Karriere i statstjenesten etter praksisperioden

Definisjon: Karriere i offentlig tjeneste etter fullført rettspraksis

Als Karriere i offentlig tjeneste etter fullført rettspraksis forstås som den yrkesmessige karriereveien innen offentlig sektor, som står åpen for kandidater etter gjennomført rettspraksis, særlig innen juss, etter avlagt andre statseksamen. Karriereveiene omfatter klassiske embetsmannsbaner og stillinger som ansatt på ulike forvaltningsnivåer – stat, fylke og kommune. Rettpraksisen har her en sentral funksjon som forberedende tjeneste for inntredelse i høyere tjeneste.

Rettslig rammeverk for rettspraksis

Rettpraksis som forberedende tjeneste

Rettpraksisen utgjør en lovregulert forberedende tjeneste. Særlig innen juss er rettspraksis etter første statseksamen obligatorisk for å kunne gå opp til andre statseksamen (§ 5 DRiG – Deutsches Richtergesetz). Rettpraksisen gir praktisk innsikt i ulike stasjoner, for eksempel i domstoler, påtalemyndighet og forvaltningsorganer. Innholdet i opplæringen samt varighet reguleres av de enkelte delstaters juristutdanningslover og tilhørende opplæringsforskrifter.

Opptakskrav

De sentrale opptakskravene til rettspraksisen er bestått første statseksamen og tysk statsborgerskap eller et tilsvarende statsborgerskap innenfor EU. For direkte yrkesstart i offentlig tjeneste kreves bestått andre statseksamen, som gir kvalifikasjon til dommerembetet («Befähigung zum Richteramt» i henhold til § 5, 1 DRiG).

Karriereveier i offentlig tjeneste etter fullført rettspraksis

Embetsmannskarriere i høyere tjeneste

Den klassiske karriereveien i offentlig tjeneste etter rettspraksis skjer via en løpebane i høyere tjeneste. De rettslige grunnlagene for tilsetting og opprykk følger av embetsmannsløpebanelovene på føderalt nivå (Bundesbeamtengesetz, BBG; Bundeslaufbahnverordnung, BLV) samt de relevante delstatlige embetsmannslovene.

Tilsetting, utnevnelse og prøvetid

Etter bestått andre statseksamen kan tjenestepersoneravhengig av behov, utnevnes i høyere tjeneste (inngangsstilling: lønnsgruppe A 13). Utnevnelsen skjer gjennom overlevering av utnevnelsesdokument; rettsgrunnlaget finnes i Beamtenstatusgesetz (BeamtStG) og i de respektive embetsmannslovene. Før en fast tilsetting som embetsmann på livstid skal det gjennomføres en prøvetid (vanligvis tre år, jf. § 10 BeamtStG), hvor egnethet, dyktighet og faglig prestasjon vurderes.

Kandidatermed dommerkompetanse kan søke stillinger som dommer, aktor eller statsadvokat. Opptakskrav og utvelgelsesprosesser er regulert av Deutsches Richtergesetz (DRiG), særlig §§ 12–15 DRiG. Utnevnelse som prøvedommer er også her et ufravikelig krav. Senere bytte mellom justis, forvaltning og andre deler av høyere offentlig tjeneste kan være mulig (jf. § 12 DRiG).

Forvaltning og departementer

I tillegg til dommerløpet finnes det også stillinger i departementer, delstatsforvaltningen, underordnede myndigheter samt i institusjoner i EU. Tilsetting skjer i henhold til aktuelle føderale eller delstatlige løpebaneregler. Stillingen som besettes er vanligvis på lønnsgruppe A 13 eller tilsvarende lønnsnivå.

Utenrikstjeneste og føderal forvaltning

Også Utenrikstjenesten (Auswärtiges Amt, diplomatløpebane) og føderale myndigheter (f.eks. føderale departementer, Bundeskartellamt, Bundeskriminalamt) rekrutterer kandidaterfra rettspraksis til høyere forvaltningsstillinger. Disse omfattes av spesielle utvelgelses- og støtteordninger, og ofte tilleggstester og intervjuer.

Ansettelse som arbeidstaker i offentlig sektor

Ved siden av klassisk embetsstilling kan kandidater også ansettes som arbeidstakere etter tariffavtale for offentlig sektor (TVöD/TV-L). Tilsettingskrav og utviklingsmuligheter følger tariffreglene og kravene i den aktuelle stillingsbeskrivelsen.

Lønn og godtgjørelse

Lønnsfastsettelse i offentlig tjeneste følger Bundesbesoldungsgesetz (BBesG) og tilsvarende delstatsregler. Startstillingen i høyere tjeneste er som regel lønnsgruppe A 13. For ansatte bestemmes lønnsnivå etter TVöD/TV-L, ofte i de øverste lønnsgruppene (f.eks. E 13).

Disiplinær- og tjenesterettslige forhold

Statsansatte er underlagt både tjeneste- og disiplinærrettslige regler. Rettigheter og plikter for embetsmenn er regulert i BeamtStG og supplerende rettskilder. Disiplinærtiltak ved pliktbrudd er konkretisert i Bundesdisziplinargesetz og de respektive delstatlige disiplinærlovene.

Etterutdanning, spesialisering og opprykksmuligheter

For en bærekraftig karriere i offentlig tjeneste finnes det en rekke bestemmelser og tilbud om etter- og videreutdanning, for eksempel gjennom obligatorisk deltakelse i kurs (§ 42 BLV). Opprykksmuligheter oppstår ved inntak i lederstillinger eller ved overgang til spesialiserte løpebaner.

Avslutning og pensjonering

Tjenesteforholdet i offentlig sektor avsluttes enten ved overgang til pensjon, oppsigelse, egen oppsigelse eller som følge av disiplinærtiltak. De sentrale bestemmelsene for pensjon er fastsatt i Beamtenversorgungsgesetz og de delstatlige pensjonslovene.

Rett til beskyttelse og medvirkning

Statsansatte nyter et omfattende rettsbeskyttelsessystem, som gir rett til å få forvaltningsbeslutninger prøvd gjennom klage- og søksmålsprosesser. Rettigheter knyttet til medbestemmelse og medvirkning reguleres i personalrepresentasjonslovene.

Konklusjon

Karrieren i offentlig tjeneste etter rettspraksis er omfattende rettslig regulert. Den åpner for ulike løpebaner innen domstol, forvaltning, departementer og andre offentlige institusjoner. Opptakskrav, struktur og muligheter for opprykk, rettigheter og plikter samt lønn og rettsbeskyttelse reflekterer et komplekst rettsstatlig rammeverk, som gjør målrettet planlegging og forberedelser avgjørende for innpass og videre utvikling i yrkeskarrieren.

Ofte stilte spørsmål

Hva er de rettslige kravene for overgang til embetsførsel etter juridisk rettspraksis?

Etter fullført juridisk forberedelsestjeneste (rettspraksis) krever overgang til embetsmannsstilling på prøve etter §§ 9 ff. BeamtStG (Beamtenstatusgesetz) visse rettslige vilkår. Blant annet må man ha bestått andre juridiske statseksamen, ha statsborgerskap i en EU-stat eller en likestilt nasjon (§ 7 BeamtStG), personlig egnethet (f.eks. pålitelighet, lojalitet mot grunnloven etter § 7, 1, 2 BeamtStG), helsemessig skikkethet – som regel påvist gjennom tilsettingsundersøkelse – og kvalifikasjon til dommerembetet etter § 5 DRiG (Deutsches Richtergesetz). I tillegg må de relevante delstatlige embetsmannslovene og eventuelle løpebanebestemmelser følges (f.eks. aldersgrenser etter delstatsrett). Fullført rettspraksis erstatter annen forutdanning som kreves i andre løpebaner og oppfyller som regel løpebanekravene.

I hvilken grad er det rettslige forskjeller ved søknad på embetsstilling mellom stat og delstat?

Søknad på embetsstillinger etter rettspraksis er underlagt både føderale og delstatlige regler. BeamtStG gir et felles rettsgrunnlag, men de enkelte delstatene har med egne embetsmannslovverk (for eksempel BayBG for Bayern, LBG NRW for Nordrhein-Westfalen) egne bestemmelser som aldersgrenser, utvelgelsesprosedyrer og eventuelle tilleggskrav. For føderale stillinger (f.eks. føderale departementer) gjelder spesielle regler etter Bundesbeamtengesetz (BBG). Det er viktig at søkere er godt kjent med de gjeldende delstatlige reglene. Utlysning, utvelgelse, krav til dokumentasjon og tidsfrister kan variere og bør leses grundig i hver enkelt lov og utlysning.

Hvilke rettslige muligheter finnes etter rettspraksis for å bytte til høyere ikke-teknisk forvaltning?

Den som etter rettspraksis ønsker å bytte til høyere ikke-teknisk forvaltning, må rettslig ha kvalifikasjon for den høyere løpebanen, som oppnås ved å bestå andre juridiske statseksamen, jf. §§ 7, 13 BLV (Bundeslaufbahnverordnung) eller tilsvarende delstatlige bestemmelser. Tilgang skjer særlig gjennom utvelgelsesprosedyrer etter prinsippet om best kvalifikasjon i henhold til art. 33, 2 GG og §§ 9, 14 BeamtStG. Ofte gjelder også særskilte embetskrav (bl.a. helsemessig skikkethet, øvre aldersgrenser og tysk eller EU-statsborgerskap). For direkte inntreden må det normalt søkes på utlyste stillinger, da det ikke finnes noen generelle reserver eller særordninger for kandidater med juridisk rettspraksis.

Finnes det lovbestemte aldersgrenser for inntreden i offentlig tjeneste etter juridisk rettspraksis?

Ja, fastsettelse av øvre aldersgrenser er lovregulert gjennom de aktuelle delstatlige embetsmannslovene eller Bundesbeamtengesetz, og varierer mellom føderasjon og delstatene. For eksempel finnes bestemmelser i § 48 BBG og tilsvarende delstatlige paragrafer der øvre aldersgrense for tilsetting stort sett er mellom 40 og 45 år. Enkelte delstater har avvikende grenser eller åpner for fritak (f.eks. for funksjonshemmede eller omsorgsperioder). Aldersgrensen gjelder ved første utnevnelse som embetsmann på prøve. Dersom søkeren overskrider grensen, kan dette i utgangspunktet utelukke tilsetting, men det kan i spesielle tilfeller søkes om fritak dersom det foreligger tvingende personlige eller tjenstlige grunner – diskrimineringsforbud og likhetsprinsipp skal ivaretas.

Hva må rettslig vurderes ved embetsmannsstilling på prøve etter rettspraksis?

Embetsmannsstilling på prøve utgjør ifølge § 10 BeamtStG første steg i en varig tilsetting i offentlig tjeneste. Det må særlig vurderes at egnethet, dyktighet og faglig prestasjon vurderes gjennom prøvetiden. Denne varer – avhengig av løpebane og forbundsland – vanligvis mellom tre og fem år og avsluttes senest ved lovbestemt tidsfrist eller tidligere ved særlig fremragende innsats (§ 10, 2 BeamtStG). I prøvetiden er det adgang til oppsigelse grunnet manglende egnethet (§ 34, 1 BeamtStG), men den ansatte har rett til å bli hørt og få begrunnelse. Etter bestått prøvetid skjer fast ansettelse på livstid etter søknad og vurdering av egnethet. Ved disiplinære, strafferettslige eller helsemessige forhold gjelder spesielle prosedyrer og rettsbeskyttelsesregler.

Hvilke rettslige regler gjelder for overgang til dommerstilling etter rettspraksis?

Overgang til dommerstilling reguleres i Deutsches Richtergesetz (DRiG). Etter § 5 DRiG kreves dommerkompetanse, som oppnås ved bestått andre juridiske statseksamen. Tilsetting som dommer på prøve skjer etter delstatlige gjennomføringslover til DRiG under hensyn til egnethet, dyktighet og faglig prestasjon, jf. § 9 DRiG. Utvelgelsen må følge art. 33, 2 GG («best kvalifikasjon»). Det eksisterer ofte øvre aldersgrenser og spesielle ordninger for dommere. Fast ansettelse som dommer på livstid forutsetter etter prøvetid ny vurdering av tjenestetyting og egnethet; prosesser for overgang, utnevnelse og oppsigelse er nærmere regulert i DRiG og den relevante delstatlige dommerlovgivningen.

Hvilke rettslige muligheter finnes ved avslag på embetsmannsstilling etter rettspraksis?

Dersom embetsmannsstilling avslås – for eksempel pga. manglende helsemessig eller personlig egnethet, overskridelse av aldersgrense eller utilstrekkelige prestasjoner – finnes det utstrakte rettsbeskyttelsesmuligheter etter art. 19, 4 GG samt aktuelle embets- og forvaltningsrettslige bestemmelser. Avslagsbeslutningen kan påklages innen en fastsatt frist (vanligvis én måned fra mottak), deretter kan det reises klage for forvaltningsdomstol (§ 40 VwGO). I rettsprosessen vurderes hele saksbehandlingen, særlig anvendelsen av lover som Beamtenstatusgesetz, delstatlige embetsmannslovverk eller DRiG og konstitusjonelle prinsipper som beste kvalifikasjon og likhetsprinsippet. Asylrettslige og europeiske spørsmål kan også bli aktuelle etter forholdene.

Hvilke rettslige følger får frivillig uttreden av offentlig tjeneste etter embetsprøvetid?

En frivillig fratreden fra prøvetjenesteforholdet som embetsmann er til enhver tid mulig gjennom skriftlig søknad om entlasselse (§ 22 BeamtStG). Embetsmannen mister da som hovedregel umiddelbart alle rettigheter og plikter som følger av tjenesteforholdet. Juridisk relevant er ventetidsbestemmelsen i § 23 avsn. 3 BeamtStG, som særlig gjelder gjeninntreden i statstjenesten eller pensjonsrettigheter. Pensjonsrettigheter opptjenes ikke, da dette vanligvis krever en minimumstjenestetid i fast embete. Rettigheter til pensjon eller støtte som er opptjent i løpet av prøvetiden, opphører når fratredelsen trer i kraft. Dersom annen ansettelse i offentlig tjeneste ønskes etter fratredelsen, er ansettelsen på nytt bundet til de lovfestede kravene og utvelgelsesprosedyrer.