Definisjon og begrepsavklaring av klausurkurset
Et klausurkurs er en strukturert undervisningsform for å forberede seg til skriftlige prøveprestasjoner, særlig innen universitetsutdanning i jus og i forbindelse med statlige eksamener som første eller andre statseksamen. Målet med et klausurkurs er målrettet trening på eksamenstypiske oppgaver under realistiske forhold samt forbedring av eksamensteknikk, tidsdisponering og faglig fremstilling. Klausurkurs benyttes både parallelt med studiet og som del av eksamensforberedelsen.
Historisk utvikling og betydning innen utdanningsrett
Institusjonen klausurkurs utviklet seg i tyskspråklige områder parallelt med utformingen av juridisk utdanning. Allerede med innføringen av statseksamenene ble det tydelig at ren kunnskapsoverføring gjennom forelesninger ikke er tilstrekkelig for å møte de spesifikke kravene til de krevende skriftlige eksamenene. Juridiske fakulteter, repetitorier og høyskoler tok derfor i økende grad inn klausurkurs som en fast del av utdanningsplanen.
I dag er klausurkurset en sentral brikke i forberedelsen til statlige juridiske eksamener. I eksamensforskrifter og utdanningsplaner blir det ofte eksplisitt eller indirekte vist til deltagelse i slike kurs, slik at denne undervisningsformen i praksis har blitt standarden i eksamensforberedelsen.
Rettslige rammer og organisatorisk utforming
Lovfestede rammebetingelser
Gjennomføringen av klausurkurs styres av flere rettslige grunnlag. Primært må de respektive universitetslovene for delstatene, samt eksamensforskriftene for juridiske studieretninger, følges. Her fastsettes det i hvilken grad eksamensforberedende tiltak som klausurkurs er del av utdanningen eller eksamensopptaket. I tillegg finnes det regler fra domstolens eksamenskontor, for eksempel når det gjelder innføring av øvingsklausurer eller såkalte «fremskuddsregler» (§ 5d avsn. 2 DRiG eller delstatsrettslige bestemmelser).
Avtalemessige og erstatningsrettslige aspekter
Klausurkurs tilbys både av universiteter og av private utdanningsinstitusjoner. I det første tilfellet gjelder rettsforholdene under offentlig tjenestelov samt de generelle universistetsavtalene mellom studentene og universitetet. Hos private tilbydere er det avtalerettslige kontrakter regulert av bestemmelsene i Bürgerliches Gesetzbuch (BGB). Viktige aspekter er her åpenhet om tjenestene, erstatningsspørsmål f.eks. ved feilvurdering av klausurer, regler for tilbaketrekning og personvern (særlig elektronisk lagring og behandling av eksamensoppgaver iht. GDPR).
Eksamensrettslig plassering
Innenfor de eksamensrettslige reglene er ikke klausurkurset del av selve statseksamenen, men fungerer som frivillig eller obligatorisk støtte i eksamensforberedelsen. Arbeidene som utarbeides i klausurkurset har som hovedregel ingen umiddelbar rettsvirkning med tanke på opptak til statlig eksamen, men kan i enkelte utdanningsløp telle som prestasjonsbevis for gjennomføring av slike prøver, for eksempel for såkalte «øvingsbevis».
Formål og funksjon sett fra et rettslig perspektiv
Kompetanseutvikling og dokumentasjon
Den sentrale funksjonen til klausurkurset er å fremme og dokumentere eksamensrelevante ferdigheter, spesielt evnen til å behandle skriftlige caser, argumentasjonsstruktur og tidsstyring. Juridiske eksamener, særlig innenfor statseksamen, krever mange skriftlige arbeider, hvor deltakelse i klausurkurs anses som et viktig forutsetning for å bestå. Vurderingen fra foreleserene er underlagt prinsippene om lik behandling og etterprøvbarhet, slik det følger av art. 3 avsn. 1 i grunnloven og det generelle eksamensretten.
Rett til deltakelse og like muligheter
Korrekt gjennomføring av klausurkurs er et utspring av den generelle likhetsregelen og retten til likeverdige studievilkår. Universitetsrettslig er arrangørene forpliktet til å tilby diskrimineringsfri adgang til kursene og å utarbeide etterprøvbare kriterier for deltakelse og vurdering. I tillegg må personvernet ivaretas ved digitale tilbud, spesielt ved vurdering og arkivering av arbeider.
Vurdering og klagerett
Vurderingene som gis innen rammen av et klausurkurs gir ingen umiddelbar rettsvirkning på den statlige eksamenen. Likevel finnes det forvaltningsrettslige klagemuligheter hvis f.eks. feilaktige eller usaklige vurderinger foreligger, som kan påvirke eksamensforholdet eller studieprogresjonen (se prinsippavgjørelser fra den tyske forfatningsdomstolen om eksamens- og klagerett).
Ulike typer klausurkurs
Universitære klausurkurs
Disse tilbys regelmessig av fakultetene ved universitetene og er en del av den ordinære undervisningen. De er underlagt universitetsrettslige rammevilkår, inkludert personvern, likebehandling og eksamensorganisering. Vanligvis vurderes klausurene anonymt og leveres med omfattende løsningsskisser.
Private kurstilbydere
Private kurstilbydere opererer på avtalerettslig grunnlag og tilbyr som regel fleksible kursplaner samt hyppigere øvingsklausurer. Regler knyttet til selskaps- og forretningsjuss gjelder. Avtalene regulerer omfang, prisstruktur og klagemuligheter.
Digitale og hybride kursmodeller
Med utviklingen av digitale læringsplattformer gjennomføres klausurkurs i økende grad digitalt eller hybrid (både fysisk og nettbasert). Her får personvernhensyn økt betydning, særlig med hensyn til lagring, behandling og vurdering av innleverte arbeider i henhold til kravene i personvernforordningen (GDPR).
Rettslig relevante spørsmål rundt klausurkurset
Opphavsrettslige forhold
Arbeider som skrives som del av et klausurkurs er beskyttet som åndsverk etter opphavsretten. Opphavsretten forblir hos den enkelte forfatteren; arrangører har rett til å bruke arbeidene til korrektur- og vurderingsformål, men videreformidling krever uttrykkelig samtykke.
Personvern og elektronisk behandling
Deltakelse i digitale klausurkurs krever omfattende personverntiltak. Det må særlig sørges for at personopplysninger kun innhentes og behandles innenfor lovlige rammer. Dette omfatter også tiltak for anonymisering og sikker lagring av dataene.
Universell utforming og kompensasjon ved ulemper
Retten til likestilt utdanning omfatter også forpliktelsen for kurstilbyderne til å utforme klausurkurs universelt utformet. Nødvendige kompensasjonstiltak, som regulert i bl.a. sosiallovgivningen (SGB IX), skal vurderes ved søknad.
Oppsummering
Klausurkurset er en juridisk relevant undervisnings- og eksamensform innenfor juridiske (og til dels andre) utdanningsløp, som omfattes av omfattende lovkrav, eksamensrettslige, personvernmessige og opphavsrettslige bestemmelser. Kurset har særlig til formål å forberede på skriftlige prøveprestasjoner i akademisk eller statlig sammenheng, og er av avgjørende betydning for å kunne avslutte studie- og eksamensperioder med suksess. De rettslige rammene omfatter aspekter av universitetsrett, avtalerett, personvern, opphavsrett samt klage- og kompensasjonsmuligheter etter eksamensretten.
Merk: De lovhenvisningene og rettslige grunnlagene som brukes i artikkelen refererer til tysk rett og utdanningsstrukturer som gjelder i tyskspråklige områder. Det kan finnes forskjeller sammenlignet med andre rettssystemer.
Ofte stilte spørsmål
Hva er det rettslige grunnlaget for et klausurkurs innen jusstudiet?
Et klausurkurs i jusstudiet bygger i hovedsak på kravene i de respektive juristutdanningslovene for delstatene (JAG) samt universitetsinterne eksamensforskrifter. I motsetning til obligatoriske studieprestasjoner eller statseksamen er klausurkurset som regel ikke en lovpålagt plikt, men et valgfritt tilbud fra de juridiske fakultetene. Likevel har det i praksis stor betydning, fordi det gjør det mulig for studentene å øve på eksamensklausurer under eksamenslignende forhold. Personvernet skal også juridisk sett nøye overholdes ved tilbakelevering og innsyn i oppgavene, spesielt med hensyn til personlige korrigeringsmerknader og resultater (i henhold til GDPR og de respektive delstatlige personvernlovene).
Hvilke krav gjelder for gjennomføring og anonymisering av klausurer?
Gjennomføring av klausurkurs skjer som regel under tilsyn, hvor anonymisering av besvarelsene er et vesentlig element for å sikre en objektiv vurdering. De relevante kravene er fastsatt i interne universitetsregler og prinsippene for korrekt eksamenspraksis, slik det også kreves av rettspraksis for å sikre like muligheter og åpenhet. Arbeidene blir normalt merket med anonyme koder; koblingen til de enkelte studentene skjer først etter vurderingen er avsluttet. Dette beskytter mot inhabilitet og ivaretar studentenes rettigheter også ved klageprosesser.
I hvilken grad har man rett til å delta eller å få tilbakelevert klausurer?
En individuell rett til å delta i et klausurkurs er som regel ikke forankret i juristutdanningslovene eller de relevante eksamens- og studieforskriftene; det er et frivillig tilbud fra det enkelte fakultetet. Likevel kan det av den generelle likhetsregelen (art. 3 i grunnloven) utledes at alle studenter må ha lik adgang til slike tilbud, forutsatt at det er kapasitet til det. Når det gjelder tilbakelevering av klausurer har studentene rett til å få utlevert sine rettede arbeider inkludert merknader, noe som berører både kravet til åpenhet i eksamensretten og personvernreglene (innsynsrett etter GDPR).
Hvilke rettslige muligheter finnes ved uenighet om vurderingen av en klausur?
Ved uenighet om vurderingen av en klausur i klausurkurset finnes det som regel mulighet for såkalt remonstrasjon. Dette er ikke et rettslig søksmål, men en intern forvaltningsmessig gjennomgang av vurderingen. Prosedyren reguleres av fakultetets retningslinjer. Grunnleggende gjelder at også i klausurkurset må prinsipper for rettferdig saksbehandling og korrekt vurdering følges. Studentene har rett til å få en saklig og begrunnet vurdering; brudd på vurderingsprinsippene kan eventuelt påklages formelt til eksamensutvalget eller studieleder.
Hvordan skal man forholde seg til opphavsrettsbeskyttede oppgaver og løsningsskisser?
Sakene og løsningsskissene brukt i klausurkurset er ofte beskyttet av opphavsrett (§ 2 avsn. 1 nr. 1, 2 UrhG), da de kan være språklige verk eller vitenskapelige tekster. Kopiering, videreformidling eller publisering – for eksempel ved å legge ut i nettfora eller kommersiell gjenbruk – er forbudt uten samtykke fra rettighetshaver. Studentene har normalt rett til å bruke materialet til personlig bruk. Universitetene eller foreleserne opptrer ofte som rettighetshavere og regulerer bruken eksplisitt gjennom interne retningslinjer.
Hvilke personvernbestemmelser må overholdes ved behandling av klausurdata?
Innsamling, lagring og evaluering av personopplysninger som ledd i et klausurkurs er underlagt de strenge kravene i personvernforordningen (GDPR) og de respektive delstatlige personvernlovene. Dette inkluderer særlig plikten til å informere de berørte studentene om type og omfang av databehandlingen, å sikre konfidensialitet og integritet av dataene samt retten til innsyn, korrigering eller sletting av egne data. De tildelte kodene, merknadene til besvarelsen og vurderingene skal kun være tilgjengelig for autoriserte personer (som korrekturlesere og eksamenskontor); videreformidling til tredjepart er forbudt.
Finnes det lovfestede krav til arkivering og oppbevaringstid for klausurer?
Oppbevaring og arkivering av klausurer skrevet i klausurkurset skjer på grunnlag av universitetsrettslige regler og generelle bestemmelser for saksbehandling i høyere utdanning. Typisk oppbevaringstid er – avhengig av delstat og interne regler – mellom ett og fem år. Etter utløpet skal arbeidene destrueres i tråd med personvernlovgivningen. Studentene har rett til innsyn i sine klausurer i oppbevaringsperioden. Disse fristene er særlig viktige for å beskytte mot etterfølgende vurderingsklager eller eksamenspåklaginger.