Begrepsforklaring og rettslig rammeverk for finansiering av utlandsopphold
Definisjon av finansiering av utlandsopphold
Finansiering av utlandsopphold omfatter alle økonomiske tiltak og ressurser som kreves for å gjennomføre en obligatorisk eller frivillig del av juridisk forberedelsestjeneste (referendariat) utenfor Tyskland – vanligvis i en utenlandsk myndighet, domstol eller advokatfirma, eller i en internasjonal organisasjon. Den rettslige utformingen av finansieringen berører en rekke aspekter innen offentlig tjenestelovgivning, støtteordninger og til dels også EU-rett.
Rettgrunnlag for finansiering av utlandsopphold
Lovbestemmelser i tysk rett
De rettslige retningslinjene for finansiering av utlandsopphold følger primært av de enkelte delstatenes lover om juridisk utdanning (JAG), tilhørende forskrifter samt tjenestemannslovgivning, forutsatt at referendarer regnes som tjenestemenn på prøve. Følgende er særlig relevante:
- Juristutdanningslover i delstatene (JAG)
- Forskrifter og eksamensregler for juristutdanningen
- Tjenestemannsrettslige bestemmelser, særlig om lønn og reisegodtgjørelse
- Budsjettmessige krav
Plikter og muligheter ved gjennomføring av utlandsopphold
Muligheten til å gjennomføre en stasjon i utlandet er som regel hjemlet i lov (§ 35 avsn. 3 DRiG og tilsvarende bestemmelser i delstatslovene). Det foreligger imidlertid ikke et ubetinget krav på dekning av finansieringskostnader i utlandet, men dette reguleres av de aktuelle reglene og avgjørelsene fra ansvarlig rettsmyndighet.
Former for finansiering av utlandsopphold
Finansieringen av utlandsopphold kan skje på ulike måter:
- Offentlig finansiering
– Reisegodtgjørelse: For tjenestemenn på prøve (referendarer) er refusjon av reiseutgifter mulig etter føderal reisegodtgjørelseslov (BRKG) eller den respektive delstatens reisegodtgjørelseslov. Utenlandsreiser er imidlertid ofte utelukket fra refusjon eller kun refusjonsberettiget under strenge vilkår.
– Underholdsbidrag: Med hensyn til det løpende underholdsbidraget finnes det ingen særregler for et utlandsopphold. Referendarer mottar sitt tilkommende bidrag fortløpende så lenge stasjonen blir korrekt gjennomført.
- Privat finansiering
– Egne midler: I mange tilfeller må referendarer dekke ekstrautgiftene (reise, bolig, opphold, forsikring) ved utlandsoppholdet privat.
– Stipender og tilskudd: Eksterne støttemidler, for eksempel fra DAAD, europeiske utvekslingsprogrammer eller tyske stiftelser, kan benyttes som støtte. De rettslige vilkårene følger de respektive støtteprogrammene.
- Finansiering gjennom tredjepart
– Støtte fra vertsinstitusjon: I noen tilfeller dekker de utenlandske utdanningsinstitusjonene helt eller delvis de økonomiske utgiftene, og da må det inngås tilsvarende rettslige avtaler (stipendavtaler, praksisavtaler osv.).
Skatterettslige og sosialrettslige aspekter
Skattemessig behandling
Mottak av underholdsbidrag og eventuelle stipender under utlandsoppholdet kan ha betydning for beskatningen. Bestemmelsene i § 3 nr. 44 EStG (skattefritak for stipendier til vitenskapelige eller kunstneriske formål) samt regler om utgiftskompensasjon er relevante her. Skattemessig behandling av refusjoner eller tilskudd vurderes vanligvis individuelt.
Sosialrett
Som tjenestemann på prøve plikter man å sørge for tilstrekkelig sosial sikkerhet (syke-, ulykkes- og ansvarsforsikring), særlig ved utstasjonering i utlandet. Kostnader til nødvendige forsikringer kan, avhengig av lokal rett, være refusjonsberettiget eller måtte dekkes privat.
Konkret regulering i de enkelte delstatene
Forskjeller mellom delstatene
Det finnes ulike regler mellom delstatene om refusjon og finansiering av utlandsopphold. Noen delstater utelukker eksplisitt reiseutgifter utenfor Tyskland fra refusjon, mens andre gir begrensede eller standardiserte tilskudd til visse utenlandsopphold (f.eks. Nordrhein-Westfalen, Hessen med spesialtilskudd eller stipendprogrammer). Det er viktig med tidlig informasjon og å søke relevant lagmannsrett eller utdanningsmyndighet i god tid.
Godkjenningsprosess
Før godkjenning av reiseutgifter eller tilskudd må det leveres formelle søknader i henhold til administrative forskrifter. Dessuten må det dokumenteres at utlandsoppholdet er faglig og tjenestemessig nødvendig.
Rettssikkerhetsmuligheter
Forvaltningsrettslig rettsvern
Avslagsvedtak om finansiering kan påklages gjennom søknads- og klageprosedyrer. Det kan også være aktuelt å anlegge sak etter forvaltningsretten.
Likhetsprinsipp og forbud mot diskriminering
Tiltak vedrørende innvilgelse eller avslag på finansiering må tilfredsstille det generelle likhetsprinsippet etter art. 3 i grunnloven. Diskriminering av enkelte referendarer ved tildeling av støtte kan være rettslig angripelig.
Internasjonal rett og EU-rett
Mobilitetsprinsipper
EU-rettslige krav (fri bevegelighet, etableringsrett) og internasjonale avtaler (bl.a. Bologna-prosessen) må tas i betraktning ved finansiering og offentlig støtte. EU-programmer (f.eks. ERASMUS+) kan benyttes i tillegg til nasjonal finansiering.
Særegenheter ved mellomstatlig samarbeid
Gjennomføring av stasjon hos internasjonale organisasjoner kan reise folkerettslige særegenheter, for eksempel knyttet til bolig, oppholdsrett og immunitet. I slike tilfeller må særskilte regler om finansiering og sikkerhet vurderes, eksempelvis ekstratillegg for utenlandsopphold.
Sammendrag
Finansiering av utlandsopphold innenfor forberedelsestjenesten er komplekst regulert og avhenger i stor grad av det enkelte delstatlige lovverket, budsjettrammer og eventuelle midler fra tredjeparter. Planleggingen bør alltid ta hensyn til gjeldende lovgrunnlag, støttemuligheter samt sosial- og skatterettslige implikasjoner. Rettssikkerhetsmuligheter finnes ved tvist om kostnadsdekning eller tildeling av tilskudd. Internasjonale og EU-rettslige regler kan påvirke rammevilkårene og gir supplerende støtteordninger.
Ofte stilte spørsmål
Hvilke rettslige rammevilkår må tas hensyn til ved finansiering av utlandsopphold?
Finansiering av et utlandsopphold er underlagt en rekke nasjonale og internasjonale rettsregler. Sentrale rammevilkår inkluderer valutalovgivning, internasjonal skatterett og lands-spesifikke investeringslover. I tysk sammenheng må særlig bestemmelsene i utenlandshandelsloven (AWG) og utenlandshandelsforskriften (AWV) overholdes, som blant annet fastsetter meldeplikt ved kapitaloverføringer. I tillegg kan det være krav om tillatelse for direkteinvesteringer i utlandet. I vertslandet må det avklares om og på hvilke vilkår utenlandske investorer kan tilføre kapital, om det er begrensninger på eierandel og om bestemte bransjer har egen regulering. Også gjeldende valutaregler og eventuelle bestemmelser i bilaterale investeringsbeskyttelsesavtaler må vurderes.
Hvilke skattemessige forhold og rettslige krav er relevante ved finansiering av utenlandske filialer?
Den skattemessige behandlingen av finansiering av en utlandsstasjon er aktuell både i Tyskland og i vertslandet. Det bør tas hensyn til utformingen av resultat- og tapsfordelingsavtaler, godkjenning av internpriser ved konserninterne lån og oppfyllelse av dokumentasjonsplikt iht. § 90 avsn. 3 AO samt OECDs retningslinjer for internprising. Mange dobbeltbeskatningsavtaler (DBA) har bestemmelser for å unngå dobbeltbeskatning av overskudd, men innfører regler om underkapitalisering, rentebegrensning og kildeskatt på finansieringer med lite substans. En detaljert skattemessig analyse av finansieringsformen (egenkapital, fremmedkapital, kombinasjonsformer) og tilhørende kontraktsutforming er derfor nødvendig.
Hvilke tillatelser kreves for kapitaloverføringer til utlandet?
Etter gjeldende tysk rett er det i utgangspunktet ikke tillatelsesplikt for rene kapitaloverføringer, så fremt det ikke gjelder embargo- eller sanksjonsland. Det er likevel meldeplikt etter AWV, særlig for betalinger inn og ut av utlandet over 12 500 euro (§§ 59 flg. AWV). I noen vertsland kan det kreves tillatelse for utenlandske direkteinvesteringer, og dette kan avhenge av bransje, investeringssum eller virksomhetstype. Enkelte sektorer, som finans- eller energisektoren, har ofte ytterligere regulatoriske krav og begrensninger. Videre må konkurranselovgivning og investeringskontrollprosedyrer vurderes, eksempelvis etter utenlandshandelsforskriften for sikkerhetsrelevante virksomheter.
Hvilken rolle har regnskaps- og rapporteringsplikter ved finansiering av utlandsopphold?
Virksomheter som finansierer utlandsopphold, må ikke bare overholde regnskapslovgivningen i Tyskland (spesielt HGB), men også regnskapskrav i vertslandet. Dette kan gjøre såkalt dual reporting nødvendig dersom regnskapssystemene skiller seg betydelig. For børsnoterte selskaper må også krav i internasjonale regnskapsstandarder (IFRS/IAS eller US-GAAP) overholdes. Ved konserninterne lån kommer det i tillegg omfattende dokumentasjons- og beviskrav som også gjelder overføringspriser og markedsmessigheten i finansieringsbetingelsene.
Hvilke rettslige krav gjelder for sikkerhetsstillelse ved finansiering i utlandet?
Både innenlandsk og utenlandsk sikkerhetsstillelse ved finansiering av utlandsopphold er som oftest underlagt vertslandets regler, for eksempel når det gjelder rettslig gyldighet, form og effektivitet for sikkerhetene. Mens det i Tyskland for eksempel finnes pant i fast eiendom (hypotek eller grunnpant), benyttes i andre land helt andre former for sikkerhet (f.eks. floating charges, pledges) og kan kreve særskilt registrering. Det kan også stilles formkrav, som offentlig bekreftelse, notarialbekreftelse eller innføring i grunnbok eller lokale registre. Videre må det tas hensyn til at enkelte land har særregler om gjennomførbarhet eller anfektelse av sikkerheter for utenlandske kreditorer eller morselskaper.
Hvilken betydning har regelverket mot hvitvasking (AML) for finansiering av utlandsopphold?
Både på nasjonalt og internasjonalt nivå må man ved grenseoverskridende finansieringsstrukturer påse at alle transaksjoner oppfyller reglene for forebygging av hvitvasking og terrorfinansiering (AML/CFT). I henhold til tysk hvitvaskingslov (GwG), europeiske AML-direktiver og lands-spesifikke regler i vertslandet må særlig opprinnelse, mottaker og formål for midlene dokumenteres og kunne etterprøves. Mistenkelige forhold skal meldes både til innenlandske og utenlandske myndigheter. Banker og finansielle mellommenn gjennomfører derfor vanligvis en grundig identitetskontroll (KYC – Know Your Customer).
Hvilke risikoer finnes ved finansiering av utlandsopphold fra et rettslig perspektiv?
Risikobildet omfatter blant annet ugyldighet eller mulighet for å bestride finansieringsavtaler, manglende kontraktsoppfyllelse, manglende eller utilstrekkelige tillatelser, brudd på valutaregler eller skatterett, samt feil i risiko- eller sikkerhetsordninger. Også politiske risikoer (for eksempel ekspropriasjon, kapitalrestriksjoner, skatteøkninger) eller bruk av investeringsbeskyttelsesavtaler kan påvirke gjennomførbarheten og sikkerheten for finansiering. Det anbefales derfor et grundig rettslig risikostyringssystem, regelmessige compliance-kontroller og bruk av fagkyndig rådgivning.