Karriere i utlandet etter fullført juridisk praksis: Rettslige grunnlag, krav og rammebetingelser
Oversikt
Begrepet «karriere i utlandet etter fullført juridisk praksis» beskriver de yrkesmulighetene som åpner seg etter bestått juridisk forberedelsestjeneste med det andre statseksamen utenfor Tyskland. Særlig i internasjonal sammenheng oppstår en rekke juridiske spørsmål knyttet til anerkjennelse av kvalifikasjoner, yrkesrettslige krav, arbeidsrettslige særtrekk og eventuelle begrensninger eller tilleggskrav. Det følgende bidraget belyser de sentrale aspektene som er avgjørende ved oppstart av en yrkeskarriere i utlandet etter fullført praksis.
Anerkjennelse av det andre statseksamen i utlandet
Den europeiske union og Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet
Innenfor EU og EØS eksisterer det i mange land muligheten, i henhold til europeiske regler, for å utøve juridiske yrker. EU-direktiv 2005/36/EF regulerer anerkjennelse av yrkeskvalifikasjoner fra andre medlemsland. Etter gjennomført praksis og bestått andre statseksamen må det normalt søkes om anerkjennelse hos den aktuelle myndigheten i bestemmelseslandet.
I enkelte land godtas det tyske andre statseksamenet som forutsetning for å arbeide som advokat eller innen andre juridiske yrker, eller det teller i det minste delvis ved vurdering av kravene til godkjenning. Ofte kreves imidlertid avleggelse av tilleggseksamener eller gjennomføring av supplerende utdanningsløp.
Tredjeland (utenfor EU/EØS)
I land utenfor den europeiske rettsorden gjelder som regel nasjonale yrkesrettslige regler, som kan variere betydelig. Anerkjennelsen av det tyske juridiske praksisstudiet er ofte avhengig av bilaterale avtaler eller særskilte anerkjennelsesprosedyrer. Ofte er det nødvendig å gjennomføre tilleggsprøver, språktester og/eller yrkesmessig etterkvalifisering for å kunne jobbe juridisk.
Yrkesfelt og krav til godkjenning
Private virksomheter og internasjonale organisasjoner
Ledige stillinger i internasjonal næringsvirksomhet er som regel åpne også for søkere fra utlandet. Bekreftelse av kvalifikasjoner gjennom andre statseksamen er i mange tilfeller tilstrekkelig for å kunne tiltre en stilling, for eksempel som bedriftsjurist eller i juridiske avdelinger hos internasjonale organisasjoner, såfremt det ikke kreves særskilt nasjonal godkjenning.
Nasjonale domstoler og myndigheter
For stillinger innen rettsvesen, forvaltning eller dommerposisjoner gjelder det vanligvis strenge nasjonale opptakskrav. Det andre statseksamen alene gir i de fleste land ikke rett til å utøve slike yrker. Anerkjennelse av kvalifikasjoner og bestått egnethetsprøve kreves normalt.
Selvstendig praksis og rådgivning
Innen selvstendig juridisk rådgivning i det aktuelle utlandet er nasjonal godkjenning ofte et krav. Mange stater har egne innpasskrav, som innebærer egnethetsprøver (f.eks. Bar Exam i USA). For EU-borgere finnes det ofte særregler som kan forenkle oppstarten, selv om det andre statseksamenet ikke automatisk likestilles med nasjonale grader.
Arbeidsrettslige og innvandringsrettslige aspekter
Oppholds- og arbeidstillatelse
Den som starter en karriere i utlandet, omfattes som regel av oppholds- og arbeidsretten i bestemmelseslandet. I EU-land har tyske kandidater etableringsfrihet, slik at egen arbeidstillatelse ikke trengs. I tredjeland må det ofte søkes om opphold på grunnlag av kvalifikasjoner, noe som som regel krever anerkjennelse av praksisstudiet og ofte også dokumentasjon på arbeidsavtale.
Sosialforsikringsrett og skattemessige konsekvenser
Ved opptak av arbeid i utlandet oppstår som regel endringer i plikt til medlemskap i sosialforsikringer samt i skattemessige forpliktelser. Særlig dobbeltbeskatningsavtaler og EU-regelverk for sosialforsikring må tas hensyn til. Det må i hvert enkelt tilfelle vurderes i hvilken utstrekning det skal eller kan fortsette å innbetales til den tyske folketrygden under utenlandsoppholdet.
Særregler og spesialtilfeller
Dobbelgrader, LL.M. og tilleggs-kvalifikasjoner
For å øke sjansene på det internasjonale arbeidsmarkedet, deltar kandidater etter praksis ofte på videreutdanningsprogrammer (f.eks. Master of Laws) som er spesialtilpasset det enkelte nasjonale rettssystem. Disse tilleggskvalifikasjonene kan være fordelaktige ved anerkjennelsesprosesser i utlandet, men erstatter normalt ikke nødvendige nasjonale prøver.
Integrering av utenlandske kandidater i Tyskland
Det motsatte tilfellet – integrering av juridiske kandidater utdannet i utlandet på det tyske arbeidsmarkedet – reguleres av tysk rett for anerkjennelse av utenlandske yrkeskvalifikasjoner, som i stor grad bygger på bestemmelsene i EU-direktiv 2005/36/EF. Kunnskaper og ferdigheter tilegnet i utlandet vurderes gjennom en egen anerkjennelsesprosedyre og eventuelt suppleres ved kompenserende tiltak.
Rettslige utfordringer og nåværende utviklinger
Økt globalisering og internasjonal mobilitet fører til stadig utvikling av de juridiske rammevilkårene. Relevante endringer følger særlig av nye bilaterale avtaler, justeringer på europeisk nivå samt videreutvikling av internasjonale yrkesadgangsregler. Derfor er det viktig med løpende kontroll av gjeldende krav og rettslig status i aktuelt bestemmelsesland.
Sammendrag
En karriere i utlandet etter fullført juridisk praksis er underlagt en rekke juridiske krav som varierer betydelig avhengig av bestemmelsesland og aktuelt yrkesområde. Anerkjennelsesprosesser, nasjonale godkjenningsregler, arbeids- og oppholdsrettslige bestemmelser samt skatte- og sosialforsikringsmessige krav må alltid vurderes og oppfylles individuelt. En detaljert oversikt og tidlig gjennomgang av de relevante rettsreglene i bestemmelseslandet er avgjørende for en vellykket og rettssikker oppstart av en internasjonal karriere etter tysk juridisk praksisstudie.
Ofte stilte spørsmål
Må praksisåret være fullført i Tyskland for å kunne jobbe i utlandet?
For mange juridiske stillinger i utlandet er det ikke et absolutt krav å ha fullført praksisåret i Tyskland, men dette gir betydelig høyere grad av rettslig anerkjennelse og status. Særlig de som består andre statseksamen i Tyskland oppnår dermed kvalifikasjon til dommeryrket og retten til tittelen «Volljurist», noe internasjonale arbeidsgivere gjerne ber om dokumentasjon for. Avhengig av bestemmelseslandet kan det likevel stilles ulike krav til anerkjennelse av utenlandske eksamener. I noen tilfeller krever utenlandske myndigheter eller arbeidsgivere offisielle oversettelser og bekreftede dokumenter for grader tatt i Tyskland. For stillinger i offentlig tjeneste eller ved godkjenning som advokat i utlandet kreves oftest i tillegg prøver, språktester eller godkjenning fra lokale advokatforeninger.
Blir det tyske andre statseksamenet rettslig anerkjent i utlandet?
Anerkjennelsen av det andre juridiske statseksamenet fra Tyskland i utlandet avhenger av de nasjonale reglene i det aktuelle landet. Mange europeiske land har bilaterale eller multilaterale avtaler som muliggjør delvis anerkjennelse, for eksempel innenfor Bologna-prosessen i universitetssektoren. Når det gjelder klassiske juridiske yrker som advokat, notarius publicus eller dommer, kreves det normalt en etterfølgende anerkjennelsesprosedyre, for eksempel likestillingsvurdering eller supplerende eksemener. Enkelte land (for eksempel USA eller Storbritannia) tillater tyske jurister kun under svært spesifikke forutsetninger å ta deres juridiske eksamener; ofte må søkere først skaffe seg en tilleggskvalifikasjon som en LL.M., eller avlegge det relevante statseksamenet i bestemmelseslandet. I land utenfor Europa varierer kravene sterkt, så en grundig gjennomgang av nasjonale regler for anerkjennelse er alltid nødvendig.
Hvilke rettslige krav gjelder for å kunne jobbe som advokat i utlandet?
For å jobbe som advokat i utlandet må som regel kravene i gjeldende nasjonal advokatlov (eller lokal advokatforening) oppfylles. Vanligvis kreves det en juridisk utdanning og statseksamen eller tilsvarende grad som er anerkjent i det enkelte land. I noen land, som i mange amerikanske delstater, kan utenlandske jurister innvilges adgang etter spesiell opptakseksamen (Bar Exam); for dette må tyske søkere ofte ha avlagt en ekstra LL.M.-grad fra et godkjent universitet i vertslandet. I EU-land finnes det etter «EU-advokatdirektivet» 98/5/EF visse forenklede, men likevel dokumentasjonsbaserte innpassregler for advokater fra EU-land. Uansett må søkere gjennomføre formelle godkjenningsprosedyrer, som innebærer språk- og fagprøver samt politiattest og dokumentasjon på egnet moralsk vandel.
Finnes det juridiske særregler ved oppstart i internasjonale organisasjoner?
For arbeid i internasjonale organisasjoner (f.eks. FN, EU, NGOer) er det tyske praksisåret ikke noe formelt krav, men det øker ofte muligheten for ansettelse og karriereavansement, spesielt i juridiske avdelinger. Som regel krever slike organisasjoner juridisk grad og relevant arbeidserfaring av sine juridiske medarbeidere, og tysk juridisk utdanning regnes som høyt kvalifisert. Rettens formelle status som «Volljurist» er imidlertid mindre viktig enn sammenlignbarheten med de kvalifikasjonene som godkjennes i vertslandet. Arbeidsforhold er ofte regulert etter internasjonal arbeidsrett uavhengig av nasjonale adgangsregler, men krever som regel dokumentasjon på visse språkferdigheter og aksept av spesielle etiske retningslinjer.
Finnes det lovpålagte regler for anerkjennelse av praksisåret i utlandet?
Det finnes ingen generell juridisk rett til anerkjennelse av tysk praksisår i utlandet. Anerkjennelsesprosedyrene reguleres av gjeldende lover og regler i vertslandet, særlig gjennom de respektive godkjennings- og reguleringsmyndigheter for juridiske yrker. I EU finnes det delvis harmoniseringsforsøk, men også her vurderes godkjenning av praksisår og statseksamen alltid i hvert enkelt tilfelle. Mange land krever likestillingsvurderinger eller tilpasningstiltak, for eksempel pliktige kurs eller prøver. Søknad om anerkjennelse bør alltid sendes tidlig og tilpasses de nasjonale frister og krav.
Hvilke rettslige følger har en ufullstendig praksisperiode for karrierer i utlandet?
Et ufullstendig praksisår reduserer mulighetene til å utøve klassiske juridiske yrker i utlandet betydelig. Uten andre statseksamen mangler ofte beviset på full faglig kvalifikasjon, og dermed mulighet for å dokumentere dommer- eller advokatkompetanse etter tysk standard. Myndighetene i utlandet godtar normalt ikke kun ett statseksamen som tilstrekkelig utdanning. Selv om det finnes enkelte yrkesalternativer innenfor rådgivning, Legal Tech eller juridisk støttende arbeid, er fullført praksisår i de fleste tilfeller en forutsetning for anerkjennelse i klassisk karrierevei.
Hvilke juridiske plikter og begrensninger gjelder for juridisk arbeid i utlandet?
Jurister som utøver sitt yrke i utlandet, er alltid underlagt vertslandets yrkesrett. Dette gjelder blant annet etiske plikter (som taushetsplikt, videreutdanning, ansvarsforsikring), men også yrkesrettslige begrensninger som forbud mot bestemte aktiviteter, reklamebegrensninger eller krav til uavhengighet. Brudd på disse reglene kan føre til tap av godkjenning og/eller disiplinære konsekvenser. Likeledes kan tyske advokater som jobber i utlandet måtte forholde seg til både tysk og utenlandsk yrkesrett, for eksempel i internasjonale advokatkontor. Legal outsourcing, grenseoverskridende oppdragsforhold og «hjemmekontor» fra utlandet må derfor vurderes nøye juridisk.