Definisjon og betydning av det andre statseksamen
Det andre statseksamen betegner en statlig avsluttende eksamen i Tyskland, som gjennomføres etter fullført forberedelsestjeneste («referendariat») innen ulike yrker i offentlig sektor, særlig innen rettspleien (rettsvitenskap, lærerutdanning samt medisin). Som regel utgjør bestått eksamen den formelle forutsetningen for å utøve yrker i høyere offentlig stillinger, spesielt for stillinger som dommer, statsadvokat og advokat (dersom ikke yrkestitler brukes i overskriftene, kan dette tematiseres tilsvarende). Det andre statseksamen følger umiddelbart etter det første statseksamen og er en integrert del av de respektive utdanningskonseptene.
Andre statseksamen innen rettsvitenskap
Historisk bakgrunn og lovgrunnlag
Innføringen av det andre statseksamen stammer fra behovet for å dokumentere ikke bare en teoretisk utdanning via studiet, men også praktisk egnethet for offentlig tjeneste. De rettslige grunnlagene for det andre juridiske statseksamen finnes hovedsakelig i den tyske dommerloven (DRiG) samt i de respektive forskriftene fra de tyske delstatene om juridisk utdanning (lover og forskrifter om juridisk utdanning og prøver).
Struktur på forberedelsestjenesten (referendariat)
Det andre statseksamen følger etter studier ved universitet og det første statseksamen. Den påfølgende forberedelsestjenesten, ofte kalt referendariat, varer vanligvis to år. Den er statlig organisert og omfatter ulike stasjoner:
- Sivilrettsstasjon
- Strafferettsstasjon
- Forvaltningsstasjon
- Valgfri stasjon
- Advokatstasjon
Under referendariatet samler kandidatene praktisk erfaring innen ulike områder av rettspleien. De konkrete rutinene og innholdene i utdanningen varierer mellom delstatene, men følger rammene gitt i DRiG.
Oppbygning og innhold av eksamen
Det andre statseksamen består som regel av to deler:
- Skriftlig del: Flere eksamensoppgaver (vanligvis sju til åtte) som må utarbeides i løpet av noen uker. Oppgavene dekker ulike rettsområder og krever høy anvendelseskompetanse og problemløsningsevne. Fokuset ligger særlig på sivilrett, strafferett og offentlig rett.
- Muntlig del: Etter å ha bestått den skriftlige prøven følger den muntlige eksamen. Den består av en saksfremleggelse samt en diskusjon med eksamenskommisjonen om ulike rettslige temaer, hvor kandidatene deltar i fellesskap.
Vurdering og juridisk betegnelse
Vurderingen av det andre juridiske statseksamen skjer etter et landsdekkende poengsystem på en skala fra 0 til 18 poeng. Avhengig av poengscore gis karakterer som «tilstrekkelig», «fullt tilfredsstillende», «godt» eller «svært godt». Et «prädikatseksamen» (minst ni poeng) åpner ofte dører til visse karrierer i offentlig sektor samt akademiske karrierer.
Å bestå det andre statseksamen er nødvendig for å bli opptatt i høyere rettsvesen. Med et vellykket eksamen dokumenteres kvalifikasjonen til dommerembete etter tysk dommerlov.
Andre statseksamen i andre yrker
Andre statseksamen for lærere
I tillegg til rettsvitenskap finnes det også det andre statseksamen innen lærerutdanning. Etter fullført første statseksamen eller mastergrad og den påfølgende forberedelsestjenesten (ofte kalt referendariat ved skoler), avlegges det andre statseksamen for å fastslå pedagogisk, faglig og didaktisk egnethet.
De rettslige grunnlagene for dette finnes hovedsakelig i delstatenes utdanningslover og de relevante eksamensforskriftene.
Andre statseksamen i medisin
Innen humanmedisin tilsvarer det andre statseksamen det såkalte «M2», som gjennomføres før det siste studieåret («praktisk år», PJ) i medisinstudiet. Det er en del av den trinnvise medisinske statseksamen, men begrepsbruken varierer noe og betegnes ofte spesielt for humanmedisin som «andre del av medisinsk eksamen».
Juridisk status og betydning i arbeidslivet
Det andre statseksamen markerer avslutningen av den praktiske utdanningen og utgjør rettslig sett forutsetningen for ulike yrkesmuligheter i offentlig sektor og selvstendig virksomhet. Ved bestått eksamen anerkjennes kompetanse og kvalifikasjoner til selvstendig yrkesutøvelse, særlig innen rettsanvendende eller undervisende virksomhet.
Tilgang til karriereveier og yrkesmuligheter
Innen rettsvitenskap er det andre statseksamen et absolutt krav for arbeid i høyere rettsvesen, for stillinger i rettsadministrasjonen eller for advokatvirksomhet. I lærerutdanning er det et krav for å bli ansatt som lærer eller statsansatt, og i medisin er det en grunnleggende forutsetning for yrkestilgang.
Opptakskrav, registreringsprosedyrer og frister
Opptak til det andre statseksamen krever fullført første statseksamen eller en tilsvarende anerkjent universitetsgrad. For påmelding må spesifikke frister, dokumentasjon og registrering ved delstatens rettsprøvingskontor, eller tilsvarende statlige myndigheter, overholdes; detaljer bestemmes av eksamensforskriftene i de ulike delstatene.
Gjentakelse og klage på eksamen
Det andre statseksamen kan i henhold til delstatenes eksamensforskrifter, ved ikke-bestått, gjentas én gang, i noen tilfeller også to ganger. Fristene for gjentakelse er strenge og reguleres etter delstatens regler. Rett til å klage på eksamensavgjørelser (f.eks. ved antatt vurderingsfeil) er mulig innenfor den generelle forvaltningsretten og etter gjeldende veiledninger om rettsmidler.
Forskjeller mellom delstatene
Utformingen av utdannelse, forløpet av forberedelsestjenesten og den konkrete gjennomføringen av eksamen kan variere fra delstat til delstat. Rettprøvingskontorene i delstatene gir jevnlig oppdaterte opplysninger samt publisering av eksamensdatoer, innhold og gjennomføringsmåter.
Sammendrag
Det andre statseksamen er en omfattende statlig avsluttende eksamen, hvor bestått eksamen utgjør en sentral juridisk, pedagogisk eller medisinsk kvalifikasjon. Den rettslige forankringen, den organisatoriske gjennomføringen, eksamensreglene samt de yrkesmessige konsekvensene er forpliktende og detaljert regulert gjennom nasjonale og regionale lover. Det andre statseksamen sikrer kvalifikasjon for å påta seg ansvarlige funksjoner i den tyske stat og i andre felt hvor spesielle krav til yrkesinngang gjelder.
Ofte stilte spørsmål
Hvilke juridiske forutsetninger må være oppfylt for å få adgang til det andre statseksamen?
For å få adgang til det andre statseksamen innen jus kreves etter de respektive delstatlige utdanningslovene (JAG) og tilhørende forskrifter spesielt at første statseksamen (eller første juridiske prøve) er bestått. Videre må den pålagte referendarperiode, vanligvis 24 måneder (forberedelsestjeneste), være gjennomført fullstendig og korrekt. I løpet av denne tiden må obligatoriske praksisplasser (f.eks. ved domstol, statsadvokat, advokat) samt foreskrevne arbeidsgrupper dokumenteres. For påmelding kreves en rekke dokumenter som vitnemål, bekreftelse på praksis, eventuelt karakterutskrifter, oppdatert bostedsattest, dokumentasjon på helseegnethet og som regel en uttømmende vandelsattest. Avhengig av delstat kan ytterligere krav stilles (f.eks. språkferdigheter eller kompensasjonsmuligheter ved sykdom). Uten fullstendig og korrekt gjennomført rettsreferendariat er opptak ikke mulig.
Hvilke rettslige bestemmelser regulerer innhold og forløp av det andre statseksamen?
Innhold og gjennomføring av det andre statseksamen er regulert av juristutdanningslovene (JAG) og tilhørende delstatlige forskrifter. Disse slår fast at eksamen består av en skriftlig og en muntlig del. Den skriftlige prøven omfatter vanligvis seks til åtte eksamensoppgaver i ulike rettsområder (bl.a. sivilrett, strafferett, offentlig rett), som skal løses under eksamensvilkår og innen en gitt tidsramme. Den muntlige eksamen gjennomføres først etter at den skriftlige prøven er bestått, og består typisk av en saksfremleggelse og eksaminasjon i flere rettsområder utført av en delstatlig eksamenskommisjon. Innholdet og pensum er detaljert regulert i de respektive utdanningsforskrifter. Avvik i gjennomføring og omfang kan forekomme mellom delstatene.
Hvilke frister, fristoversittelser og muligheter til gjentakelse finnes for det andre statseksamen?
Juridisk grunnlag for frister ved det andre statseksamen finnes i juristutdanningslovene og delstatenes utdanningsforskrifter. Søknad om opptak til eksamen må leveres innen en gitt frist etter gjennomført referendariat, ellers kan forsinkelse få rettslige konsekvenser, eksempelvis forsinket eksamensrett eller tap av mulighet for å gå opp til eksamen. Ved sykdom eller annet tungtveiende fravær kan det søkes om fristforlengelse eller nytt eksamenstidspunkt, forutsatt at medisinske attester eller nødvendige dokumenter fremlegges. Ved ikke-bestått gis det vanligvis én gang rett til å ta hele statseksamen på nytt (§ 21 JAG eller tilsvarende bestemmelser), hvor ny opptak stort sett er betinget av nye praksisperioder eller karanteneperiode. Tilbaketrekning fra eksamen er gjenstand for strenge formkrav og må erklæres skriftlig og tidsnok.
Hvilke rettslige konsekvenser har det å ikke bestå det andre statseksamen?
Å ikke bestå det andre statseksamen medfører, etter bestemmelsene i juristutdanningslovene, betydelige rettslige konsekvenser. Uten bestått statsprøve er det ikke mulig å jobbe i klassiske juridiske yrkesfelt som dommer, statsadvokat, notar eller fullmektig i forvaltningen, siden det andre statseksamen er krav for opptak til disse stillingene. Ved endelig ikke-bestått (etter lovlig gjentakelse) opphører all rett til ny eksamensdeltakelse i Tyskland, og referendariat samt rett til prøve anses som endelig avsluttet. Dette påvirker videre karriere: Kandidater kan fortsette å arbeide i rettsvitenskapelige yrker uten advokat- eller dommerautorisasjon, men har ikke lenger mulighet til å oppnå dommerkvalifikasjon. Unntak kan forekomme ved særskilte tilfeller, der den aktuelle eksamensmyndighet fatter skjønnsbaserte avgjørelser.
Hvilke lover og bestemmelser regulerer vurderingen og karaktergivingen ved det andre statseksamen?
Vurderingen av eksamensprestasjoner i det andre statseksamen skjer etter reglene i juristutdanningslovene, eksamensforskriftene og tilhørende forvaltningsbestemmelser. Både skriftlige og muntlige prestasjoner vurderes etter objektive kriterier, vanligvis i et poengsystem (0 til 18 poeng). Detaljene i vurderingen – som karaktertabeller, minstekrav for bestått delprøve og totalprøve, samt vektlegging av skriftlig og muntlig resultat – er juridisk bindende fastsatt i delstatens forskrifter. Vurderingen utarbeides i to uavhengige bedømmelser, og ved betydelig avvik suppleres det med en tredjepartsvurdering. Det gjelder grundige krav til dokumentasjon og åpenhet i vurderingen. Klage på karakterer kan fremmes gjennom innsigelse og etterfølgende søksmål for forvaltningsretten, men eksaminatorenes skjønnsfrihet må respekteres.
Hvilke juridiske muligheter finnes ved klage eller innsigelse mot eksamen?
Dersom kandidater mener at det foreligger feilvurderinger, saksbehandlingsfeil eller andre urettmessigheter under eksamensprosessen, har de rett på å klage på eksamen. Utgangspunktet er å fremme en formell klage mot eksamensvedtaket overfor den ansvarlige eksamensmyndighet innen en gitt frist (vanligvis én måned etter mottak av vedtaket). Dersom klagen ikke gis medhold, kan det fremsettes søksmål for forvaltningsretten. Rettslig relevante forhold er for eksempel brudd på likebehandling, feil ved vurderingsgrunnlaget, saksbehandlingsfeil (f.eks. for kort tid, ikke tillatte hjelpemidler) eller helsemessige forhold som ikke er tilstrekkelig hensyntatt. Den rettslige prøvingen dekker normalt forenlighet med objektiv vurderingsnorm, ikke vurderingen i det enkelte tilfellet, da eksaminatorene har skjønnsfrihet. Advokatbistand og innsyn i eksamensmappen kan være hensiktsmessig i klageprosessen.
Hvilke konsekvenser har det andre statseksamen for yrkesautorisasjon fra et juridisk perspektiv?
Bestått andre statseksamen er i henhold til tysk lov forutsetning for å bli advokat (§ 4 BRAO), dommer (§ 5 DRiG), statsadvokat og andre tradisjonelle juridiske yrker i offentlig sektor. De relevante rettsprøvingskontorene eller eksamensmyndighetene sender beståtte eksamensbevis til de ansvarlige instanser, som da anser kvalifikasjonskravet til det juridiske forberedelsesarbeidet som oppfylt. Først deretter kan det søkes om autorisasjon som advokat (via advokatsamfunnet), notar eller for opptak til dommerløp, hvor også andre yrkesrettslige krav (f.eks. personlig egnethet, ingen strafferegister) må være oppfylt. Det andre statseksamen gjelder i hele landet og kan derfor benyttes til opptak til relevante juridiske yrker i alle tyske delstater. Anerkjennelse i utlandet reguleres etter det spesifikke nasjonale regelverket i det enkelte land.