Forsikringer for referendarer
Forsikringer for referendarer omfatter ulike forsikringsavtaler som er relevante under den juridiske eller pedagogiske forberedelsestjenesten (referendariatet). De har som formål å sikre referendarer mot de spesifikke risikoene i denne delen av utdanningen. Dette gjelder særlig rettshjelpsforsikring, ansvarsforsikring, helseforsikring samt eventuelt uføreforsikring. Nedenfor gis en omfattende oversikt over rettslig natur, nødvendighet, avtalekonstruksjon og juridiske særegenheter for de viktigste forsikringene for referendarer.
Rettstatus for referendarer
Tjenestemannslignende status
Referendarer befinner seg vanligvis under forberedelsestjenesten i et offentligrettslig utdanningsforhold. I mange delstater er de tjenestemenn på prøvetid («Beamte auf Widerruf»), noe som har vesentlige konsekvenser for deres forsikringsplikt og muligheter. I enkelte tilfeller, for eksempel under det juridiske referendariatet, kan det foreligge alternative offentligrettslige forhold (for eksempel offentligrettslig utdanningsforhold uten tjenestemannstatus). Forsikringsbehovet er direkte avhengig av den rettslige statusen.
Sosialforsikringsrettslig klassifisering
Avhengig av status er referendarer underlagt ulike sosialforsikringsrettslige regler, for eksempel når det gjelder helse-, pensjons- og arbeidsledighetsforsikring. Tjenestemenn på prøvetid er som regel ikke omfattet av den lovpålagte pensjons- og arbeidsledighetsforsikringen. Når det gjelder helseforsikring, kan de under bestemte forutsetninger tegne privat forsikring (jf. § 6 Abs. 1 Nr. 2 SGB V).
Viktige forsikringstyper for referendarer
Tjenesteansvarsforsikring
Betydning og rettslig grunnlag
Tjenesteansvarsforsikring dekker krav fra tredjepart som kan oppstå ved uaktsomme pliktbrudd under arbeid i tjenesten (for eksempel feil i opplæringen under undervisning eller påtalemyndigheten). Referendarer kan selv med tjenestemannstatus bli regresspliktige overfor arbeidsgiveren under visse forutsetninger, jf. § 839 BGB i tilknytning til art. 34 GG. Det kan også oppstå direkte krav fra tredjepart, for eksempel ved ting- eller personskader utenfor tjenesteansvaret.
Omfang og særegenheter
Sikring gjennom tjenesteansvarsforsikring er særlig nødvendig når kravene ikke utelukkende stammer fra myndighetsutøvelse, eller når arbeidsgiver krever regress mot referendaren. Dekningen omfatter vanligvis personskade, tingskade og derav følgende økonomisk tap. Innen utdanningssektoren krever mange arbeidsgivere også dokumentasjon på slik forsikring.
Helseforsikring
Valgmuligheter og regelverk
Når referendariatet påbegynnes, oppnår referendarer som regel fritak fra medlemskap i lovpålagt helseforsikring. Referendarer kan enten velge frivillig medlemskap i lovpålagt helseforsikring, eller, ved oppfylte tjenestemannsrettslige krav (bl.a. rett til støtte etter tjenestemannslovgivningen), tegne privat helseforsikring (§ 6 Abs. 1 Nr. 2 SGB V). Valget har rettslig bindende konsekvenser for ytelsesomfang, premiebeløp og muligheten til å gå tilbake til lovpålagt sykeforsikring.
Tjenestemannsstønad
I tjenestemannforhold på prøvetid er det krav på støtte som refunderer en prosentandel av kostnadene for medisinsk behandling. I tillegg må det tegnes en tilleggsforsikring for resterende kostnader, slik at differansen mellom faktiske behandlingskostnader og stønad dekkes.
Uføreforsikring
Relevans og rettslig rammeverk
Også referendarer kan bli yrkesuføre på grunn av sykdom eller ulykke, og oppnår ikke automatisk pensjonsrettigheter fra arbeidsgiveren, da slike rettigheter først gjelder etter en viss tjenestetid. En privat uføreforsikring kan tegnes for å sikre det økonomiske grunnlaget for livsoppholdet.
Avtalekonstruksjon
Ved inngåelse bør det spesielt tas hensyn til unntak, karenstider og definisjonen av begrepet «uførhet». Forsikringsgraden må vurderes individuelt.
Særegenheter etter utdanningsløp
Juridisk referendariat
I den juridiske forberedelsestjenesten oppstår særskilte risikoer i enkelte stasjoner (f.eks. i advokatpraksis eller domstoler). I noen tilfeller kan det være nødvendig å utvide ansvarsforsikringen, for eksempel også til private biarbeider. Forsikringsmessige særegenheter ved opphold i utlandet må i tillegg vurderes.
Pedagogisk referendariat
For lærer-referendarer kan tjenesteansvarsforsikringen være dekket gjennom delstatlig lovgivning. Detaljene varierer imidlertid betydelig mellom delstatene, derfor bør den aktuelle delstatlige forskriften om tjenesteansvarsforsikring undersøkes på forhånd. Når det kan fremvises en privat ansvarsforsikring, anbefales det i tillegg å sikre også risikoer utenfor tjenesten.
Rettlig status i forsikringsavtalen
Ved inngåelse av privat forsikring er referendarer avtalepart uavhengig av tjenestelig status. For tjenestemenn gjelder særbestemmelser knyttet til stønadsmuligheter og inntektsgrenser. Formkravene (som regel skriftlig etter § 126b BGB) og forsikringsselskapets opplysningsplikt etter VVG (Forsikringsavtaleloven) gjelder fullt ut.
Skattemessig behandling av forsikringspremier
Premiene for de nevnte forsikringene kan ofte gjøres gjeldende som inntektsrelaterte utgifter etter § 9 EStG eller som særutgifter etter § 10 EStG. Skattegodkjennelsen avhenger av sammenhengen med tjenesten og forsikringstypen.
Oppsigelse og endring av forsikringsstatus ved overgang til statstjeneste eller privat sektor
Ved avslutning av referendariatet, eller ved endring til annet arbeidsforhold, endres ofte de rettslige vilkårene for forsikringene. Det kan da inntre meldeplikt overfor forsikringsselskapet, behov for tilpasning av forsikringsdekningen eller rett til ekstraordinær oppsigelse etter § 40 VVG.
Sammendrag
Forsikringer for referendarer er uunnværlige for en rettssikker gjennomføring av forberedelsestjenesten. Avhengig av utdanningsforholdet må ansvar for tjenesteskader, sykdom og uførhet sikres, med hensyn til særegne regler i offentlig tjeneste og sosialforsikring. Individuell tilpasning til den enkeltes status, arbeidsområde og fremtidsplaner etter referendariatet sikrer en behovstilpasset og rettssikker forsikringsløsning.
Ofte stilte spørsmål
Hvilke forsikringsplikter gjelder for referendarer etter tysk rett?
Referendarer i Tyskland er underlagt ulike forsikringsplikter, hovedsakelig etter tjenestemannslovgivning og sosiallovgivning. For lærerreferendarer som som «Beamte auf Widerruf» gjennomfører forberedelsestjeneste, gjelder det generelt plikt til å være dekket mot sykdom. Dette skjer vanligvis gjennom kombinasjon av arbeidsgiverens støtte og privat helseforsikring, mens medlemskap i lovpålagt helseforsikring som regel ikke er pliktig, men kan velges frivillig. For referendarer ansatt på vilkår gjelder forsikringsplikt i lovpålagt syke-, pleie-, pensjons- og arbeidsledighetsforsikring (§ 5 SGB V, § 1 SGB VI, § 25 SGB III). Uavhengig av status gjelder den statlige ulykkesforsikringen under tjenesteyting, og ytterligere privat dekning kan tegnes frivillig.
Er referendaren personlig ansvarlig ved skadetilfeller i tjenesten?
Ved skadetilfeller under tjenesten er referendaren personlig ansvarlig bare dersom handlingen er forsettlig eller grovt uaktsom, jf. § 839 BGB eller tjenestemannslovgivningen. Ved simpel uaktsomhet bærer arbeidsgiveren ansvaret; eventuelle krav rettes direkte mot denne etter tjenesteansvarsreglene. Dette gjelder imidlertid ikke for handlinger utenfor tjenesten eller biarbeid som ikke har sammenheng med forberedelsestjenesten. Her kan det oppstå privatrettslig ansvar, og det anbefales derfor å tegne privat ansvarsforsikring og eventuelt tjenesteansvarsforsikring.
Hvilke særegenheter gjelder for helseforsikring under referendariatet?
Helseforsikring under referendariatet avhenger av referendarens status. Tjenestemenn på prøvetid mottar støtte fra arbeidsgiveren, som dekker en del av kostnadene etter delstatens stønadslov. Restbeløpet må dekkes privat, og referendarer kan velge justerte og spesielle utdanningstariffer. Referendarer ansatt på vilkår er pliktig medlem i lovpålagt helseforsikring og premien beregnes etter sosiallovgivningen. Vilkår, frister og meldeplikter må overholdes nøye, da brudd kan føre til etterbetaling.
I hvilken grad beskytter lovpålagt ulykkesforsikring referendarer?
Den lovpålagte ulykkesforsikringen etter SGB VII beskytter referendarer under tjeneste, inkludert reisen til og fra arbeidsplassen. Dette omfatter kostnader til behandling, rehabilitering og eventuelt pensjon ved arbeidsuførhet som følge av ulykke. Forsikringen dekker ikke ulykker utenfor tjenesten eller ulykker forårsaket privat utenfor tjenesteaktiviteter. Ytelser gis av ansvarlig ulykkeskasse og forutsetter umiddelbar melding om skade.
Er referendarer forpliktet til å tegne yrkesansvarsforsikring?
Referendarer har ingen lovpålagt plikt til å tegne yrkesansvarsforsikring. Likevel anbefales det sterkt, da tjenstlig ansvar ikke dekker alle skadeforhold, spesielt ved grov uaktsomhet eller forsett. Også utenfor tjenesten kan det oppstå ansvarssituasjoner som privat ansvarsforsikring eller særskilt tjenesteansvarsforsikring for lærere kan dekke.
Hvordan er situasjonen vedrørende plikt til pensjonsforsikring under referendariatet?
Referendarer med tjenestemannstatus på prøvetid er i utgangspunktet unntatt fra den lovpålagte pensjonsforsikringsplikten, siden tjenestemenn får pensjon etter egne regler. Referendarer i tilsatte stillinger er imidlertid omfattet av pensjonsforsikringsplikt etter SGB VI; for disse beregnes bidrag ut fra bruttoinntekt, som går inn i pensjonssystemet. Særlige regler, for eksempel ved tidligere ansettelsesforhold eller opphold, avgjøres etter individuelle forsikringstider og kan påvirke pensjonsretten.
Hvilke rettslige regler gjelder for overgang mellom lovpålagt og privat helseforsikring i referendariatet?
Overgang mellom lovpålagt og privat helseforsikring for referendarer avhenger av deres rettslige status. Tjenestemenn på prøvetid har lovfestet valgfrihet til å tegne privat forsikring, og adgang til å gå inn i lovpålagt forsikring finnes kun frivillig. Senere overgang tilbake til lovpålagt forsikring er vanligvis bare mulig under bestemte vilkår, for eksempel ved overgang til tilsatt stilling eller ved familiemedlemskap. Det rettslige grunnlaget følger av SGB V samt delstatenes tjenestemannslovgivning. Overgang er også knyttet til ulike frister og dokumentasjonskrav, og brudd på disse kan få rettslige og økonomiske konsekvenser.