Legal Lexikon

Klientsamtale

Klientsamtale

Definisjon og klassifisering

Klientsamtalen betegner den direkte utvekslingen mellom en advokat og en person eller organisasjon som ønsker rådgivning, representasjon eller støtte i en juridisk sak (klient). Samtalen kan skje personlig, over telefon eller gjennom digitale kommunikasjonskanaler. Målet med en slik samtale er å avklare klientens ønsker, mål og spørsmål, presentere juridiske alternativer og sammen diskutere det videre forløpet.

I advokatpraksisen er klientsamtalen en sentral del av saksbehandlingen og danner grunnlaget for tillitsbygging, avklaring av oppdraget samt faglig og organisatorisk koordinering.

Rolle i advokatpraksisen

Betydning

Klientsamtalen er avgjørende for gjennomføringen og suksessen i samarbeidet mellom advokatkontor og klient. Den legger grunnlaget for en riktig saksbehandling, gir begge parter klarhet i forventningene og er essensiell for dokumentasjon og kommunikasjon i klientforholdet.

Typiske bruksområder

Klientsamtaler forekommer i ulike faser av klientforholdet, blant annet:

  • Førstesamtale: Førstekontakt for å avklare faktum, vurdere utsiktene til suksess og sikre gjensidig forståelse.
  • Løpende koordinering: Avklaring av oppfølgingsspørsmål, diskusjon av status, innsamling av tilleggsinformasjon.
  • Rådgivning: Presentasjon av ulike fremgangsmåter, opplysning om risikoer og alternativer.
  • Avsluttende samtale: Tilbakeblikk på oppdraget, forklaring av resultatene, tips for fremtiden.

Prosesser, rutiner og metoder

Forberedelse

En grundig forberedelse er avgjørende for å gjennomføre klientsamtalen strukturert og målrettet. Dette inkluderer:

  • Gjennomgang og vurdering av allerede tilgjengelige dokumenter.
  • Sammenstilling av relevante saksmapper, frister eller forhåndsinformasjon.
  • Utvikling av en samtaleveileder eller dagsorden.

Gjennomføring

Under samtalen anbefales det å følge følgende metoder og rutiner:

  • Hilsen og kort presentasjon av deltakerne.
  • Skape en tillitsfull og respektfull atmosfære.
  • Registrering og dokumentasjon av ønsker og informasjon.
  • Målrettede oppfølgingsspørsmål for å fjerne uklarheter.
  • Presentasjon av juridiske trinn, handlingsalternativer og potensielle risikoer.
  • Felles fastsetting av neste steg og frister.
  • Oppsummering av de viktigste samtaleresultatene.

Etterarbeid

Etter klientsamtalen er det ofte nødvendig med følgende tiltak:

  • Utarbeidelse av samtalereferat eller minneprotokoll.
  • Arkivering av viktige dokumenter i saksmappe.
  • Besvarelse av ubesvarte spørsmål og utsendelse av tilleggsinformasjon.
  • Forberedelse og utsendelse av eventuelle fullmakter, ordrebekreftelser eller brev.

Rammer og standarder

Organisatoriske retningslinjer

Advokatfirmaer har som regel faste rutiner for avtalehåndtering, taushetsplikt og dokumentasjon av klientsamtaler. Fortroligheten og integriteten til innholdet i samtalene må ivaretas. Ofte finnes regler for tilstedeværelse av andre ansatte, protokollføring og saksbehandling.

Tekniske verktøy

Ved klientsamtaler benyttes i tillegg til tradisjonell samtale på stedet også moderne kommunikasjonsmidler, for eksempel:

  • Telefonkonferanser og videosamtaler,
  • E-postkommunikasjon,
  • elektroniske systemer for møteplanlegging og dokumentasjon,
  • spesielle klientportaler for sikker dokumentutveksling.

Vanlige fremgangsmåter

I mange advokatfirmaer er det vanlig å avklare saksforholdene i grove trekk før klientsamtalen – for eksempel via et spørreskjema eller en kort telefonsamtale. Det er også vanlig praksis å bekrefte de viktigste punktene skriftlig etter samtalen.

Praktisk relevans

Håndtering i det daglige arbeidet

For ansatte i advokatfirmaet er klientsamtalen en nøkkelprosess, hvor profesjonell gjennomføring er avgjørende for kvalitet og tilfredshet i klientforholdet. Nye medarbeidere blir vanligvis introdusert til dette ansvarsområdet i løpet av opplæringen, får samtalemaler, sjekklister eller oppfølging fra erfarne kollegaer.

I arbeidsdagen kreves det fleksibilitet for å håndtere ulike personligheter, behov og kommunikasjonsformer. En vellykket klientsamtale krever innlevelse, grundighet og oppmerksomhet på detaljer.

Muligheter og utfordringer

Muligheter

  • Tillitsbygging: En respektfull klientsamtale legger grunnlaget for et vellykket samarbeid.
  • Effektiv saksbehandling: Tydelig strukturerte samtaler forhindrer misforståelser, sparer tid og legger til rette for målrettet arbeid.
  • Mulighet for tilbakemelding: Klientsamtaler gir anledning til å motta direkte tilbakemeldinger og forbedre arbeidsprosesser i advokatfirmaet.

Utfordringer

  • Tidsmangel: Stor arbeidsbelastning kan gjøre det vanskelig å sette av nok tid til samtaler.
  • Kompleksitet: Særlig med mange involverte personer eller omfattende faktagrunnlag er en strukturert tilnærming viktig.
  • Kommunikasjon: Ulikt informasjonsnivå eller ulike forventninger fra klientens side kan skape utfordringer. Det er viktig å lytte aktivt og kommunisere tydelig.

Ofte stilte spørsmål

Hvordan foregår vanligvis en klientsamtale? En klientsamtale begynner som regel med en kort velkomst og en avklaring av målene for samtalen. Deretter drøftes klientens anliggender og relevante faktiske forhold. Til slutt blir muligheter, risikoer og videre prosedyre diskutert. Avslutningsvis fastsettes de neste skrittene og frister.Hvilke dokumenter bør jeg ta med til en klientsamtale? Dette avhenger av saken. Det anbefales å ta med alle relevante dokumenter, brev, kontrakter eller rettslige brev som er relatert til saken. Ofte får man på forhånd en liste over ønskede dokumenter.Hvilke kommunikasjonsformer er vanlige for klientsamtaler? I tillegg til tradisjonelle samtaler på stedet bruker advokatfirmaer også telefon- og videokonferanser samt utveksling via digitale plattformer.Hvordan kan jeg forberede meg til en klientsamtale? Forberedelse er avgjørende: Gjennomgang av alle tilgjengelige dokumenter, en oversikt over notater og en samtaleplan hjelper deg å strukturere samtalen og sikre et målrettet forløp.Hvilke ferdigheter er spesielt viktige i klientsamtaler? I tillegg til faglig kunnskap er kommunikasjonsferdigheter, innlevelse, grundighet og pålitelighet avgjørende.


Denne artikkelen har som mål å gi nyutdannede, talenter og søkere et praksisnært og forståelig innblikk i det sentrale temaet klientsamtale innenfor advokatpraksisen.

Ofte stilte spørsmål

Hvilke juridiske rammer er relevante for en klientsamtale?

I sammenheng med en klientsamtale er ulike juridiske rammeverk sentrale. For det første er reglene for advokater i de respektive advokatforeningene avgjørende, særlig Bundesrechtsanwaltsordnung (BRAO) og Berufsordnung für Rechtsanwälte (BORA). Videre gjelder bestemmelsene i den tyske borgerlige lovboken (BGB) om klientforholdet, spesielt reglene om tjenestekontrakt (§§ 611 ff. BGB). Regler for personvern, spesielt personvernforordningen (DSGVO) og den tyske personvernloven (BDSG), fastsetter hvordan klientens personopplysninger skal håndteres. Klientsamtalen er dessuten underlagt advokatens taushetsplikt (§ 43a kap. 2 BRAO, § 203 StGB), som krever høyest mulig konfidensialitet. Også spørsmål om ansvar, for eksempel ved rådgivningsfeil, reguleres av de alminnelige erstatningsrettslige prinsippene og spesiallover. Advokaten må dessuten overholde plikten til å kontrollere interessekonflikter (§ 43a BRAO).

Hvilken taushetsplikt gjelder under en klientsamtale?

Ved en klientsamtale er advokaten i henhold til § 43a kap. 2 BRAO og § 203 StGB forpliktet til fullstendig taushet. Denne plikten omfatter alle opplysninger som klienten betror advokaten eller som advokaten får kjennskap til i forbindelse med oppdraget. Taushetsplikten gjelder uavhengig av om oppdraget faktisk blir til eller ikke. Brudd kan medføre strafferettslige konsekvenser og leder jevnlig til ugyldighet av eventuell bruk av opplysningene i rettsprosesser. Opplysninger kan bare gis videre dersom klienten uttrykkelig fritar advokaten eller lovpålagt opplysningsplikt foreligger, f.eks. som del av tiltak mot hvitvasking av penger.

Når oppstår et klientforhold i en klientsamtale, og hvilke juridiske konsekvenser har det?

Et klientforhold oppstår jevnlig ved tilbud og aksept, særlig når klienten uttrykkelig eller stilltiende (f.eks. ved å overlevere dokumenter for behandling) gir advokaten i oppdrag å gi råd eller representasjon, og advokaten aksepterer oppdraget. Klientforholdet er en tjenestekontrakt i henhold til §§ 611 ff. BGB. Juridisk medfører dette at advokaten har plikt til forsvarlig rådgivning og ivaretakelse av klientens interesser samt å følge klientens instruksjoner, mens klienten vanligvis må betale honoraret i henhold til Rechtsanwaltsvergütungsgesetz (RVG) eller en individuell honoraravtale. Dersom oppdraget ikke blir til, må likevel gjeldende taushetsplikt og datavernregler ivaretas.

Hvilke dokumentasjonsplikter gjelder for klientsamtalen?

Fra et juridisk perspektiv er advokaten forpliktet til å dokumentere de viktigste innholdene fra klientsamtalen på en etterprøvbar måte. Denne plikten gjelder av flere grunner: Den brukes blant annet for å dokumentere korrekt rådgivning overfor klienten, for eksempel i anledning ansvarssaker. I tillegg skal sentrale hendelser i henhold til Berufsordnung dokumenteres, særlig aksept, avslag og avslutning av oppdrag. For hvitvaskingsregler (GwG) gjelder det ytterligere dokumentasjonskrav angående klientens identitetsdata. Dokumentasjonen må oppbevares i minst seks år (§ 50 BRAO) og ved mistanke om hvitvasking i fem år (§ 8 GwG). Dokumentasjonen er underlagt samme krav til taushetsplikt og datavern.

I hvilken grad må advokaten informere om kostnader og risikoer i klientsamtalen?

Advokaten er forpliktet til å informere klienten i klientsamtalen komplett og i tide om de forventede kostnadene ved sine tjenester (§ 49b BRAO, §§ 3a ff. RVG). Dette omfatter advokatens honorar (etter RVG eller en avvikende honoraravtale), kostnadsrisikoen ved eventuelle rettstvister (retts- og sakkyndigkostnader, forskudd, motpartens kostnader ved tap), samt risiko for ansvar ved rådgivningsfeil fra advokaten. Advokaten må også klart og presist forklare mulige sjanser og risikoer ved det juridiske forløpet. Manglende eller feilaktig kostnadsopplysning kan føre til erstatningskrav mot advokaten samt disiplinærreaksjoner.

Hva må tas hensyn til ved innhenting av samtykke og personvern i klientsamtalen?

Fordi det i klientsamtalen nesten alltid behandles personopplysninger, må advokaten følge kravene i GDPR. Dette gjelder særlig opplysningsplikten etter art. 13 GDPR, som betyr at klienten skal informeres om type, omfang og formål med behandlingen av opplysningene. Før behandling av særlige kategorier personopplysninger kreves det ofte et uttrykkelig samtykke. Dette må gis frivillig, informert og skriftlig. Klienten skal også informeres om sine rettigheter, for eksempel innsyns-, slette- og protestrettigheter. Datasikkerheten må sikres gjennom tekniske og organisatoriske tiltak. Krenkelser kan føre til betydelige bøter og eventuelt strafferettslige konsekvenser.

Når og hvordan må advokaten vurdere interessekonflikt i klientsamtalen?

Allerede i starten av en klientsamtale er advokaten forpliktet til å undersøke mulige interessekonflikter (§ 43a fjerde ledd BRAO, § 3 BORA). Dette innebærer å kontrollere om det allerede finnes eller har eksistert interesseoppdrag for motparten eller en tredjepart knyttet til det potensielle oppdraget. Ved tvil må advokaten gjennomgå egne saker og eventuelt benytte elektroniske systemer for kontroll. Advokaten har ikke lov til å påta seg oppdrag dersom interessene til to (potensielle) klienter kan være motstridende. Mangel på vurdering kan føre til disiplinærreaksjoner og erstatningsansvar. Plikten til å vurdere interessekonflikt gjelder uavhengig av om det allerede er inngått et kontraktsforhold.