Intervju med søker
Definisjon og betydning
Intervjuet med søker er et sentralt element i utvelgelsesprosessen for nye ansatte i virksomheter og institusjoner, inkludert advokatkontorer. Det er en strukturert samtale mellom en søker og én eller flere personer fra utvelgelsessiden, ofte fra personalavdelingen eller ledelsen. Målet med intervjuet er å avklare gjensidige forventninger, bli kjent med de faglige og personlige forutsetningene til søkerne, samt vurdere om de passer til den utlyste stillingen og bedriftskulturen.
Plassering i søknadsprosessen
Intervjuet er som regel et mellomledd eller en høydepunkt i en flerstegs-utvelgelsesprosess. Etter gjennomgang og vurdering av de skriftlige søknadsdokumentene (søknadsbrev, CV, attester og andre papirer) blir aktuelle kandidater invitert til en personlig eller virtuell samtale. I advokatkontorer brukes intervjuet til en mer detaljert vurdering av faglige kvalifikasjoner, personlige motivasjoner og de sosiale ferdighetene som er relevante for arbeidet i teamet. Inntrykkene fra intervjuet spiller en avgjørende rolle i den endelige utvelgelsen og er derfor svært viktige for en vellykket oppstart i et advokatkontor.
Rolle og relevans ved oppstart i et advokatkontor
Advokatkontorer legger spesiell vekt på kommunikasjonsevne, opptreden, motivasjon for stillingen og interesse for den spesifikke arbeidsformen og kollegiet i kontoret. Samtalen gir interesserte muligheten til å få innsikt i særegenheter ved arbeidsmetode, muligheter for videreutvikling og arbeidsmiljø samt stille egne spørsmål.
Arbeidsgivers krav og forventninger
Arbeidsgivere har flere mål med intervjuet:
- Faglig egnethet: Test av kunnskaper og ferdigheter gjennom praktiske eksempler eller målrettede spørsmål.
- Personlige egenskaper: Vurdering av egenskaper som engasjement, kommunikasjonsevne, evne til å arbeide i team og problemløsningsevne.
- Motivasjon og selvevaluering: Vurdering av hvordan søkerne ser for seg arbeidet, hvorfor de vil jobbe nettopp i dette kontoret, og i hvilken grad deres forventninger stemmer med virkeligheten.
- Kulturell tilpasning: Vurdering om personligheten til søkeren passer inn i teamet og generelt på kontoret.
Advokatkontorer forventer vanligvis at kandidater møter forberedt til intervju, har grunnleggende forståelse for arbeidsoppgavene, og evner å formidle sine styrker og motivasjon på en troverdig måte.
Typiske misforståelser og feiltolkninger
I forbindelse med intervjuer oppstår det stadig ulike misforståelser:
- Forveksling med en uformell samtale: Vanligvis er et intervju en strukturert samtale som følger klare utvalgskriterier og er avgjørende for beslutningen.
- Undervurdering av omfanget: Mange søkere undervurderer dybden og bredden på spørsmålene. Det stilles ofte spørsmål om både faglige forhold og om personlighet, arbeidsstil og motivasjon.
- Feil forventninger til samtaleføringen: Intervjuet finner som regel sted på like fot. Det handler ikke bare om å kontrollere kunnskaper, men om en utveksling hvor begge parter lærer av hverandre og sammenligner sine mål.
Praktiske tips for søkere
Intervjuet er en avgjørende anledning til å bli kjent med den potensielle arbeidsplassen og teamet samt gi et godt inntrykk. Følgende råd kan være nyttige:
- God forberedelse: Sett deg inn i advokatkontoret, deres arbeidsfelt og aktuelle utviklinger. Tenk gjennom hvordan du kan presentere dine erfaringer og interesser overbevisende i samtalen.
- Selvrefleksjon: Bli bevisst på dine styrker og utviklingspotensial og tenk over hvordan du kan matche kontorets krav.
- Autentisitet: Vær ekte i samtalen. Ikke prøv å innfri overdrevne forventninger, men presenter dine egne synspunkter og interesser ærlig.
- Still spørsmål: Bruk muligheten til å stille egne spørsmål og slik vise din interesse for kontoret.
- Profesjonell opptreden: Punktlighet, passende opptreden og respektfull omgang er en selvfølge og gir et positivt inntrykk.
Ofte stilte spørsmål (FAQ)
Hvor lenge varer et intervju i et advokatkontor? Varigheten kan variere. Enkeltintervjuer varer som regel mellom 30 og 60 minutter. Ved flerstegsprosesser, som for eksempel assessment-dager, kan det vare lenger.Hvilke spørsmål blir ofte stilt? I tillegg til spørsmål om utdanning, praksiserfaring og motivasjon, kan du forvente å få spørsmål om tidligere prosjekter, teamarbeid eller din oppfatning av hverdagen ved et advokatkontor.Kan jeg stille egne spørsmål? Ja, det forventes også. Egne spørsmål viser interesse og gir deg mulighet til å lære mer om arbeidsmetoder og utviklingsmuligheter.Hva skjer etter intervjuet? Etter intervjuet foretas vanligvis en intern vurdering. Du får tilbakemelding innen en avtalt tidsramme om hvordan du går videre i prosessen.Bør jeg ta kontakt med kontoret etter intervjuet? En høflig takk på e-post etter samtalen blir som oftest positivt mottatt. Ytterligere kontakt bør likevel begrenses til faglige spørsmål eller de trinnene som ble avtalt i intervjuet.
Denne artikkelen skal hjelpe søkere til å forberede seg tryggere og mer målrettet til intervjuer, særlig i advokatkontormiljø, og unngå vanlige usikkerheter.
Ofte stilte spørsmål
Kan det stilles spørsmål om graviditet under intervjuet?
Spørsmål om graviditet eller mulig graviditet er ikke tillatt i jobbintervju i henhold til § 7 AGG (Alminnelig likestillingslov) og § 1 MuSchG (Lov om svangerskapsvern). De anses som ulovlig diskriminering på grunn av kjønn. Arbeidsgivers spørrerett er begrenset her, da slike spørsmål berører søkerens privatliv og ikke nødvendigvis har sammenheng med stillingens krav. Selv om en søker er gravid, kan ikke det brukes som grunnlag for avslag. Søkeren har i slike tilfeller såkalt «rett til nødlyving», dvs. lov til å svare uriktig på et ulovlig spørsmål uten å risikere arbeidsrettslige konsekvenser. Er arbeidsforholdet allerede inngått etter at spørsmålet er besvart sannferdig, kan det ikke medføre ulemper.
Hvilke spørsmål er tillatt om religion i intervjuet?
I utgangspunktet er spørsmål om religiøs tilhørighet ikke tillatt i intervjuet i henhold til § 1 AGG, da dette skal forhindre diskriminering på grunnlag av religion. Unntak kan gjelde for såkalte «tendensbedrifter» som kirkelige arbeidsgivere eller religiøse foreninger, dersom medlemskap i det aktuelle trossamfunnet er et reelt og berettiget yrkeskrav (§ 9 AGG). I privat sektor eller hos offentlige arbeidsgivere er slike spørsmål ulovlige og kan avvises eller besvares uriktig av søkeren. Blir noen likevel diskriminert på grunn av religion, kan man kreve erstatning etter § 15 AGG.
Har arbeidsgiver rett til å spørre om straffedommer i intervjuet?
Arbeidsgiver har kun rett til å spørre om straffedommer eller pågående etterforskning dersom dette er relevant for stillingen. Dette følger av § 53 BZRG (Lov om det sentrale føderale strafferegisteret) og proporsjonalitetsprinsippet. For eksempel, om det er en stilling innen sikkerhet, kan slike spørsmål stilles. I andre yrker er det vanligvis ikke tillatt, særlig når dommene er slettet eller tilgitt og dermed ikke lenger skal nevnes. Jobbsøkere har i slike tilfeller rett til nødlyving hvis spørsmålet er ulovlig. Om søkeren får avslag på bakgrunn av en sannferdig opplysning om en dom uten sammenheng til stillingen, kan det vurderes som diskriminering.
Kan det stilles spørsmål om seksuell orientering eller sivilstatus i intervjuet?
Spørsmål om seksuell orientering og sivilstatus, f.eks. om livspartnere, ønske om barn eller ekteskap, er ikke tillatt etter § 1 AGG. Det gjelder privatliv og personlige forhold som normalt ikke har betydning for yrkesutførelsen. Også her har søkeren rett til nødlyving om slike spørsmål skulle bli stilt. Ved diskriminering på grunn av seksuell identitet har man rett til erstatning etter § 15 AGG.
Må arbeidsgiver informere søkeren om mulig video- eller lydopptak av intervjuet?
Ja, ethvert opptak av et jobbintervju, enten det gjelder video eller lyd, krever uttrykkelig og forhåndsgitt samtykke fra søkeren. Dette er pålagt etter art. 6 avsn. 1 GDPR (personvernforordningen) og § 201 StGB (straffeloven). Skjult opptak er ulovlig og kan straffes. Søkeren må informeres åpent om omfang, formål og lagringstid og aktivt bes om sitt samtykke. Uten et slikt samtykke er opptak ulovlig og kan ha sivilrettslige og strafferettslige konsekvenser.
Hvilke rettigheter har søkere når det gjelder sletting av personopplysninger lagret i forbindelse med ansettelsesprosessen?
Etter art. 17 GDPR (rett til sletting, også kalt «retten til å bli glemt») kan søkeren kreve at alle personopplysninger samlet inn i ansettelsesprosessen blir slettet hvis prosessen er avsluttet og det ikke finnes et berettiget behov for videre lagring (for eksempel forsvar mot diskrimineringskrav, oppbevaringsplikt). Det anbefales vanligvis å lagre dokumentene i 6 måneder etter at stillingen er besatt, for å kunne avvise krav etter AGG. Etter denne perioden må dataene slettes eller anonymiseres, dersom det ikke foreligger ytterligere samtykke til lengre lagring.
Er det lov å stille spørsmål om sykdommer eller funksjonshemminger i intervjuet?
Spørsmål om eksisterende sykdommer eller funksjonshemminger er i utgangspunktet ikke tillatt, med mindre de har direkte betydning for oppgavene i stillingen. Ifølge § 7 AGG må ingen diskrimineres på grunn av funksjonshemming, og spørsmål om helse er bare lovlige dersom de har direkte relevans til arbeidsrelaterte krav (for eksempel krav om vaksine innen helsevesenet, fargesyn for sjåfører). I andre tilfeller kan søkeren unnlate å svare eller svare uriktig uten å frykte konsekvenser. Ved diskriminering kan man kreve erstatning etter § 15 AGG.