Bierjobber og praksisplasser: Juridisk definisjon og grunnlag
Bierjobber og praksisplasser er to utbredte sysselsettingsformer som har særlig betydning spesielt for elever, studenter samt nyutdannede og de som skal inn i yrkeslivet. Begge former er underlagt spesifikke arbeidsrettslige, skattemessige og trygderettslige krav. Følgende fremstilling gir en omfattende oversikt over de rettslige rammene, avgrensningene samt de viktigste særtrekkene ved bierjobber og praksisplasser i tysk rett.
1. Bierjobber – Juridiske rammer
1.1 Begrepsdefinisjon
En bierjobb er en inntektsgivende aktivitet som utøves i tillegg til hovedstilling, skole- eller universitetsutdanning, eller som deltidsarbeid. Bierjobber gjennomføres vanligvis utenom ordinær arbeidstid og har som formål å skaffe ekstra inntekt eller tilegne seg nye ferdigheter. Ofte utføres bierjobber som minijobber eller korttidsansatte.
1.2 Arbeidsrettslig grunnlag
1.2.1 Arbeidstidsbestemmelser
Arbeidstakere er etter Arbeitszeitgesetz (ArbZG) forpliktet til å overholde lovens maksimale arbeidstid. Arbeidstiden fra hovedsysselsetting og bierjobb legges sammen og skal i utgangspunktet ikke overstige åtte timer daglig eller maksimalt 48 timer per uke (§ 3 ArbZG). Overskridelser er kun tillatt under visse forutsetninger og i begrenset omfang.
1.2.2 Hovedarbeidsgivers samtykke
Det eksisterer i utgangspunktet ingen plikt til å informere hovedarbeidsgiver om en bierjobb, med mindre dette er uttrykkelig avtalt i arbeidskontrakten. En bierjobb må imidlertid ikke påvirke hovedstilling negativt, eller stride mot konkurranseforbud, klausuler om bierarbeidsforbud i arbeidsavtalen eller arbeidslovens bestemmelser.
1.2.3 Vern av særskilte persongrupper
Elever, lærlinger og studenter omfattes av spesielle regler etter Jugendarbeitsschutzgesetz (JArbSchG) eller Arbeitszeitgesetz, og kan kun ha bierjobber innenfor lovens rammer.
1.3 Trygderettslige aspekter
1.3.1 Minijobb (småjobber, lavt betalte stillinger)
En minijobb foreligger hvis den regelmessige månedslønnen ikke overstiger 538 euro (per 2024), eller hvis en korttidsstilling utøves i maksimalt tre måneder eller 70 arbeidsdager i kalenderåret. Minijobber er i hovedsak fritatt for trygdeavgift for arbeidstakerne (bortsett fra pensjonsforsikring), mens arbeidsgiver betaler faste bidrag.
1.3.2 Flere ansettelsesforhold
Ved flere bierjobber legges all opptjent inntekt sammen. Dersom samlet inntekt overstiger minijobb-grensen, må det betales trygdeavgifter.
1.3.3 Hoved- og bierstilling
Trygdeplikt gjelder for hovedstillingens første arbeidsforhold. Bierjobber kan være trygdefrie under visse forutsetninger, så lenge de ikke overstiger småjobbsgrensene og ikke alle ansettelsesforhold er hos samme arbeidsgiver.
1.4 Skattemessig behandling
1.4.1 Skatteberegning med fast sats
Minijobber beskattes ofte med en fast sats (vanligvis 2 prosent). De som har flere minijobber eller ligger over småjobbsgrensen må oppgi inntekten i skattemeldingen.
1.4.2 Valg av skattekort
For bierjobber utenfor småjobbsgrensen er valg av skattekort avgjørende, hvilket kan påvirke lønnsnivå og etterbetalinger ved årsslutt.
2. Praksisplasser – Juridisk klassifisering og krav
2.1 Begrepsavgrensning
En praksisplass er et tidsavgrenset arbeidsforhold som primært har som formål å tilegne seg praktiske kunnskaper og ferdigheter, og som ofte inngår som forberedelse til senere yrkesaktivitet eller utdanning. Praksisopphold kan være frivillig, obligatorisk innen utdanningsløpet eller utformet som pliktpraksis.
2.2 Arbeidsrettslig utforming av praksisplassen
2.2.1 Praksiskontrakt
For praksisforhold anbefales det å inngå en skriftlig avtale som regulerer de viktigste arbeidsvilkårene (f.eks. innhold, start- og sluttidspunkt, godtgjørelse, arbeidstid, oppsigelsesfrister). Ved pliktpraksis innen skole, studier eller opplæring må også utdannings- og eksamensforskrifter overholdes.
2.2.2 Minstelønn
Lovpålagt minstelønn gjelder i utgangspunktet også for praksisstudenter. Det finnes imidlertid unntak:
- Pliktpraksis i forbindelse med skole, opplæring eller studier er unntatt fra minstelønnen.
- Frivillige praksisplasser på maksimalt tre måneder for å orientere seg før utdannings- eller studiestart er også unntatt.
- Ved frivillig praksis over tre måneder og for frivillig praksis under studiene er det krav om minstelønn (per 2024: 12,41 euro per time).
2.2.3 Andre arbeidsrettslige regler
Praksisstudenter omfattes av arbeidsrettslige verneregler tilsvarende de som gjelder for arbeidstakere, for eksempel når det gjelder arbeidstid, HMS og svangerskapsvern.
2.3 Trygderettslig vurdering
2.3.1 Pliktpraksis
For pliktpraksis i henhold til skole-, opplærings- eller studieplan er det som regel fritak fra plikt til å betale trygdeavgift til helse-, pleie-, pensjons- og arbeidsledighetsforsikring. Unntak gjelder dersom praksisen er lønnet – da kan det i særskilte tilfeller oppstå forsikringsplikt.
2.3.2 Frivillig praksis
For frivillige praksisopphold gjelder de generelle reglene for trygd. Avhengig av arbeidstid og godtgjørelse kan det oppstå plikt til medlemskap, på samme måte som for vanlige arbeidsforhold. For små praksisplasser (under småjobbsgrensen) gjelder reglene for minijobber.
2.4 Skattemessige forhold
Beskattning av godtgjørelse fra praksis skjer etter samme regler som for ordinær lønnsinntekt. Dersom godtgjørelsen overstiger småjobbsgrensen, kan det påløpe lønnsskatt. Praksisstudenter med flere ansettelsesforhold må ta hensyn til samlede inntekter.
3. Standardbestemmelser, særtrekk og plikter
3.1 Arbeidsrettslige verneregler
Både for bierjobber og praksis gjelder regler om minimumsferie, lønnsutbetaling ved sykdom samt vernebestemmelser etter Bundesurlaubsgesetz, Entgeltfortzahlungsgesetz og Arbeitszeitgesetz.
3.2 Særregler for mindreårige
For personer under 18 år gjelder de spesielle reglene i Jugendarbeitsschutzgesetz. Dette omfatter begrensninger i arbeidstid, hvileperioder, arbeidsoppgaver og pauser.
3.3 Yrkesskadeforsikring
Det foreligger forsikringsdekning gjennom lovpålagt yrkesskadeforsikring både i bierjobb og praksisplass. Premiene betales normalt av arbeidsgiveren eller praksisplassen.
3.4 Melding- og informasjonsplikter
Arbeidstakere i hovedstilling er forpliktet til å melde fra til hovedarbeidsgiver om bierjobber dersom dette er foreskrevet i arbeidskontrakten eller det foreligger mulig risiko for påvirkning av hovedstillingen. Dette gjelder særlig ved konkurranse- eller interessekonflikter.
4. Konklusjon
Bierjobber og praksisplasser er viktige former for inntekt og kvalifisering i tysk arbeidsliv. Regelverket er komplekst og består særlig av arbeidsrettslige, skattemessige og trygderettslige bestemmelser. Det er tilrådelig å foreta en grundig vurdering av individuelle forhold for korrekt å ta hensyn til konsekvenser innen arbeidsrett, skatt og trygd samt for å unngå juridiske fallgruver.
Kilder:
- Arbeidszeitgesetz (ArbZG)
- Mindestlohngesetz (MiLoG)
- Sozialgesetzbuch (SGB)
- Bundesurlaubsgesetz (BUrlG)
- Entgeltfortzahlungsgesetz (EFZG)
- Jugendarbeitsschutzgesetz (JArbSchG)
- Lovpålagt yrkesskadeforsikring
- Minijob-Zentrale
(Alle opplysninger gis uten garanti for fullstendighet og riktighet; gjeldende og individuelle regler og unntak må alltid sjekkes.)
Ofte stilte spørsmål
Når regnes et arbeidsforhold som bierjobb etter loven?
Et arbeidsforhold regnes som bierjobb når arbeidstakeren i tillegg til sitt hovedarbeid har en annen inntektsgivende aktivitet som ikke utøves som hovedyrke. Juridisk sett må det særlig bemerkes at bierjobber i utgangspunktet er tillatt, så lenge det ikke foreligger lovbestemte forbud (f.eks. konkurrerende aktiviteter eller brudd på arbeidslovens bestemmelser) og det ikke finnes motstridende klausuler i hovedarbeidsavtalen. Arbeidstakere må ofte informere arbeidsgiveren sin om bierjobben, spesielt hvis det er fare for interessekonflikt eller bierjobben kan påvirke arbeidsinnsatsen i hovedjobben. Videre skal samlet ukentlig arbeidstid for begge stillinger grunnleggende ikke overstige 48 timer (Arbeidszeitgesetz). Også meldingsplikt til trygd og skattemyndighet må tas i betraktning, særlig hvis bierjobben overskrider grensen for småjobber.
Må bierjobber eller praksisplasser meldes til hovedarbeidsgiver?
Om bierjobber eller praksisplasser må meldes til hovedarbeidsgiver avhenger av den aktuelle arbeidskontrakten og lovgivningen. Det finnes ingen generell lovpålagt meldeplikt for bierjobber eller praksisplasser. Likevel inneholder mange arbeidskontrakter klausuler som stiller krav om å melde fra om bierarbeid. Hensikten er å beskytte arbeidsgivers berettigede interesser, f.eks. med tanke på konkurranseforbud, konfidensialitet og overholdelse av arbeidstidsregler. For embetsmenn og ansatte i offentlig sektor gjelder en uttrykkelig melde- og eventuelt godkjennelsesplikt etter embetslovgivning eller tariffavtale. Brudd på disse pliktene kan føre til arbeidsrettslige konsekvenser, som advarsel eller i ytterste konsekvens oppsigelse.
Hvordan vurderes bierjobber og praksisplasser med tanke på trygd?
Trygderettslig vurderes bierjobber og praksisplasser etter type (småjobb, korttid, trygdepliktig). En minijobb (opptil 538 euro per måned, per 2024) er for arbeidstakeren i utgangspunktet trygdefri for sykeforsikring, pleieforsikring og arbeidsløshetstrygd, med mindre arbeidstakeren frivillig velger pensjonsforsikring. Ved flere arbeidsforhold legges opptjente inntekter sammen; overskrides grensen for småjobber, kan trygdeplikt oppstå. Ved pliktpraksis innen utdanning er studenter vanligvis fritatt fra trygdeplikt; frivillig praksis vurderes som vanlig arbeidsforhold og gir trygdeplikt dersom lønnen overstiger småjobbsgrensen. Arbeidsgiver plikter å melde ansettelsen korrekt til trygdemyndighetene.
Hvilke arbeidstidsbegrensninger gjelder for bierjobber og praksisplasser?
For bierjobber og praksisplasser gjelder bestemmelsene i Arbeitszeitgesetz (ArbZG). Den daglige arbeidstiden på åtte timer (mandag til lørdag) skal grunnleggende ikke overskrides, og maksimalt ti timer kun dersom det innenfor seks måneder eller 24 uker i snitt ikke overstiges åtte timer per dag. Det totale antallet timer i alle arbeidsforhold telles sammen. Også pauser (minst 30 minutter etter seks timers arbeid) og minimumshvile (elleve timer mellom to arbeidsdager) må overholdes. For ungdom i bierjobb eller praksis gjelder strengere regler etter Jugendarbeitsschutzgesetz (JArbSchG).
Hvilke skattemessige forhold må vurderes ved bierjobber og praksisplasser?
Bierjobber er i Tyskland i utgangspunktet skattepliktige. Småjobber (minijobber) beskattes vanligvis med en fast sats på 2 %. For flere minijobber eller dersom en bierjobb utøves som sekundærstilling (skatteklasse VI), beskattes inntekten etter individuell skattesats. Praksisplasser skattlegges på samme måte som vanlige arbeidsforhold, forutsatt at de er lønnet. Dersom det gjennom bierjobber eller praksisplasser opparbeides skattepliktig inntekt i løpet av kalenderåret, kan årlig fribeløp overskrides og dette må angis i skattemeldingen. Studenter kan kreve visse fradrag og kostnader, for eksempel i forbindelse med praksis under studiene.
Er det særlige vernebestemmelser for mindreårige i bierjobber og praksisplasser?
Barn og ungdom er særlig beskyttet gjennom Jugendarbeitsschutzgesetz (JArbSchG). Barn under 15 år kan i utgangspunktet ikke sysselsettes; unntak finnes f.eks. for feriejobber fra 13 år med samtykke fra foresatte og i maks to timer daglig (enkle oppgaver). Ungdom mellom 15 og 18 år kan jobbe maksimalt åtte timer daglig og 40 timer ukentlig, men ikke på natt, søndager eller helligdager (med enkelte unntak, f.eks. i hotell- og helsesektoren). Disse reglene gjelder også for praksis. Overholdelse av reglene kontrolleres av arbeidstilsynet, og brudd kan medføre bøter.
Hvilke oppsigelsesfrister gjelder for bierjobber og praksisplasser?
De lovbestemte oppsigelsesfristene for bierjobber og praksisplasser følger § 622 BGB: I prøvetid kan arbeidsforholdet sies opp med to ukers varsel, etter dette gjelder ordinær frist på fire uker til 15. eller utgangen av en kalendermåned. For praksisavtaler som er tidsbegrensede og inngår i en utdanning eller studie er ordinær oppsigelse som regel utelukket, med mindre kontrakten eksplisitt gir åpning for det. Ved grove brudd kan oppsigelse uten varsel etter § 626 BGB skje. I tillegg må eventuelt avvikende frister i arbeids- eller praksiskontrakt, samt tariffavtaler, overholdes.
Hvilke særregler gjelder for studentassistenter i bierjobb eller praksisplass?
For studenter i deltidsstilling (Werkstudenten) gjelder det spesielle regler innen trygderetten. De er fritatt fra medlemskap i sykeforsikring, pleieforsikring og arbeidsledighetsforsikring under semesteret (gitt at de ikke arbeider mer enn 20 timer per uke i forelesningsperioden) – de såkalte «Werkstudent-fordelene» – men er pliktige til å betale pensjonspremie. Dersom 20-timersgrensen overskrides, eller arbeidet utføres om natten, i helger eller i ferier mellom semestrene, kan det gjelde unntak og plikt til å være trygdet oppstå. Arbeidsrettslig skal studenter i slike deltidsstillinger behandles på lik linje med andre ansatte, med rett til ferie og lønn under sykdom. For praksisplasser som er obligatorisk del av utdanningen, gjelder det ytterligere unntak fra trygdeplikten. Kontrakter for slike deltidsstillinger bør eksplisitt regulere overholdelsen av de nødvendige vilkårene.