Eksamensforberedelse ved siden av praksisperioden
Eksamensforberedelse ved siden av praksisperioden beskriver innenfor juss den fasen der juristiske kandidater forbereder seg til det andre statseksamenet mens de gjennomgår såkalt «stasjonstjeneste» som en del av juristopplæringens praktiske del. Dette innebærer en særskilt utfordring fordi de praktiske oppgavene i praksisperioden må kombineres med det omfattende fagstoffet og de spesielle kravene til både skriftlige og muntlige prøver.
Generelle juridiske prinsipper for juristopplæringen
Tostegs- og trestegsutdanning
Tilgang til juridiske rådgivende yrker i Tyskland skjer vanligvis gjennom et totrinns universitetsstudium bestående av det første statseksamenet etterfulgt av praksisperioden (referendariat). Referendariatet avsluttes med det andre statseksamenet, som gir rett til å utøve tradisjonelle juridiske rådgiverfunksjoner.
Normative regler for opplæringen
Reglene for organisering, gjennomføring og innhold i referendariatet, inkludert eksamensforberedelse ved siden av praksisperioden, bestemmes av de respektive delstatlige justismyndighetene. Viktige regler finnes blant annet i juristopplæringslovene (JAG) for de enkelte delstatene, utdannings- og eksamensforskrifter for jurister (JAPO) samt tilhørende administrative bestemmelser.
Struktur og gjennomføring av praksisperiodene i referendariatet
Oversikt over praksisperiodene
Juristpraksisen er delt inn i ulike perioder (sivilrett, strafferett, forvaltning, advokatperiode og valgfri periode), alle ledsaget av undervisningsarrangementer (arbeidsgrupper) og praktisk opplæring ved en praksisplass. Eksamensforberedelsen starter som regel underveis i praksisperiodene, som oftest fra og med advokatperioden.
Eksamensforberedelse under praktisk tjeneste
Opplæringsplanene for praksisperiodene er tilrettelagt for å gi kandidater rom til eksamensforberedelser ved siden av de praktiske oppgavene. Dette er uttrykkelig anerkjent i flere delstatsregler. For eksempel gir § 35 avsn. 2 JAG NRW eller § 54 avsn. 2 JAPO Bayern uttrykkelig rett til «selvstendig undervisnings- og eksamensforberedelse».
Juridiske muligheter og begrensninger for eksamensforberedelse ved siden av praksisperioden
Rett til fritak og lesetider
Kandidater har i henhold til de respektive utdannings- og eksamensforskriftene rett til visse perioder med fritak fra praktisk arbeid for å forberede seg til eksamen. Lengden på slike perioder varierer mellom de forskjellige delstatene. Eksempel Nordrhein-Westfalen: Advokatperioden varer omtrent ni måneder, hvorav vanligvis fire måneder utgjør såkalt «fritak for eksamensforberedelse» (§ 35 avsn. 2 JAG NRW). I denne tiden er kravene til tilstedeværelse ved praksisplassen redusert. Eksempel Bayern: Her har kandidatene krav på et «eksamensrepetitorium» på minst tre og en halv måned innenfor advokatperioden (§ 54 avsn. 2 JAPO Bayern).
Forenlighet med opplæringsplikter
Bruken av fritak reguleres av juridiske rammer. Praksisplassen skal informeres om planlagte fravær, og opplæringen skal ikke vesentlig forringes av eksamensforberedelsen. Den praktiske delen av praksisperioden må fortsatt oppfylle det nødvendige læringsomfanget.
Rett til eksamensforberedelse uten tap av godtgjørelse
Kandidatene er under praksisperioden i et offentligrettslig utdanningsforhold etter gjeldende delstatslov. Under fritaksperioder suspenderes bare opplæringspliktene, mens støtte- eller vedlikeholdsstipend fortsatt utbetales.
Eksamensforberedelse ved siden av praksisperioden og arbeidsrettslige aspekter
Regler om arbeidstid og fravær
Under eksamensforberedelsen gjelder spesifikke regler om tilstedeværelse, arbeidstid og fravær. Den daglige plikten til å være til stede på praksisplassen kan i fritaksperiodene falle bort eller reduseres. I enkelte delstater kan man søke skriftlig om deltidsarbeid eller fleksibel hverdag.
Verneregler, likestilling og forbud mot forskjellsbehandling
Regelverket skal sikre at alle kandidater har lik rett til tilstrekkelig fritak. Forbudet mot diskriminering i henhold til Likestillingsloven (AGG) gjelder som ellers i offentlig sektor.
Virkning på eksamensgodkjenning og organisering av eksamensperioden
Påmelding til det andre statseksamenet
Deltakelse i eksamensprøven forutsetter korrekt gjennomført praksisopplæring. Fritak for å forberede til eksamen påvirker som regel ikke godkjenningen til prøven, forutsatt at krav til tilstedeværelse og registrering er oppfylt.
Eksamensrettslige garantier
Kandidater har i prinsippet krav på rettferdig opplæring og lik adgang til eksamen. De juridiske rammene for eksamensforberedelse ved siden av praksisperioden bidrar til å muliggjøre en objektiv forberedelse til det andre statseksamenet til tross for praktiske opplæringsplikter.
Litteratur, rettspraksis og videre veiledning
De juridiske særegenhetene for eksamensforberedelse ved siden av praksisperioden er omtalt i en rekke delstatlige forskrifter og rundskriv. Det finnes også forvaltningsrettslige avgjørelser om omfang og utforming av fritaket (for eksempel VG München, dom av 12.11.2010 – M 16 K 09.6232). Standardverk innen utdannings- og eksamensforskriftene gir grundigere forklaringer.
Sammendrag: Eksamensforberedelse ved siden av praksisperioden er i den tyske juristutdanningen for fremtidige rettsanvendere et lovregulert kompromiss mellom praktisk arbeid og eksamenskrav. De juridiske rammene sikrer, med hensyn til delstatlige bestemmelser, fritak, vern og likestilling for å gjennomføre det andre statseksamenet på en vellykket måte.
Ofte stilte spørsmål
Hvordan må praksisforpliktelser og eksamensforberedelse bringes i juridisk samsvar?
Eksamensforberedelse under praksisperioden utgjør alltid en utfordring, fordi begge områder både tidmessig og innholdsmessig stiller store krav til kandidaten. Juridisk sett har opplæringsplikten forrang: Deltakelse i undervisningstilbudene – både i de ulike periodene (f.eks. tildelt praksisplass, arbeidsgrupper) og på obligatoriske møter – er i utgangspunktet bindende. Ugyldig fravær kan regnes som tjenestepliktbrudd, med mulige konsekvenser som disiplinærtiltak eller registrering av fraværsdager. Tid til eksamensforberedelse, særlig egenstudier, må i utgangspunktet tilpasses tjenestens behov. Noen opplæringsforskrifter åpner likevel for fritak eller redusert tjeneste etter søknad, særlig ved skriftlige eksamener. Slik fritak krever som regel å søkes om og godkjennes av opplæringsledelsen (§ 38 avsn. 1 JAG NRW; tilsvarende regler finnes i andre delstater). Generelt finnes ikke automatisk fritak for eksamensforberedelse, og eventuelle ønsker bør derfor tas opp tidlig med veileder og eventuelt baseres på velvilje.
Finnes det rett til fritak for eksamensforberedelse utenom eksamensdagene?
Det er som regel ikke gitt rett til fritak for generell eksamensforberedelse utenom selve eksamensdagene i Juristutdanningsloven (JAG) eller i tilsvarende forskrifter i delstatene. Kun i forbindelse med de faktiske prøvedagene og ofte for en tydelig definert periode (f.eks. eksamensuka) finnes som hovedregel en lovfestet rett til fritak (se f.eks. § 14 avsn. 3 JAG NRW). Ellers gjelder fortsatt arbeid i praksisperioden. Veiledere kan bruke skjønn og etter søknad gi ekstra fri, for eksempel gjennom fleksible arbeidstidsordninger eller individuelle avtaler (som redusert fysisk tilstedeværelse mot arbeidsdokumentasjon). Disse «fristene» er imidlertid ikke rettslig bindende, men er basert på velvilje og enighet med tildelt praksissted.
I hvilken grad er det lov å gå glipp av arbeidsgrupper for eksamensforberedelser?
Regelmessig deltakelse på arbeidsgrupper er obligatorisk etter gjeldende opplæringsforskrifter (§ 38 JAG NRW; tilsvarende regler i andre delstater). Fravær kan bare godtas i unntakstilfeller (sykdom, viktige og nødvendige årsaker). Objektiv forberedelse til eksamen anses ikke som god nok grunn for gjentatt fravær. Langvarig eller hyppig brudd på AG-plikt kan tolkes som tjenestepliktbrudd, som i ytterste konsekvens kan føre til avkorting av praksisperioden eller utelukkelse fra eksamen. Brudd på deltakelsesplikter kan føre til tjenestemessige konsekvenser. Det anbefales å tidlig kontakte AG-leder(e) for å finne individuelle løsninger ved uunngåelig kollisjon av tider.
Hvilke rettigheter gjelder ferier eller permisjon for eksamensforberedelse?
Kandidater har i utgangspunktet krav på velferdspermisjon i tråd med regler for offentlige tjenestemenn (f.eks. 29 arbeidsdager per år etter § 5 avsn. 1 EUrlV NRW). Denne ferien kan tas ut i eksamensforberedelsesperioden, forutsatt at den blir søkt om og godkjent i tide. Det finnes som hovedregel ikke ytterligere krav på spesialpermisjon for intensiv eksamensforberedelse, med unntak av særlige tilfeller som sykdom, familiære kriser eller spesifikke eksamensdager (se § 14 avsn. 3 JAG NRW). I særskilte situasjoner kan opplæringsleder etter søknad innvilge spesialpermisjon eller tjenestefritak; dette krever som regel tungtveiende begrunnelser og dokumentasjon.
Hvilke juridiske regler gjelder for bruk av tjenestelige ressurser (f.eks. litteratur, kontorlokaler) ved privat eksamensforberedelse?
Bruken av tjenestelige ressurser bestemmes av gjeldende husordener og administrative regler for de respektive opplæringsmyndighetene og praksisplassene. I prinsippet er bruken av arbeidsplasser, bibliotek og utpekt faglitteratur i tjenestesammenheng også tillatt for tilhørende eksamensforberedende arbeid, ettersom opplæringen tar sikte på å bestå statseksamenet. Imidlertid er utelukkende eller overveiende bruk av tjenestelige midler til egen privat eksamensforberedelse som hovedregel forbudt. Den som for eksempel oppholder seg langvarig kun for å jobbe med private eksamensnotater eller prøveoppgaver på tjenestestedet, risikerer advarsel eller andre tjenestemessige reaksjoner. Det anbefales å avklare dette med ansvarlig praksisleder på forhånd.
Kan det få arbeidsrettslige konsekvenser å prioritere eksamensforberedelse over praksisplikter?
Dersom eksamensforberedelsen går ut over forpliktelsene i praksisperioden, kan dette anses som et pliktbrudd. Hvis utførelsen av tjenesteoppgaver, deltagelse i arbeidsgrupper eller overholdelse av arbeidstid åpenbart lider, kan konsekvensene bli alt fra advarsel, notat i personalmappen, inndraging av praksisperiode til disiplinære tiltak. Vurderingen skjer konkret og etter skjønn fra opplæringsstedene. Den som opplever eksamensstress, sykdom eller overbelastning bør ta kontakt tidlig med overordnede, fordi ugyldig fravær og selvbestemt omlegging av arbeidstiden vurderes strengere enn åpen dialog.
Hvilke juridiske hensyn gjelder ved deltakelse på private eller kommersielle eksamensforberedende kurs i praksisperioden?
Deltakelse på private eller kommersielle repetisjon- og eksamenskurs utenfor de stasjonsbaserte opplæringstilbudene er som regel ikke tillatt i tjenestens kjernearbeidstid. Slike kurs må følgelig gjennomføres i fritiden. Fritak til dette formålet kan kun gis etter godkjenning fra veileder, og bare i særlige tilfeller (f.eks. sammenfall med obligatoriske prøver, påvist nødvendighet). Det finnes ingen rettskrav på dette, slik at deltakelse på slike kurs aldri må gå ut over oppfyllelse av tjenestepliktene. Ellers kan det få arbeids- og tjenestemessige følger.