Praktikantperiode som springbrett inn i akademia
Begrep og betydning av praktikantperioden
Praktikantperioden utgjør i Tyskland en praksisorientert forberedelsesfase til en statlig eksamen, som er forutsetning for ulike karriereveier. Særlig fremheves det juridiske praktikum, som forbereder kandidater med universitetsutdannelse i rettsvitenskap på den andre juridiske statseksamen. Men også innenfor andre områder, som lærerutdanning eller forvaltning, er praktikantperioden etablert som forberedelsestjeneste. I økende grad får praktikantperioden også en rolle som inngangs- og kvalifiseringsfase for vitenskapelig arbeid, spesielt ved universiteter og forskningsinstitusjoner.
Rettslige rammer for praktikantperioden
Lovreguleringer
De rettslige rammene for praktikantperioden reguleres i hovedsak av de respektive tjenestemannslovene i forbundslandene samt egne utdanningsforskrifter, som for eksempel tysk dommerlov (DRiG) for det juridiske praktikum. For fremtidige lærere finnes tilsvarende reguleringer i lærerutdanningslovene for hvert forbundsland og tilhørende forskrifter om forberedelsestjenesten.
Praktikantens status
Praktikanter står under forberedelsestjenesten i et offentligrettslig utdanningsforhold, som avhengig av utdanningsområde, er utformet som et midlertidig embetsforhold. Dette medfører spesifikke plikter og rettigheter, for eksempel når det gjelder tjenesteplikter, taushetsplikt, instruksjonsbånd og disiplinære tiltak.
Lønn og trygderett
Under praktikantperioden mottar praktikanter livsoppholds-stipend eller kandidatlønn, hvor beløpet varierer avhengig av forbundsland, utdanningsområde og familiestatus. Trygdemessig omfattes praktikanter regelmessig av særlige bestemmelser for syke-, pensjons-, arbeidsledighets- og ulykkesforsikring.
Praktikantperioden som kvalifikasjonsfase for akademia
Akademiske fokusområder under praktikantperioden
I løpet av praktikantperioden er det mulig å gjennomføre enkelte praksisplasser spesielt innen det vitenskapelige feltet, for eksempel ved et universitet eller en forskningsinstitusjon. Spesielt kan valgfagsperioden brukes til å ta på seg vitenskapelige oppgaver, tilegne seg erfaring innen akademisk arbeid og knytte kontakter til akademiske institusjoner.
Betydning av valgfagsperioden for en akademisk karriere
Valgfagsperioden gir praktikanter mulighet til å tidlig gjøre seg kjent med vitenskapelige problemstillinger og aktivt bidra til utformingen av disse. Dette kan blant annet innebære:
- Research og skriving av vitenskapelige publikasjoner,
- Deltakelse i undervisning,
- Støtte til søknader om eksterne midler,
- Deltagelse i vitenskapelige prosjekter.
Særlig kontakt med professorer eller vitenskapelige assistenter kan gjøre det lettere å få tilgang til doktorgradsprosjekter samt stillinger som vitenskapelig medarbeider.
Overgang fra praktikantperiode til akademisk karriere
Rettslig rammeverk for overgang til vitenskapelige stillinger
Overgangen til en vitenskapelig stilling skjer etter at praktikantperioden er avsluttet og eventuelt etter bestått annen statseksamen. Ofte tildeles slike stillinger i offentlig sektor etter bestemmelsene i vitenskapstidsavtalesloven (WissZeitVG). Vitenskapelige ansatte ansettes som oftest i midlertidige arbeidsforhold under tariffavtalen for offentlig sektor i delstatene (TV-L).
Opptakskrav til doktorgrad
Fullført praktikantperiode, spesielt innen jus, er som regel ikke en formell forutsetning for doktorgrad, men kan i stor grad påvirke faglig kvalifikasjon og sjansene ved opptak. Den praktiske og metodiske kompetansen oppnådd i praktikantperioden tas ofte med i vurderingen når doktorgradsplasser tildeles. I særfaglige felt, som lærerutdanning, følger ytterligere opptakskrav av universitetenes egne doktorgradsforskrifter.
Yrkesrettslige konsekvenser
Vel gjennomført praktikantperiode gir søkere som ønsker en akademisk karriere, ved siden av muligheten for doktorgrad, også muligheten til å arbeide som vitenskapelig assistent eller i administrative funksjoner ved universiteter og forskningsinstitusjoner. I visse felt, som kvalifikasjon som universitetslærer, er det nødvendig med gjennomført praktikantperiode eller andre statlige eksamener for ytterligere kvalifikasjonstrinn (for eksempel habilitering).
Forenlighet av praktikantperioden med akademisk videreutdanning
Praktikanter står i utgangspunktet fritt til å drive med vitenskapelig videreutdanning eller delta på relevante kurs utenom tjenestepliktene, så lenge det ikke går på bekostning av tjenesten. Eventuelle biarbeid innen akademia krever eventuelt forhåndsgodkjenning fra utdanningsinstitusjonen. Muligheten for å arbeide med en doktoravhandling parallelt med opplæringen er juridisk tillatt, så lenge dette ikke er i konflikt med pliktene fra praktikantperioden.
Konklusjon
Praktikantperioden utgjør ikke bare en integrert del av yrkesopplæringen innen ulike juridiske områder, men åpner også for mange muligheter til å starte en akademisk karriere. De rettslige rammene gjør det mulig allerede under praktikantperioden å legge grunnlaget for en vitenskapelig karriere, tilegne seg nødvendige kvalifikasjoner og tidlig knytte kontakter til forskningsinstitusjoner. Den lovregulerte strukturen i praktikantperioden gir dermed et egnet springbrett for akademiske karrierer, og potensialet får økende betydning i universitets- og forskningslandskapet.
Ofte stilte spørsmål
Kan praktikantperioden juridisk sett regnes som ansettelse i akademia?
Praktikantperioden er i juridisk forstand en forberedelsestjeneste, organisert og gjennomført av offentlig forvaltning og forbereder til det andre juridiske statseksamen. Praktikantperioden skal fortrinnsvis gjennomføres ved domstoler, hos påtalemyndigheten, i forvaltning eller privat sektor, og utgjør arbeidsrettslig et offentligrettslig utdanningsforhold. En praktikant er dermed ikke å regne som arbeidstaker etter arbeidsretten, men er underlagt særlige regler og bestemmelser for embetslignende forhold, herunder tjenesteplikt og fast livsoppholdsstipend. Det skjer ingen eksplisitt klassifisering som vitenskapelig ansettelse; valg av praksisplasser ved universiteter eller forskningsinstitusjoner kan imidlertid muliggjøre aktivitet i dette området. Dette har likevel ingen juridisk bindende status for å regnes som vitenskapelig ansettelse etter embeds- eller tjenestelovgivningen.
Hvilke juridiske krav må være oppfylt for en vitenskapelig praksisplass under praktikantperioden?
For å gjennomføre en vitenskapelig praksisplass under det juridiske praktikum må utdanningsforskriften for det aktuelle forbundslandet konsulteres, da det varierer mellom delstatene i hvilken grad praksisplasser ved universiteter eller forskningsinstitusjoner er mulig. Det er vanligvis nødvendig at institusjonen, for eksempel et institutt, er villig til å ta imot praktikanten og at utdanningskravene, særlig når det gjelder innhold og varighet, fullt ut kan oppfylles. Formelt regnes denne praksisplassen som såkalt valg- eller advokatpraksis og krever godkjenning fra relevant utdanningsmyndighet (for eksempel Justiseksaminasjonskontoret). Utdanningen må ha tilstrekkelig tilknytning til rettspraksis, forskning og undervisning, eller til utdypning av spesielle kunnskaper.
Gir en praksisplass gjennomført ved et institutt under praktikantperioden noen tjenesterettslige fordeler for en senere akademisk karriere?
Juridisk sett har ikke en praksisplass gjennomført i vitenskapelig miljø under praktikantperioden noen direkte tjenesterettslig betydning, da den ikke åpner for en embetskarriere og heller ikke er en formell forutsetning for fremtidige stillinger som vitenskapelig assistent eller professor. Men bevis på slik aktivitet ved et universitet eller forskningsinstitusjon kan regnes som relevant erfaring etter universitetsrammeloven, spesielt når det gjelder dokumentasjon av vitenskapelige kvalifikasjoner i ansettelsesprosesser (§ 44 HRG, delstatsuniversitetslover). I tillegg kan dokumentert deltagelse i undervisning, publikasjoner eller forskningsprosjekter tolkes som fordelaktig for vurderingen av vitenskapelig egnethet.
I hvilken grad gir praktikantperioden, juridisk sett, tilgang til eksterne midler for forskningsprosjekter?
Under det juridiske praktikum foreligger det vanligvis ingen ansettelsesforhold som gir selvstendig tilgang til eksterne prosjektmidler, siden praktikanter ikke er ordinære vitenskapelige ansatte. Formelt kan søknader om eksterne midler vanligvis kun fremmes av professorer eller fast ansatte vitenskapelige medarbeidere. Praktikanter kan imidlertid delta i prosjekter med eksterne midler under en vitenskapelig praksisplass, såfremt veilederen eksplisitt involverer dem i prosjektet. Egen søknadsrett eller muligheten til å være prosjektleder foreligger normalt ikke og er utelukket av praktikantens rettsstilling.
Hvilke juridiske aspekter gjelder for taushetsplikt og opphavsrett i forbindelse med vitenskapelig virksomhet under praktikantperioden?
Praktikanter er i utgangspunktet underlagt taushetsplikt etter § 37 Abs. 1 DRiG og de respektive delstatsforskrifter, som gjelder for både tjenstlige og konfidensielle opplysninger i forbindelse med praksisplassene. Dette inkluderer vitenskapelig virksomhet, særlig hvis arbeidet omfatter håndtering av sensitive forskningsdata, vurderinger eller upubliserte manuskripter. Opphavsrettslig tilhører selvstendige vitenskapelige bidrag skaperens opphavsrett, såfremt praktikanten er eneste forfatter. Ved arbeid i team eller under veiledning anbefales det kontraktsmessige avklaringer (for eksempel om medforfatterskap) og å diskutere dette med veileder og utdanningsinstitusjon for å unngå konflikter i ettertid.
Er det rettslige begrensninger for publisering av vitenskapelige arbeider under praktikantperioden?
Juridiske begrensninger for publisering av vitenskapelige arbeider under praktikantperioden følger først og fremst av taushetsplikten og eventuelt av retningslinjer satt av institusjonen der praktikanten arbeider. Før publisering må det vurderes om forretnings- eller tjenestehemmeligheter, personvernhensyn eller spesifikke regler ved universitetet berøres. Utdanningsforskriftene inneholder som regel ingen uttrykkelige publikasjonsforbud, men biarbeid, også av faglig karakter, er ofte meldepliktig og kan kreve godkjenning av utdanningsmyndigheten. Publikasjoner utarbeidet som del av en tjeneste plikter som oftest å koordineres med veileder.
Hvilke juridiske risikoer finnes ved å påta seg undervisningsoppdrag parallelt med praktikantperioden?
Å ta på seg undervisningsoppdrag under praktikantperioden kan innebære både tjeneste- og arbeidsrettslige risikoer. Praktikanter har kun lov å påta seg biarbeid, inkludert undervisningsoppdrag, med tillatelse fra relevant utdanningsmyndighet, i henhold til bestemmelsene i delstatenes tjenestemannslovgivning og utdanningsforskrifter. Undervisningsoppdrag uten forhåndsgodkjenning kan anses som brudd på tjenestepliktene og føre til disiplinærtiltak. Det må også vurderes om biarbeidet er forenlig med tidsrammene for praktikantperioden og om det oppstår interessekonflikter. Lønn for undervisningsoppdrag er som regel meldepliktig og kan påvirke størrelsen på livsoppholdsstipendet.