (f.eks. for byggingeniører)
Felles rammevilkår fastsettes av Deutsche Richtergesetz (DRiG) for juridisk utdanning, mens for lærerutdanning er det relevant delstatslovgivning som gjelder.
Rettstilstanden til referendarer
Under forberedelsestjenesten er referendarene i et offentligrettslig utdanningsforhold. De utnevnes som regel som tjenestepersoner på prøve (Beamten auf Widerruf). Rettsgrunnlaget for dette finnes i tjenestemannslovene på føderalt eller delstatlig nivå, samt i gjeldende opplærings- eller tjenestemannsforordning. For skoleverket gjelder Beamtenstatusgesetz (BeamtStG), for juridisk forberedelsestjeneste også DRiG relevant.
Lønn og trygdeordninger
Som en del av sin stilling mottar referendarer lovbestemt underholdsbidrag eller, sjeldnere, avlønning som praksiskandidater. Størrelsen på utbetalingen fastsettes etter lovregulerte takster som bestemmes av budsjettet i den aktuelle det offentlige organet. Det foreligger plikt til sykeforsikring og pleieforsikring; avhengig av tjenestemannsstatus kan det gjelde støtteordninger eller krav om egen forsikring.
Forløp og innhold i referendariatet
Opptakskrav
Opptak til referendariatet forutsetter normalt fullført relevant studium, for eksempel første statseksamen i juss eller mastergrad/statseksamen for lærerutdanning. Søknadsprosesser og tildeling av referendariatsplasser organiseres av kompetente statlige myndigheter eller delstatlige institutter.
Opplæringsfaser
Referendariatet er delt inn i fastsatte opplæringsmoduler, hvor teori og praksis kombineres gjennom ulike rotasjoner og stasjoner. Dette omfatter blant annet:
- Juridisk forberedelsestjeneste: Stasjoner hos domstoler, påtalemyndighet, forvaltnings- og sivilmyndigheter, advokatkontor eller bedrifter
- Lærerreferendariat: Undervisningspraksis, ledsagende seminarer, selvstendig undervisning
- Forvaltningsreferendariat: Praktisk opplæring i ulike forvaltningsorganer, også på kommune- og delstatsnivå
Varigheten av referendariatet varierer avhengig av delstat, men er vanligvis mellom 18 og 24 måneder.
Prøver og krav til prestasjoner
Underveis må referendarene jevnlig avlegge prestasjonsbevis, vurderinger eller prøver. Den formelle avslutningen skjer gjennom en statlig eksamen (f.eks. andre statseksamen for lærere og jurister), som kan inneholde både skriftlige og muntlige deler. Prøvekrav, innhold og gjennomføring er regulert gjennom delstatslovgivning og bestemmes i eksamensforskrifter.
Statlige prøvekontorer
Gjennomføring og godkjenning av opplærings- og eksamensresultater er vanligvis tillagt egne prøvekontorer eller statlige myndigheter. Disse har ansvar for organisering, gjennomføring og kontroll av at rettsreglene overholdes i forbindelse med referendariatet.
Rettssikkerhet og rettsvirkninger knyttet til referendariatet
Tjeneste- og disiplinærrett
I løpet av det offentligrettslige utdanningsforholdet er referendarer underlagt generelle tjenesteplikter etter tjenestemannsloven, inkludert taushetsplikt, nøytralitet, tjenestetilsyn og disiplinærreglement. Brudd på pliktene kan medføre disiplinære reaksjoner, fra påtale og disiplinærtiltak til tilbakekalling av utnevnelsen.
Muligheter for rettslig beskyttelse
Referendarer kan bringe saken inn for forvaltningsdomstolene dersom de mener deres rettigheter er krenket. Dette gjelder særlig eksamensavgjørelser, tjenestelige vurderinger eller saksbehandling i forbindelse med referendariatet. For eksamensretten gjelder egne prosessuelle regler om prøving av karaktersetting og innsynsrett i saksdokumenter.
Særskilte forhold og utviklingstrekk
Særlige rettslige situasjoner
- Svangerskapsvern og familiepermisjon: For referendarer gjelder relevante bestemmelser i svangerskapsvernloven, føderale forskrifter om foreldrepenger og foreldretid, samt regler om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne.
- Varighet og avbrudd: Referendariatet kan avbrytes og forlenges ved gyldig grunn (sykdom, familieperioder, utenlandsopphold), forutsatt at det fremvises juridisk dokumentasjon og at godkjenningsreglene overholdes.
Reformer og tilpasninger
Lovgiver tilpasser rammebetingelsene jevnlig til samfunnets og yrkenes skiftende behov. De siste årene har særlig digitalisering, fleksibilisering av opplæringsmodeller og håndteringen av pandemisituasjoner fått økt fokus i lovutviklingen.
Litteratur og relevant lovverk
- Deutsches Richtergesetz (DRiG)
- Beamtenstatusgesetz (BeamtStG)
- Tjenestemannslovene (Landesbeamtengesetze) og tjenestemannsforskriftene i delstatene
- Lover om lærerutdanning og eksamensforskrifter i delstatene
- Opplærings- og eksamensforskrifter for de aktuelle delstatene
Merk: Dette innlegget gir en omfattende og juridisk fundert oversikt over begrepet «referendariat» i Tyskland og belyser alle relevante rettslige aspekter basert på gjeldende rett. For konkret rettsanvendelse og nyere regelverk anbefales det å konsultere spesifikke lovbestemmelser og offentlige rettskilder for den aktuelle delstaten.
Ofte stilte spørsmål
Må jeg være sykeforsikret under referendariatet, og hvem dekker kostnadene?
Under referendariatet i Tyskland foreligger det som hovedregel plikt til medlemskap i folketrygdens sykeforsikring i henhold til § 5 Abs. 1 Nr. 10 SGB V. Referendarene blir da vanligvis meldt inn som pliktmedlemmer i den lovfestede sykeforsikringen. Det er imidlertid mulig å søke fritak fra denne forsikringsplikten dersom man ønsker privat sykeforsikring, noe som ofte tillates for tjenestemannskandidater, for eksempel i jurist- eller lærerreferendariatet. De eksakte reglene for forsikringsplikten avhenger av status i den offentligrettslige forberedelsestjenesten (f.eks. tjenestemann på prøve eller ansatt). Som hovedregel dekker referendaren selv kostnadene til sykeforsikring, men avhengig av delstat og status, finnes det rett til statlig stønad som dekker en andel av sykdomsutgiftene. Resten dekkes normalt gjennom privat tilleggsforsikring. Det anbefales å avklare kommede vilkår med syketrygden før oppstart og levere inn nødvendige dokumenter til arbeidsgiver i tide.
Kan referendariatet avbrytes eller forlenges ved sykdom eller svangerskapspermisjon?
Lovverket åpner for at referendariatet kan avbrytes og resultatmessig forlenges ved lengre sykdom (§ 22 JAO eller tilsvarende delstatsforskrift) og ved bruk av svangerskapspermisjon eller foreldretid. Dersom den maksimalt tillatte fraværstiden (vanligvis mellom to og fem måneder, avhengig av delstat og opplæringsforskrift) overskrides, må aktuelt del av referendariatet gjennomføres på nytt. Regler om svangerskapsvern følger av svangerskapsvernloven, og arbeidsgiver er forpliktet til å ivareta arbeidsforbud og tilstrekkelig beskyttelse. Forlengelse av referendariatet er dermed lovlig mulig og godkjennes vanligvis uten negative konsekvenser for videre karriere, såfremt lovkravene oppfylles og de nødvendige bevis (sykemelding, fødselsattest m.m.) legges frem.
Har jeg rett til ferie under referendariatet?
Referendarer har, i henhold til de relevante tjenestemannslovene eller – avhengig av status – tariffavtale, rett til ferie. Varigheten avhenger av regsler i den enkelte delstat, men ligger vanligvis på ca. 29 til 30 dager per kalenderår (§ 5 AZV eller tilsvarende delstatsbestemmelser). Ferie skal planlegges i samråd med opplærings- og prøvetidene, og som regel godkjennes av veileder og opplæringssted. Særskilte permisjonsregler, for eksempel ved familieforhold eller særlige anledninger, reguleres av gjeldende rett (f.eks. særpermisjonsforskriften, SUrlV).
Hvilke rettslige muligheter har jeg dersom jeg stryker på eksamen i referendariatet?
Ved ikke bestått andre statseksamen har referendaren adgang til å få vurderingen prøvet og kan fremsette innsigelse (remonstrasjon) etter forvaltningslovene i delstatene og relevante eksamensforskrifter. Kandidaten kan klage formelt og innen frister mot resultatet og kreve ny vurdering (remonstrasjon). Blir remonstrasjonsanmodningen avslått, kan rettslig klage fremmes, vanligvis ved forvaltningsdomstol. Det er også – avhengig av delstat – mulig å gå opp til eksamen på nytt én gang; i særtilfeller tillates ytterligere gjentak, spesielt ved dokumenterte særlige forhold (§ 17 ff. JAG/JAO).
Hvilke personvernsregler gjelder for referendarer om opplærings- og eksamensdokumenter?
Referendarer er under forberedelsestjenesten omfattet av personvernreglene etter GDPR og delstatlige personvernlovgivning. Dette gjelder for innsamling, behandling og lagring av personopplysninger i opplærings- og eksamensdokumentasjon. Praktikkinstitusjoner, domstoler eller skoler kan bare innhente og behandle personopplysninger til opplærings- og eksamensformål dersom det foreligger hjemmel i lov eller samtykke. Referendar har rett til innsyn i egne opplysninger (art. 15 GDPR) samt rett til innsyn i opplærings- og eksamenspapirer innenfor rammene av gjeldende eksamens- og personvernbestemmelser. Oppbevaring og sletting av dokumenter følger gjeldende arkiv- og slettefrister hos opplæringsmyndigheten.
Er jeg som referendar underlagt taushetsplikt, og hva er de rettslige konsekvensene ved brudd?
Referendarer er allerede under forberedelsestjenesten pålagt taushetsplikt. Taushetsplikten følger primært av den aktuelle delstatens tjenestemannslov (§ 37 BeamtStG) og er uttrykkelig regulert både i jurist- og lærerreferendariatet. Fortrolige opplysninger fra rettsaker, advokatkontorer, forvaltningsorganer eller undervisningssituasjoner må ikke bringes videre til tredjepart. Ved brudd kan alvorlige rettslige konsekvenser inntre: disiplinærtiltak inntil utelukkelse fra referendariatet, samt eventuelt strafferettslig ansvar for brudd på tjenestehemmeligheter (§ 353b StGB) eller andre beskyttelsesregler (særlig ved sensitive personopplysninger). Taushetsplikten gjelder også etter avsluttet referendariat.
Hva er reglene for bierverv under referendariatet?
Bierverv under referendariatet krever som hovedregel forhåndsgodkjenning. Rettsgrunnlaget er tjenestemannsloven (§ 99 BBG, §§ 40 f. BeamtStG), relevante delstatsforskrifter og særskilte bestemmelser for referendariatet. Bierverv skal ikke gå ut over tjenestepliktene, og det må ikke oppstå interesse- eller lojalitetskonflikt. Søknad om godkjenning må sendes med opplysninger om omfang, art og tidsramme før iverksettelse til ansvarlig utdanningsinstans. Ulovlige eller uanmeldte bierverv kan føre til disiplinærtiltak; unntatt er kun småjobber som eksplisitt er fritatt fra delstatens godkjenningskrav.