Definisjon og rettslig status for rettsreferendar
Der Rettsreferendar er i Forbundsrepublikken Tyskland en person som har fullført første juridiske statseksamen og gjennomfører det såkalte rettsreferendariatet. Rettsreferendariatet fungerer som en praktisk forberedende tjeneste for den andre statseksamen og er obligatorisk for ervervelse av dommerkompetanse i henhold til § 5 første ledd i den tyske dommerloven (DRiG). Rettsreferendarer har et offentligrettslig opplæringsforhold til den respektive delstaten.
Lovgrunnlag
Den rettslige utformingen av rettsreferendariatet er hovedsakelig forankret i den tyske dommerloven (DRiG). I tillegg gjelder delstatsspesifikke opplærings- og eksamensforskrifter, som for eksempel jusutdannings- og eksamensforskrifter for de enkelte delstatene.
Tysk dommerlov (DRiG)
I henhold til §§ 5 ff. DRiG må forberedelsestjenesten gjennomføres etter bestått studium i rettsvitenskap (første statseksamen). DRiG fastsetter grunnstrukturen til referendariatet og vesentlige krav for opptak til forberedelsestjenesten.
Loven om jusutdanning i delstatene
Gjennomføring og organisering er delstatenes ansvar. Hver delstat har egne regler som spesielt fastsetter varighet, oppbygning og gjennomføring av forberedelsestjenesten, med hensyn til bestemmelsene i DRiG.
Rettstilling for rettsreferendarer
Rettsreferendarer står i et særlig offentligrettslig opplæringsforhold («forberedelsestjenesteforhold») til den enkelte delstat. De er verken fullverdige dommere eller aktorer, og heller ikke ansatte i ordinær offentlig tjeneste.
Som regel regnes rettsreferendarer som aspiranter for høyere tjeneste og har status tilsvarende embetsmenn på prøvetid (§ 17 I DRiG jf. delstatsretten).
Forløp og innhold i rettsreferendariatet
Rettsreferendariatet er primært utformet som en praksisorientert opplæringsperiode. Det kombinerer praktisk erfaring i ulike stasjoner med ledsagende opplærings- og samarbeidsgrupper.
Varighet av rettsreferendariatet
Normal varighet er 24 måneder (to år). I enkelte delstater kan det være små avvik.
Struktur – opplæringsstasjoner
Forberedelsestjenesten deles vanligvis inn i følgende stasjoner (varighet og rekkefølge varierer fra delstat til delstat):
- Sivilrettsstasjon: Praksis ved by- eller tingrett, hovedsakelig hos en sivilavdeling.
- Strafferettsstasjon: Opplæring hos en aktorat eller en straffedomstol.
- Forvaltningsstasjon: Tjeneste i en myndighet for generell eller spesiell forvaltning.
- Advokatstasjon: Deltakelse i en advokatpraksis.
- Valgfri stasjon: Selvstendig fordypning innen et valgfritt område (for eksempel bedrifter, myndigheter, domstol i utlandet).
Som tillegg blir stasjonene fulgt opp av arbeidsgrupper Disse er for videregående opplæring, erfaringsutveksling og forberedelse til den andre statseksamen.
Formidling av praktiske ferdigheter
Under forberedelsestjenesten skal referendarene spesielt tilegne seg følgende kompetanser:
- Utarbeidelse av vurderinger og saksframstillinger
- Utkast til dommer, beslutninger og pålegg
- Utarbeidelse av prosesskriv
- Gjennomføring av bevisopptak
- Deltakelse i forhandlinger, møter og konsultasjoner
Rettigheter og plikter for rettsreferendarer
Plikter
Rettsreferendarer har omfattende plikter som følger av opplæringsforholdet:
- Deltakelse i pålagte opplæringsstasjoner og arbeidsgrupper
- Føring av rapporthefte over opplæringsforløpet (etter bestemmelser fra aktuell delstat)
- Taushetsplikt etter § 37 embetsmanngloven (BeamtStG) og relevant delstatsrett
- Samvittighetsfull utførelse av pålagte oppgaver og overholdelse av tjenestlige instrukser
- Deltakelse i praktiske oppgaver, f.eks. møtetjeneste hos aktoratet eller utkast til dommer for dommere
Rettigheter
Rettsreferendarer har ulike rettigheter og ytelser:
- Rett til forsvarlig opplæring og veiledning av instruktører
- Vern etter tjenestemannsloven i den aktuelle delstaten
- Utbetaling av underholdsbidrag (ligner lønn, men lavere og uten pensjonsrettigheter)
- Spesielle permisjonsmuligheter etter delstatsrettens bestemmelser
- Deltakelsesrett, for eksempel ved valg til referendarenes personalråd
Andre juridiske statseksamen
Opplæringen avsluttes med den andre juridiske statseksamen. Denne består vanligvis av skriftlige og muntlige prestasjoner (eksamensoppgaver, saksforedrag, muntlig prøve), hvor kunnskaper og praktisk dyktighet tilegnet i referendariatet blir testet.
Betydningen av andre statseksamen
Andre statseksamen er forutsetningen for å bli godkjent til klassiske yrker innen rettsvesen, forvaltning, juridisk rådgivning og notariat. Først etter bestått eksamen oppnås «dommerkompetanse» iht. § 5 DRiG.
Avslutning av referendariatet
Grunner til opphør
Rettsreferendariatet avsluttes ved
- Bestått andre statseksamen,
- Fullføring av ordinær tidsramme (to år, evt. forlengelse ved ny prøve, sykdom o.l.),
- eller i unntakstilfeller ved avskjed, for eksempel ved alvorlige tjenesteforsømmelser eller juks ved eksamener (§ 22 DRiG jf. delstatsrett).
Godtgjørelse og trygdeordninger
Underholdsbidrag
Rettsreferendarer mottar ikke lønn i vanlig forstand, men såkalt underholdsbidrag. Størrelsen på dette bestemmes av de enkelte delstatenes budsjettpolitiske retningslinjer.
Trygde- og forsikringsrettslig status
Siden rettsreferendarer i forberedelsestjeneste normalt regnes som embetsmenn på prøvetid, er de ikke underlagt lovfestet plikt om å betale inn til trygdeordning. Det er ingen plikt til å betale inn til folketrygd, arbeidsledighets- eller sykeforsikring. Privat helseforsikring eller frivillig medlemskap i den lovpålagte sykeforsikringen er nødvendig.
Særregler og utenlandsstasjoner
Mange delstatsforskrifter tillater at valgfri stasjon gjennomføres i utlandet. Dermed kan man opparbeide praktisk erfaring hos internasjonale institusjoner, ambassader, utenlandske domstoler eller advokatfirmaer.
Reformer og utvikling
Strukturen for rettsreferendariatet tilpasses løpende samfunnsmessige, europeiske og arbeidsmarkedspolitiske endringer. De siste årene har særlig digitalisering, forenlighet mellom familie og utdanning samt eksamenssystemet vært fokus for lovgivnings- og forvaltningsmessige tilpasninger.
Litteratur og videre kilder
- Tysk dommerlov (DRiG)
- Lover om jusutdanning og eksamensforskrifter i delstatene
- Lovtekster om embetsrett og BeamtStG
- Føderale og delstatlige justisdepartementer – informasjonsportaler om rettsreferendariatet
Merknad: Innholdet i denne artikkelen gjenspeiler gjeldende lovgivning og praksis frem til juni 2024. På grunn av delstatsspesifikke regler anbefales det å også konsultere de til enhver tid gjeldende opplærings- og eksamensforskriftene.
Ofte stilte spørsmål
Hvilke lovgrunnlag regulerer rettsreferendariatet i Tyskland?
Rettsreferendariatet i Tyskland er først og fremst regulert av den tyske dommerloven (DRiG), spesielt gjennom §§ 5 ff. DRiG, som fastsetter vilkår, gjennomføring og målsetting med den juridiske forberedelsestjenesten. DRiG utfylles av delstatsrettslige bestemmelser fra de enkelte delstatene, fastsatt av de respektive justisdepartementene og inntatt i referendarforskrifter eller jusutdanningslover (f.eks. JAG NRW, JAG Bayern). Disse reglene konkretiserer referendariatets stasjoner, eksamensprosedyrer, vederlagsordninger og rettigheter samt plikter for referendarene. I tillegg gjelder ulike administrative forskrifter, rundskriv og gjennomføringsinstrukser, særlig angående tildeling av stasjoner, permisjoner og disiplinærtiltak.
Hvilke plikter og rettigheter har rettsreferendarer i forberedelsestjenesten etter gjeldende lovverk?
Rettsreferendarer er underlagt særlige plikter under forberedelsestjenesten etter § 36 DRiG og tilsvarende delstatsforskrifter. Dette inkluderer spesielt taushetsplikt (§ 43 DRiG), lojalitets- og troskapsplikt overfor tjenestegiver og forbud mot å ta imot gaver (§ 331 StGB jf. regler for embetsmenn). Videre er det møteplikt ved opplæringsarrangementer, og man forventes å bidra aktivt og tilegne seg kunnskap på egen hånd. Samtidig har referendarer krav på månedlig underholdsbidrag, rett til lovfestet ulykkesforsikring og kan søke permisjon innenfor opplæringsrammene. De har også rett til en rettferdig opplæring og veiledning fra kvalifiserte instruktører, inkludert mulighet til å få prestasjoner vurdert og eventuelt overprøvd.
Hvordan er rettsreferendariatet klassifisert trygdemessig?
Rettsreferendariatet er ikke et trygdepliktig arbeidsforhold, men et offentligrettslig opplæringsforhold. Rettsreferendarer mottar underholdsbidrag, som ytes i henhold til § 59 DRiG og relevante delstatsregler. Referendarer er som hovedregel ikke pliktige til å være forsikret i den lovfestede pensjons-, sykeforsikrings- eller arbeidsledighetskassen; de må derfor selv sørge for syketrygd, og dette innebærer ofte frivillig privat eller lovfestet sykeforsikring. Trygdebehandlingen avhenger av individuelle forhold, for eksempel medlemskap i familieordninger eller evt. bierverv. De er i tillegg dekket av ulykkesforsikring via den aktuelle delstaten.
Hvilke muligheter finnes for å forlenge eller forkorte referendariatet innenfor lovens rammer?
Rettsreferendariatet kan som hovedregel kun forlenges eller forkortes av særlige grunner. Lovhjemmelen for dette finnes i delstatenes referendarforskrifter eller jusutdanningslover. Grunner for forlengelse er særlig sykdom, foreldrepermisjon, mors- eller foreldrepermisjon, omsorg for nær pårørende, militær- eller siviltjeneste samt lignende hindringer. Forlengelse gis etter søknad og fremleggelse av relevant dokumentasjon gjennom forvaltningsvedtak. Forkorting er derimot kun tillatt unntaksvis, for eksempel hvis deler av forberedelsestjenesten allerede er gjennomført i en annen delstat eller EU-medlemsland, eller ved særlige tilfeller av hardhet.
Hvilke konsekvenser har pliktbrudd under rettsreferendariatet?
Pliktbrudd fra rettsreferendarer blir sanksjonert disiplinært etter reglene for offentlige tjenestemenn, blant annet fastsatt i delstatens disiplinærlovverk. Mulige sanksjoner omfatter alt fra skriftlige advarsler og irettesettelser til fjerning fra forberedelsestjenesten i særlig alvorlige tilfeller, for eksempel ved alvorlige brudd på taushetsplikt, straffbare handlinger eller grov tilsidesettelse av tjenesteinstrukser. Et pliktbrudd kan også påvirke prestasjonsvurderingen og adgang til statsprøven; i gitte tilfeller kan det også medføre krav om tilbakebetaling av underholdsbidrag. Berørte rettsreferendarer har krav på å bli hørt og evt. anke mot tjenestelige tiltak.
Er bierverv tillatt ved siden av referendariatet?
Bierverv krever som hovedregel godkjenning i henhold til § 60 embetsmanngloven (BeamtStG), siden rettsreferendarer i stor grad sidestilles med embetsmenn eller tilsvarende under forberedelsestjenesten. De aktuelle administrasjonsenhetene ved opplæringsdomstolen eller overretten må avgjøre søknader om bierverv, særlig med hensyn til interessekonflikter, kravet om full konsentrasjon om forberedelsestjenesten og mulige negative innvirkninger på fremdriften. Uregistrerte eller ikke godkjente bierverv regnes som tjenestepliktbrudd og kan medføre disiplinære reaksjoner. Tillatt arbeidstid er vanligvis begrenset til et visst omfang (f.eks. 10 timer/uke).
Finnes det rett til deltidsarbeid eller fleksibel gjennomføring av referendariatet?
Muligheten for å gjennomføre rettsreferendariatet på deltid avhenger av regelverket i de ulike delstatene, som delvis viser til føderal likestillingslov (BGleiG), morsvernlov (MuSchG) eller deltid- og midlertidig ansettelseslov (TzBfG). Man kan ha rett på dette ved foreldreansvar, omsorg eller helseproblemer, og det må søkes særskilt og godkjennes individuelt. Ved deltidsmodell forlenges referendariatet tilsvarende delingens omfang. Til tross for fleksibiliteten skal alle opplæringsinnhold og eksamensprestasjoner gjennomføres som i fulltid; avvik og tidsfrister følger av de konkrete reglene i den enkelte delstat.