Oversikt: Yrkesstart etter 2. statseksamen
Begrepet yrkesstart etter 2. statseksamen betegner overgangen fra å ha bestått det andre statseksamen i rettsvitenskap til å tre inn i det ordinære arbeidsmarkedet, med adgang til både klassiske og alternative yrkesfelt. Hit hører særlig offentlig sektor, privat næringsliv og selvstendig virksomhet. I Tyskland markerer det 2. statseksamen fullføringen av juristutdanningen og er et absolutt krav for en rekke karriereveier.
Rettslige rammer for yrkesstarten
Det 2. statseksamen som avslutning på juristutdanningen
Juristutdanningen i Tyskland er delt i to trinn og avsluttes med det 2. statseksamen etter gjennomført juridisk prøvetjeneste (referendariat). Det juridiske grunnlaget for dette utgjøres særlig av den tyske dommerloven (DRiG) samt de respektive statlige juristutdanningslovene (JAG), som regulerer gjennomføringen av referendariatet og eksamensprosedyrene i detalj.
Forutsetninger for yrkesstarten
Bestått annet statseksamen gir såkalt «kvalifikasjon for dommerembete» (§ 5 DRiG), som er en sentral forutsetning for å kunne påta seg en rekke funksjoner. Denne kvalifikasjonen bevises gjennom et attest på bestått annen juridisk statsprøve.
Adgangsveier til det juridiske arbeidsmarkedet
Offentligrettslige yrker
Med bestått 2. statseksamen åpnes formelt adgangen til de såkalte klassiske yrkene i statlig sektor. Dette omfatter særlig:
- Dommer
- Statsadvokat
- Notarius publicus (under visse forutsetninger i henhold til Bundesnotarordnung)
- Administrasjonsansatt i høyere tjeneste
Adgangen reguleres etter de gjeldende føderale og delstatlige bestemmelsene, særlig tjenestemannslovene (for eksempel Bundesbeamtengesetz, Beamtenstatusgesetz).
Frie yrker
Inntreden i klassiske frie yrker skjer etter de gjeldende yrkesforskrifter. Autorisasjon som Rechtsanwalt skjer i henhold til § 4 BRAO på skriftlig søknad og etter dokumentasjon av personlig og faglig egnethet, spesielt kvalifikasjonen til dommerembete.
Sysselsetting i næringslivet og andre yrkesfelt
Mange kandidater velger arbeidsplasser utenfor det klassiske juridiske området, for eksempel i HR-avdelinger i store bedrifter, innen compliance eller i konsulentselskaper. Yrkesstarten innen disse områdene er vanligvis mindre strengt regulert juridisk, og er underlagt alminnelige regler i arbeidsretten.
Forløp og rettslige krav i søknadsprosessen
Søknad og utvalgsprosess
Prosessene i offentlig sektor kjennetegnes av åpenhet, lik behandling og fokus på egnethet, kvalifikasjoner og faglige prestasjoner (Art. 33, avsn. 2 GG). Ansettelsesprosesser for dommere, statsadvokater eller høyere embetsmenn omfatter formaliserte utvelgelsesprosedyrer, og jevnlig også intervjuer eller utvalgskommisjoner, basert på de relevante delstatlige bestemmelsene.
Særlige rettslige bestemmelser
Ventetid og prøvetid
Innstillingen skjer ofte i første omgang på prøvetid. Tjenestemannslovene (for eksempel §§ 13 ff. BeamtStG, §§ 10 ff. BBG) regulerer varighet og gjennomføring av prøvetjenesteforholdet, opprykksmuligheter og eventuelle ventetider frem til ansettelse på livstid.
Taushetsplikter og plikter ved oppstart i yrket
Yrkesstarten medfører særlige plikter, særlig taushetsplikt (§ 43a BRAO, § 1 DRiG), tjenestetauhetsplikt etter § 37 BeamtStG eller lojalitetsplikt overfor offentlige eller private arbeidsgivere. For utførelse av visse oppgaver kan det også kreves utvidet politiattest eller dokumentasjon på lojalitet til grunnloven.
Karriereveier og rettslige særpreg
Dommerembete og statsadvokatembete
Utnevnelse til dommer eller statsadvokat skjer gjennom en formell forvaltningsakt i henhold til de respektive dommerlovene for delstatene og § 12 ff. DRiG. Prøvetid og vurdering følger særlige prosedyrer. Fast ansettelse som dommer på livstid forutsetter både prøvetid og bestått vurdering etter tjenestemannsloven.
Notariatet
For å kunne inneha et notariat kreves en ekstra oppnevning etter forskriftene i Bundesnotarordnung. Utvelgelsesprosessen er her kjennetegnet av delstatlig søkerutvalg, hvor egnethet, kvalifikasjon og faglig prestasjon er i sentrum.
Stillinger i mellomleder- og høyere administrativ tjeneste
Kandidater med 2. statseksamen kan søke stillinger i høyere offentlig forvaltning; opptakskravet er kvalifikasjonen for dommerembete eller en tilsvarende kvalifikasjon. De respektive statlige tjenestemannslovene (LBG) og opptakskriteriene regulerer adgangsmulighetene.
Rettigheter og plikter ved yrkesstart
Rettigheter
Ved inntreden i yrket oppnår kandidatene vern etter arbeids- eller tjenestemannsrettslige bestemmelser. Dette omfatter krav på lønn, ferie og andre rettigheter etter gjeldende tariffavtaler eller Beamtenstatusgesetz.
Plikter
Relevante plikter er taushetsplikt, nøytralitet, sannhetsplikt, forbud mot representasjon av motstridende interesser (for advokater), samt generell ivaretakelse av yrkets anseelse.
Etterutdanning og spesialisering
Obligatorisk eller frivillig etterutdanning kan være foreskrevet ved lov eller yrkesforskrift, spesielt for dommere, statsadvokater og i forvaltningsrettslige stillinger. Kontinuerlig opplæring og videreutvikling er dessuten nødvendig innen mange yrkesfelter for å opprettholde høy faglig kvalitet.
Konklusjon
Yrkesstart etter 2. statseksamen kjennetegnes av et tett nettverk av rettslige regler som både omfatter tilgang til ulike yrkesfelt og kravene til søknad, utvalg og senere yrkesutøvelse. Kunnskap om de relevante lover og bestemmelser utgjør således grunnlaget for en vellykket yrkesstart og varig karriereutvikling basert på det andre statseksamen.
Ofte stilte spørsmål
Hvilke rettslige krav må oppfylles for å starte yrkeskarriere etter 2. statseksamen?
Etter å ha fullført 2. statseksamen må ulike rettslige forutsetninger oppfylles for å kunne starte en juridisk karriere. Blant de viktigste er formell utnevnelse fra det kompetente organet, for eksempel edsavleggelse som advokat for advokatkammeret eller utnevnelse til dommer eller statsadvokat gjennom det respektive delstats- eller føderale justisdepartementet. I tillegg må det ikke foreligge lovmessige hinder, for eksempel straffedommer eller alvorlige disiplinære overtredelser. De som ønsker å arbeide som advokat må i henhold til § 4 Bundesrechtsanwaltsordnung (BRAO) søke om autorisasjon og dokumentere at man oppfyller de personlige og faglige kravene. For offentlig tjeneste (dommer, statsadvokat) er tjenestemannslovene avgjørende; personlig, helsemessig og karakteregnethet kontrolleres.
Hvilke frister må overholdes ved yrkesstart etter 2. statseksamen?
Fristene varierer avhengig av ønsket karrierevei. For autorisasjon som advokat bør søknaden i henhold til § 6 BRAO sendes inn kort tid etter at vitnemål på 2. statseksamen er mottatt. Også for søknader til justistjenesten (dommer, statsadvokat) må tidsfrister følges, disse bestemmes av de enkelte delstatenes utlysninger og varer ofte flere måneder. Oversittelse av fristene kan føre til betydelige forsinkelser, særlig siden enkelte utvelgelsesprosesser kun gjennomføres én gang i året eller det kan være få plasser. Det er også viktig å ikke overskride innleveringsfristene for nødvendige dokumenter som politiattest eller helseattest.
Hvilke dokumenter er lovpålagt ved søknad om autorisasjon som advokat?
Ved søknad om autorisasjon som advokat etter BRAO må det leveres omfattende dokumentasjon. Dette inkluderer attest på bestått 2. statseksamen, tabellarisk CV, fødselsattest, politiattest til bruk for myndigheter, bekreftelse på innbetaling av autorisasjons- og kammerkontingenter samt dokumentasjon på gyldig yrkesansvarsforsikring. Avhengig av advokatdistrikt kan ytterligere dokumentasjon kreves, for eksempel attest på ansvarsforsikring mot formuestap etter § 51 BRAO. Ved utenlandske søkere må det eventuelt også foreligge oversettelser og godkjenningsvedtak.
Hvilke særegenheter gjelder rettslig ved inntreden i dommerstillingen?
Ved inntreden i dommeryrket må de tjenestemannsrettslige bestemmelsene i det aktuelle forbundslandet følges. Utnevnelse til dommer på prøve skjer etter vurdering av personlig, faglig og helsemessig egnethet fra aktuelt justisforvaltningsorgan. I tillegg til å ha stor statseksamen (kvalifikasjon for dommerembete iht. § 5 DRiG), kreves det som oftest utvidet politiattest. Det må ikke foreligge absolutt utestengelsesgrunner i dommerloven eller Beamtenstatusgesetz, for eksempel grov kriminalitet eller tvil om lojalitet til grunnloven. Utvelgelsesprosessene er ofte flerstegs, med intervju eller assessment-senter, og avgjørelsen må oppfylle prinsippet om beste kvalifikasjon etter Art. 33, avsn. 2 GG.
Hvordan står det rettslig til med selvstendighet etter 2. statseksamen?
Umiddelbar oppstart som selvstendig, for eksempel ved å etablere eget advokatkontor, er i utgangspunktet tillatt dersom autorisasjon som advokat etter § 4 BRAO er gitt. Man må oppfylle kravene blant annet til yrkesansvarsforsikring, egnede kontorlokaler (§ 27 BRAO), overholdelse av yrkesforskriften (BORA) og meldeplikt til kammer og pensjonsordninger. Skattemessig må det søkes om organisasjonsnummer hos skattekontoret, og avhengig av omsetning skal også merverdiavgift innberettes. Yrkesrettslig må særlig hensynet til taushetsplikt, markedsføring og håndtering av klientoppdrag ivaretas.
Hvilke rettslige muligheter finnes ved avslag på autorisasjon fra kammer eller justismyndigheter?
Dersom det gis avslag på autorisasjon for advokatyrket eller inntak til offentlig justistjeneste, står forvaltningsrettslig klageadgang som regel åpen. Avgjørelsen kan først påklages gjennom en administrativ klage (hvis aktuelt) eller en formell innsigelse. Fører ikke klagen frem, kan avgjørelsen bringes inn for forvaltningsdomstol gjennom søksmål. Gjeldende tidsfrister må overholdes; disse følger av de delstatlige forvaltningsprosesslovene eller forvaltningsdomstolloven (VwGO). Særlig avgjørende er en tydelig og etterprøvbar begrunnelse for avslaget. Ved prosessuelle feil kan det foreligge krav på ny behandling eller umiddelbar autorisasjon.