Forskjeller mellom referendariatet i øst og vest
Det juridiske referendariatet er en sentral del av den juridiske utdannelsen i Tyskland. Med «Unterschiede Referendariat Ost/West» menes hovedsakelig en gjennomgang av de strukturelle, innholdsmessige og rettslige forskjeller innenfor den juridiske forberedelsestjenesten i de nye (østlige) og de gamle (vestlige) delstatene siden gjenforeningen i 1990. Den følgende artikkelen går i dybden på utviklingen, gjeldende reguleringsmekanismer, rettsgrunnlag og konsekvenser av disse forskjellene, og gir en omfattende oversikt over den rettslige utformingen av referendariatet i Øst- og Vest-Tyskland.
Historisk utvikling av referendariatet i Øst- og Vest-Tyskland
Opprinnelse og endring av referendariatet
Det juridiske referendariatet ble utformet forskjellig i de to tyske statene etter 1945. I Forbundsrepublikken Tyskland (Vest-Tyskland) forble referendariatet tett knyttet til tradisjonen fra den prøyssiske juristutdannelsen, mens det i DDR (Øst-Tyskland) ble etablert et eget juridisk utdanningssystem. Gjenforeningen i 1990 førte til at vesttyske rettsmodeller ble overtatt i de fem nye delstatene, men med spesifikke tilpasninger i henhold til delstatsretten.
Innføring av enhetlig juridisk forberedelsestjeneste
Med ikrafttredelsen av Enhetsavtalen ble de juridiske forberedelsestjenestene i Øst-Tyskland omstrukturert etter vesttysk modell, og det ble innført en enhetlig tilgang til det såkalte assessoreksamenet. Likevel består det fortsatt innholdsmessige og organisatoriske forskjeller mellom de ulike delstatene, noe som særlig vises i utdanningsforskriftene og vilkårene i referendariatet.
Rettslig grunnlag og regler i oversikt
Føderale rettsregler
Den juridiske forberedelsestjenesten er regulert på føderalt nivå i Deutsches Richtergesetz (DRiG) (§ 5 DRiG), men gir delstatene betydelig spillerom i utformingen. Ytterligere relevante bestemmelser finnes i de respektive juristutdanningslovene (JurAG) og utdannings- og eksamensforskriftene til delstatene.
Spesielle bestemmelser i delstatsretten
Både i de nye og de gamle delstatene finnes det selvstendig kompetanse til å regulere forholdet gjennom delstatsretten. Delstatene bestemmer særlig:
- Opptakskrav og opptaksprosess
- Varighet og oppbygning av utdanningsstasjonene
- Godtgjørelse (underholds-bidrag)
- Praktiske opplæringssteder og innhold
Avhengig av delstat, og spesielt mellom øst og vest, kan disse bestemmelsene variere betydelig.
Struktur og innhold i referendariatet øst/vest
Forløp og stasjoner
Referendariatet er over hele landet delt inn i flere obligatoriske stasjoner, blant annet sivilrett, strafferett, forvaltningsrett, advokatstasjon og en valgfri stasjon. Innhold, varighet og vektlegging av de enkelte stasjonene kan imidlertid variere mellom øst- og vesttyske delstater. For eksempel legges det i noen østtyske delstater mer vekt på praksis i statsforvaltningen, mens vesttyske delstater delvis vektlegger advokat- og valgfrie stasjoner sterkere.
Forskjeller i opplæringsgodtgjørelse
Størrelsen på underholds-bidraget for referendarer er ikke nasjonalt ensartet regulert. Historisk sett var godtgjørelsen i de østtyske delstatene lavere enn i vest, men det har skjedd gradvise tilpasninger. Likevel finnes det fortsatt betydelige forskjeller i størrelsen på underholds-bidraget per måned.
Tildeling og fordeling av opplæringsplasser
Også tildelingsprosessen og ventetidene for tildeling av referendariatsplasser varierer. Spesielt østtyske delstater har ofte kortere ventetider og et gunstigere forhold mellom søkerantall og ledige plasser enn enkelte vesttyske delstater.
Eksamen og eksamensregler
Struktur for det andre statseksamen
Det andre juridiske statseksamenet er en del av referendariatet og gjennomføres av de respektive delstatlige justisprøvenemndene. Kravene, omfanget av skriftlige prøver og vektleggingen kan variere mellom de ulike delstatene – inkludert øst og vest – selv om det i hovedsak tilstrebes enhetlighet gjennom justisministerkonferansen.
Vurderingssystemer og karaktersetting
Det finnes mindre forskjeller i karaktersetting og vektlegging av eksamensprestasjoner i henhold til de regionale eksamensforskriftene. Selv om karakterskalaen bygger på en nasjonalt ensartet regel etter § 5d Abs. 2 DRiG, kan sammensetningen av karakteren (skriftlige prøver, muntlig eksamen, aktengjennomgang) utformes ulikt.
Særlige bestemmelser og delstatlig mangfold
Opptakskrav og etterkvalifisering
I de nye delstatene ble det i forbindelse med gjenforeningen skapt egne overgangsregler for kandidater fra DDRs juristutdanning (såkalt etterkvalifiseringsordning). Disse reglene finnes ikke i vesten, og har i mange år vært styrende for tilgangen til referendariatet og juridiske yrker i øst.
Praktisk gjennomførbarhet og regionale forskjeller
Den praktiske utformingen av forberedelsestjenesten – for eksempel fordelingen til domstoler, påtalemyndigheter eller forvaltning – er basert på regionale forhold. I østtyske delstater, hvor domstoler ofte er tettere spredt, kan det forekomme lengre reisetider eller alternative oppfølgingsmodeller enn i storbyer i vesten.
Konsekvenser og nåværende utvikling
Tendenser til harmonisering og fortsatt eksisterende forskjeller
Selv om mange forskjeller har blitt redusert det siste tiåret, finnes det fortsatt regionale særegenheter. Etter hvert som tiden går etter gjenforeningen, arbeides det videre med skritt mot nasjonal harmonisering.
Rettspolitiske diskusjoner
Debatten om en landsdekkende enhetlig regulering av den juridiske forberedelsestjenesten har blitt ført flere ganger på både føderalt og delstatlig nivå. Hittil har det føderale systemet med selvstendige delstatsreguleringer holdt stand.
Sammendrag
Forskjellene i det juridiske referendariatet mellom øst og vest skyldes historisk utvikling, delstatenes rettslige selvstendighet og deres respektive utforming av utdanning og eksamensordninger. De viktigste avvikende aspektene gjelder godtgjørelse, utdanningsfokus, eksamensstruktur og den organisatoriske gjennomføringen av referendariatet. Rettsgrunnlaget finnes i Deutsches Richtergesetz og i delstatsspesifikke utdannings- og eksamensforskrifter. Til tross for mange tilpasninger består det fortsatt tydelige spesifikke forskjeller, som i hovedsak er preget av lokale reguleringer og historiske forhold.
Ofte stilte spørsmål
På hvilken måte skiller lovverket for referendariatet seg mellom de østtyske og vesttyske delstatene?
Referendariatet i offentlig sektor – særlig innenfor det juridiske og lærerutdanningen – er i stor grad regulert av den enkelte delstat og underlagt de aktuelle delstatslovene. Mellom de østtyske (Brandenburg, Mecklenburg-Vorpommern, Sachsen, Sachsen-Anhalt, Thüringen, Berlin [som tidligere øst-vest-grense]) og vesttyske delstatene (bl.a. Bayern, Baden-Württemberg, Hessen, Nordrhein-Westfalen) finnes til dels betydelige rettslige forskjeller når det gjelder relevante forskrifter, spesielt utdannings- og eksamensforskriftene. Varigheten av referendariatet, fastsettelse av utdanningsstasjoner, antall og struktur på obligatoriske undervisningsbesøk (innen lærerutdanning) eller obligatoriske stasjoner (i den juridiske forberedelsestjenesten), bestemmelser om bierverv og krav til avsluttende eksamen (andre statseksamen) reguleres av delstatsforskrifter og forvaltningsbestemmelser. I øst følger de rettslige bestemmelsene ofte fortsatt reformerte rammeforskrifter utarbeidet etter tilslutningen til Forbundsrepublikken, noe som – til tross for harmonisering – fører til egne bestemmelser og avvik med hensyn til frister, krav og prosesser, for eksempel eksamensprosedyren eller rettigheter og plikter for referendarer.
Finnes det forskjeller i tjenestemannsloven for referendarer mellom Øst- og Vest-Tyskland?
Beamtenstatusgesetz (BeamtStG) og Deutsches Richtergesetz (DRiG) utgjør det føderale grunnlaget for den tjenestemannsrettslige statusen for rettsreferendarer og lærerkandidater, men delstatene – og dette er fortsatt tydeligere i de østtyske delstatene – kan fastsette egne detaljerte bestemmelser. Ansettelsen i det offentlig-rettslige utdanningsforholdet (tjenestemann på prøve) skjer i henhold til de aktuelle delstatslovene, som for eksempel kan inneholde forskjeller når det gjelder prøvetid, oppsigelsesfrister, saklig grunn for oppsigelse eller godskriving av tidligere tjenestetid. Det kan for eksempel være ulikheter vedrørende arbeidsgivers omsorgsplikt ved tjenesteskader, svangerskapspermisjon og foreldrepermisjon, håndtering av bierverv eller disiplinærprosedyrer, alt etter hvilken delstatslov som gjelder. I de østtyske delstatene er det fortsatt et visst behov for tilpasning til vestlig modell, noe som særlig vises i detaljspørsmål som krav til opptak eller tjenestemannens plikter.
Hvordan skiller godtgjørelsen (underholds-bidraget) seg juridisk mellom øst og vest i referendariatet?
Størrelsen på underholds-bidraget (eller aspirantlønn) for referendarer reguleres i de respektive delstatslønnslovene og varierer derfor. Selv om det etter tysk gjenforening har vært bestrebelser på å harmonisere, finnes det fremdeles til dels store forskjeller i beløpet som utbetales mellom øst- og vesttyske delstater. Rettslig sett ligger utformingen hos de nåværende delstatsregjeringene, slik at det kan være forskjeller både i grunnbeløpet og i tillegg for familieforhold, barn eller bosted. Også spørsmålet om, og i hvilken form, tillegg for eksempel storbytillegg i Berlin eller tillegg for enslige forsørgere gis, er juridisk forskjellig utformet. Dette er særlig synlig i spesialtilfeller, som hensyn til sosiale avgifter eller skattemessige fordeler, som varierer etter delstatens lovgrunnlag.
Finnes det rettslige forskjeller i godkjenning av utdanningstid eller tidligere meritter mellom øst og vest?
For godkjenning av studiepoeng, såkalte tidligere meritter (f.eks. praksis, tilleggsutdanninger eller allerede gjennomførte stasjoner i andre delstater), er det den aktuelle utdannings- og eksamensforskriften i delstaten som er avgjørende. Mens vesttyske delstater tradisjonelt har mer enhetlige og lenger gjeldende regler, finnes det i de østtyske ofte overgangsbestemmelser eller spesialregler, som har bakgrunn i overgangen fra DDR-strukturen til det vesttyske systemet. Dette kan for eksempel medføre at utdanningstid fra en annen delstat eller fra utlandet godkjennes på ulik måte, eller etter forskjellige prosedyrer – eventuelt med pålegg om å ta igjen bestemte opplæringsinnhold. Den rettslige kontrollen ligger hos den enkelte delstats justisprøvenemnd eller pedagogiske institutt, som følger de rettslige bestemmelsene i sin delstat.
Er det rettslige forskjeller for det andre statseksamenet i referendariatet mellom øst og vest?
Det andre statseksamenet gjennomføres på grunnlag av delstatlige eksamensforskrifter. Dette gjelder både antall, form og vektlegging av eksamensprestasjoner (skriftlige prøver, muntlige eksamener, undervisningsprøver), samt opptakskrav, karakterskala og mulighet for å ta eksamen på nytt. Mellom øst- og vesttyske delstater finnes det i denne sammenhengen til dels betydelige forskjeller, for eksempel i antall eksamener i det juridiske referendariatet (f.eks. sju i Bayern, åtte i Sachsen), innhold i lærerutdanningsprøven (f.eks. vitenskapelig kolokvium kun i noen delstater), opplegg for innleveringsoppgaver eller bruk av ekstra sensorer. Også den rettslige organiseringen av klageadgangen (klagefrister, rettsbeskyttelsesprosedyre o.l.) er fastsatt i delstatsretten og derfor ulikt utformet.
Er det forskjeller i rettsveier og klagemuligheter ved tjeneste- eller eksamensrelaterte tvister under referendariatet?
I utgangspunktet gjelder det identiske domstolsforhold over hele landet: For tjenesterettslige tvister (f.eks. oppsigelser, disiplinærsaker, vurderinger) gjelder forvaltningsdomstolene, og for eksamensrelaterte tvister (ved forvaltningsdomstoler). Men det finnes forskjeller i detaljutformingen i delstatslovene, for eksempel når det gjelder klagefrister, krav til forprosedyrer, mulighet for remonstrasjon og tilgang til effektiv rettsbeskyttelse. Disse reguleres av de respektive delstatslover og prosedyreforskrifter. Eksempler: I enkelte østtyske delstater finnes forkortede klagefrister eller bestemte formkrav til klageveiledning, mens vesttyske delstater har etablert mer omfattende prosedyrer for remonstrasjon. Det finnes også ulike bestemmelser for innsyn i saksdokumenter eller for uttrykkelige klagemuligheter i løpet av referendariatet, avhengig av delstatens regelverk.
Må man være oppmerksom på ulike regler for svangerskapsvern, foreldrepermisjon og likestilling under referendariatet i de forskjellige delstatene?
Ja, i tillegg til de landsdekkende rammereglene (Mutterschutzgesetz, Bundeselterngeld- und Elternzeitgesetz, Allgemeines Gleichbehandlungsgesetz) finnes det delstatlige forskrifter som på detaljnivå kan avvike. Det kan for eksempel foreligge ulikheter i utformingen av permisjon og verneperioder, størrelsen på og videreføringen av underholds-bidrag under svangerskap/foreldrepermisjon, forlengelse av utdanningstid samt godskriving av foreldre- og svangerskapsvernsperioder i referendariatet. I de østtyske delstatene finner man ofte tradisjonelt mer sjenerøse regler for forenligheten av familie og utdanning og spesifikke kvoter for overtakelse og beskyttelsestiltak, mens vesttyske delstater gjerne legger mer vekt på nasjonale minimumsbestemmelser. Det finnes også ulikheter i regler for likestilling (f.eks. støtteordninger, kompensasjon ved ulemper i eksamensordningen), som alle konkretiseres via de aktuelle delstatslover og offisielle kunngjøringer.