Begrep og generelle rettsgrunnlag for deltidspraksisåret
Das Deltidspraksisår betegner muligheten for å gjennomføre det klassiske forberedelsesåret, særlig innen juridisk og pedagogisk yrkesutdanning, i redusert tidsomfang. Dette står i kontrast til fulltidspraksisåret og er først og fremst rettet mot å ta hensyn til individuelle livssituasjoner som foreldreskap, omsorg for pårørende eller egne helsemessige begrensninger.
Historisk utvikling
Innføringen av deltidspraksisåret skriver seg fra de økende kravene til fleksibilitet i yrkesutdanningen. Opprinnelig eksisterte denne modellen primært i skolevesenet, men på begynnelsen av 2000-tallet ble den også i økende grad tatt i bruk under forberedelsesåret til juridiske yrker. Spesielt samfunnets krav om forenlighet mellom familie og arbeid var en viktig årsak til relevante lovendringer.
Lovregulering og rettskilder
Stat og delstater – ulike forskrifter
Den juridiske utformingen av et deltidspraksisår er i Tyskland underlagt individuelle forskrifter i de enkelte delstatene og relevante forvaltningsforskrifter eller tjenestereglementer.
1. Juridisk forberedelsestjeneste (juridisk praksisår)
Hovedreglene finnes på den ene siden i den tyske dommerloven (DRiG), §§ 5 ff., hvor det føderale lovverket danner rammen for utdanningen til fullverdig jurist. I tillegg finnes det delstatsspesifikke forvaltningsforskrifter og opplæringsforskrifter som nærmere regulerer deltidsmodellen, for eksempel juristutdannings- og eksamensforskrifter (JAPO) i de forskjellige delstatene.
2. Lærerpraksisåret
I skolevesenet reguleres muligheten til deltidspraksisår gjennom de respektive lærerutdanningslovene og tilhørende forskrifter i de enkelte delstatene. Her spiller spesielt tjenestemannsloven (BeamtStG), den føderale tjenestemannsloven (BBG) samt relevante forskrifter (for eksempel forskrifter om lærerutdanning) en sentral rolle.
Vilkår for godkjenning av deltidspraksisår
Godkjenning krever vanligvis en skriftlig søknad. Tillatte grunner er hovedsakelig:
- Omsorg for mindreårige barn
- Omsorg for nære pårørende
- Egne helsemessige begrensninger
Søknadene behandles av ansvarlig utdanningsinstans eller tjenestested, som regel under hensyntagen til prinsippet om lik behandling og bestemmelsene i den generelle likestillingsloven (AGG).
Utforming og gjennomføring av deltidspraksisår
Reduksjon av tjenestetid
I de fleste delstatene reduseres den ordinære arbeidstiden med en tredjedel til halvparten; tilsvarende forlenges den totale varigheten av praksisåret. For eksempel vil et praksisår på 24 måneder ved 50 % deltidsandel kunne forlenges til opptil 48 måneder.
Opplæringsinnhold og eksamenskrav
De faglige kravene, særlig foreskrevet pensum samt eksamenskrav, tilsvarer de som gjelder for fulltid. Veilederne har fortsatt plikt til å la deltidspraksiskandidater gå opp til ordinære prøver og prestasjonsvurderinger, med mindre det foreligger tungtveiende hindringsgrunner.
Tjenestetilknyttede forpliktelser
Også i deltidsordning er praksiskandidater forpliktet til å delta i arbeidsgrupper, undervisningsbesøk, opplæringssteder og skriftlige eksamener. Tilpasninger til individuell arbeidstid må avklares med de respektive opplæringsstedene.
Rettslige følger og konsekvenser
Konsekvenser for lønn, godtgjørelser og trygdeordninger
Lønnen beregnes som regel forholdsmessig etter arbeidsomfanget. Trygderettslig regnes deltidsansatte som pliktige til å betale inn bidrag; beregningsgrunnlaget skjer også forholdsmessig. For fremtidige embetsmenn på prøve som følger deltidspraksisåret, oppstår det ingen ulemper i forhold til senere embetsstilling dersom de leverer de nødvendige opplærings- og eksamensresultatene.
Beskyttelsesmekanismer og rettigheter
Deltidspraksiskandidater har de samme rettighetene og pliktene som fulltidskandidater. Forbud mot diskriminering og likestillingsregler sikrer like muligheter ved eksamen, tilgang til opplæring og karriere. En forskjellsbehandling på grunn av deltidsarbeid er ikke tillatt og kan prøves av domstolene.
Rettpraksis og forvaltningspraksis
Rettslige avgjørelser
Fagdomstolene (særlig forvaltnings- og arbeidsretten) har i flere avgjørelser anerkjent retten til å gjennomføre praksisår i deltid, forutsatt at det foreligger en berettiget interesse. Domstolene understreker jevnlig at prinsippet om like muligheter og fri adgang til yrket (art. 12 GG) skal ivaretas.
Praktisk gjennomføring i delstatene
Den praktiske gjennomføringen varierer fra delstat til delstat. Noen tilbyr strukturerte veiledere for deltidsmodeller, andre avgjør dette fra sak til sak. Muligheter for videreutdanning, støttetiltak og tilgang til rådgivningstjenester er ulikt regulert nasjonalt.
Nåværende utvikling og fremtidsperspektiv
I kjølvannet av en mer fleksibel arbeidsverden og økt fokus på balanse mellom arbeid og fritid blir utradisjonelle opplæringsmodeller stadig viktigere. Delstatsregjeringene vurderer kontinuerlig mulighetene for tilpasning og utvidelse for å styrke attraktiviteten til offentlig sektor og opplæringsyrker.
Oppsummering
Deltidspraksisåret gir en rettslig sikret mulighet til å gjennomføre forberedelsesåret med hensyn til individuelle livssituasjoner. De lovmessige grunnlagene er fordelt på ulike normer i føderal og delstatlig rett, og krever som regel en begrunnet søknad. Antallet deltidspraksiskandidater øker stadig, ettersom modellen i praksis får stadig bredere anerkjennelse. Til tross for variasjonen mellom delstatlige regler er likestilling mellom alle kandidater et grunnleggende rettsprinsipp.
Ofte stilte spørsmål
Under hvilke lovmessige vilkår er deltidspraksisår mulig?
Et deltidspraksisår er i utgangspunktet avhengig av de respektive delstatslovene, da tjenestemannsloven og de rettslige rammene for forberedelseåret (praksisåret) er utformet ulikt i hver enkelt delstat. Det sentrale rettsgrunnlaget er vanligvis den aktuelle delstatens tjenestemannslov og tilhørende forvaltningsregler for forberedelsesåret. I de fleste delstater må det dokumenteres tungtveiende grunner, som omsorg for barn under 18 år, omsorg for pårørende eller alvorlige helseproblem. Godkjennelse gis etter søknad og krever ofte fremleggelse av relevante dokumenter (f.eks. fødselsattest, legeerklæring, offentlig omsorgsbevis). Søknaden skal sendes til ansvarlig utdanningsmyndighet eller det aktuelle delstatsprøvekontoret og vurderes i hvert enkelt tilfelle; rettskrav oppstår normalt bare når det dreier seg om lovfestede forhold.
Hvordan påvirker deltidsarbeid den totale varigheten på forberedelsesåret?
I henhold til gjeldende regler forlenges varigheten av praksisåret ved deltid proporsjonalt med reduksjonen i arbeidstiden. Vanligvis godkjennes deltid i omfang fra 50 % til 75 % av ordinær opplæringstid. Det betyr at med en reduksjon til 50 %, forlenges for eksempel 24 måneder til 48 måneder. Nøyaktig forlengelse reguleres av de til enhver tid gjeldende opplæringsforskriftene og forvaltningsanvisningene for den aktuelle delstat. Å unnlate å beregne den forholdsmessige økningen i varighet kan ellers føre til feilaktig beregning og problemer med opptak til annen gangs eksamen.
Finnes det rettslige forskjeller mellom delstatene med hensyn til deltidspraksisår?
Det eksisterer betydelige rettslige forskjeller mellom de enkelte delstatene når det gjelder utformingen av deltidspraksisår. Disse forskjellene gjelder søknadsprosedyrene, hvilke grunner for deltid som godtas, godkjent omfang av arbeidstimer samt regler om minste- og makstid for praksisåret. Mens enkelte delstater, som Nordrhein-Westfalen eller Berlin, åpner for deltidspraksisår på relativt generøse vilkår og med færre dokumentasjonskrav, stiller andre delstater strengere krav og tillater deltid kun i spesielle unntakstilfeller. Ytterligere forskjeller gjelder tidsbegrensning for deltidspraksisåret og muligheter for tidlig tilbakegang til heltid.
Hvilke konsekvenser har deltidspraksisåret for embetsstatus og lønn?
Rettslig forblir embetsstatusen på prøve under praksisåret uendret, selv ved deltid. Lønnen reduseres imidlertid forholdsmessig i henhold til den respektive lønnsordningen for embetsmenn på prøve, der lønnsnivået tilpasses arbeidsomfanget. Likeledes blir eventuelle tillegg, slik som familietillegg, tilsvarende redusert i henhold til stillingsbrøken. Særlig når det gjelder støtte og pensjonsrettigheter kan det, avhengig av bosted og delstat, forekomme spesifikke konsekvenser i form av redusert rett til ytelser.
Hvordan påvirker deltid ferie, svangerskapspermisjon og andre tjenestemannsrettigheter?
Rett til ferie, svangerskapspermisjonsperioder og andre lovbestemte rettigheter (som særskilt permisjon eller foreldrerettigheter) beregnes i deltidspraksisår etter reglene i føderal eller delstatlig tjenestemannslov og tilhørende gjennomføringsforskrifter. Ferie reduseres som hovedregel forholdsmessig etter arbeidsomfang, mens svangerskapspermisjon og foreldrepermisjon forblir uendret ettersom beskyttelsestidene etter svangerskapslov (MuSchG) og føderal foreldrepeng- og permisjonslov (BEEG) gis uavhengig av stillingsbrøk. For eksempel kan permisjon under svangerskap gis i sin helhet, uavhengig av deltidsomfang.
Kan deltidspraksisåret endres til fulltidsstilling før utløp, og hvilke regler gjelder da?
Omgjøring av et deltidspraksisår til fulltidsstilling er i prinsippet mulig, men krever også en formell søknad til relevant utdanningsmyndighet. De rettslige grunnlagene finnes i de respektive lovbestemmelsene i opplærings- og karriereforskriftene. Vanligvis må det dokumenteres at årsaken til deltidsordningen har falt bort eller at det foreligger en annen berettiget interesse. Det kan også være avtalt kontraktsmessig hvor tidlig før ønsket overgang søknaden må være sendt (for eksempel seks uker i forveien). Omgjøringen får betydning for praksisårets videre forløp og resterende varighet ut fra ny stillingsbrøk. En tilbakevirkende omgjøring er som regel utelukket.
Kan det oppstå ulemper ved eksamen eller ved overgang til embete på livstid?
Deltidspraksiskandidater skal rettslig ikke kunne stilles dårligere i eksamensprosessen sammenliknet med heltidskandidater. Eksamensinnhold, krav og vurderingskriterier er fastsatt ensartet nasjonalt og skal oppfylle de samme standardene. Ved overgangen til embete på livstid skal det ikke oppstå ulemper grunnet deltidspraksisår, men alle krav i delstatlig tjenestemannslov og karriereforskrifter, som gjennomføring av alle opplæringsfaser og bestått eksamen, må være fullstendig oppfylt. Kun pensjonsmessig kan lengre utdanningstid få betydning, ettersom ventetid kan påvirke tjenestetid og senere pensjonsrettigheter.
Disse opplysningene erstatter ikke grundig veiledning fra ansvarlig utdanningsmyndighet eller gjeldende delstatsprøvekontor, da de konkrete delstatsreglene alltid må følges.