Advokatpraksis

Begrepsforklaring og betydning av advokatpraksisperioden

Die Advokatpraksisperioden er en sentral del av den andre juridiske utdannelsen i Tyskland, det såkalte rettsreferendariatet. Den betegner en praktisk opplæringsfase i løpet av referendariatet, der kommende fullt kvalifiserte jurister under veiledning av en utdannet og autorisert advokat lærer seg typiske oppgaver innen advokatpraksis. Advokatpraksisperioden tjener til å utdype de kunnskapene man har tilegnet seg i studiet og i øvrige deler av referendariatet på en praksisnær måte, og forbereder målrettet på kravene i senere yrkesliv.

Lovgrunnlag

Reguleringer i den tyske dommerloven (DRiG)

Det rettslige grunnlaget for advokatpraksisperioden finnes særlig i den tyske dommerloven (DRiG). Ifølge § 5a avsn. 3 DRiG skjer den praktiske opplæringen i ulike obligatoriske perioder, blant annet praksis hos en advokat. Den nøyaktige utformingen er regulert i juristutdanningsloven (JAG) i det enkelte forbundsland. Varighet og faglige fokusområder kan derfor være forskjellig fra delstat til delstat.

Landsvise reguleringer

Opplæringsbestemmelsene i de enkelte forbundsland (f.eks. JAG for Nordrhein-Westfalen eller Bayern) fastsetter nærmere bestemmelser om valg av veileder, innhold i opplæringen, rapporteringsplikt og vurderingsmåte. I tillegg til nasjonale rammer finnes dermed særegne regler i de ulike delstatene, særlig når det gjelder minstevarighet, mulige valgperioder og krav til eksamen.

Oppbygning og varighet av advokatpraksisperioden

Tidsramme

Advokatpraksisperioden er vanligvis den lengste perioden i rettsreferendariatet. Varigheten er normalt ni måneder, avhengig av hvilket forbundsland, og perioden deles inn i en første, lengre advokatpraksis samt en påfølgende såkalt valgperiode, hvor man kan spesialisere seg eller fordype seg videre.

Typisk forløp

• Start: Advokatpraksisperioden følger som regel etter sivilretts- og strafferettperioden.
• Varighet: Cirka ni måneder.
• Oppdeling: Ofte seks måneders obligatorisk periode hos en advokat, deretter tre måneder (valgperiode), hvor praksis også kan utføres i utlandet eller hos selskaper eller organisasjoner.

Opplæringsinnhold og oppgaver

Vanlige oppgaver i advokatpraksisperioden omfatter:

• Utarbeidelse av prosesskriv og juridiske vurderinger
• Kontakt og møter med klienter
• Opprettelse av kontrakter og andre juridiske dokumenter
• Gjennomgang av saksmapper og forberedelse til rettsmøter
• Deltakelse i rettsforhandlinger og klientmøter
• Juridisk forskning og utredning av rettsspørsmål
• Bistand i utenrettslige og rettslige prosesser

Veilederen gir instrukser, tildeler oppgaver og er tilgjengelig for faglige drøftelser. I praksis avhenger læringseffekten i stor grad av kvaliteten på veiledningen og av engasjementet til referendaren.

Opptaksvilkår og organisering

Valg av opplæringssted

Referendarkandidater kan som hovedregel fritt velge opplæringsstedet i advokatpraksisperioden. Utvalget omfatter advokater med godkjenning i Tyskland og rett til å føre saker ved den aktuelle domstolen. Noen steder kreves det et minimum av yrkeserfaring.

Meldingsrutiner og plikter for veileder

Før oppstart av advokatpraksisperioden skal valget av opplæringssted meldes til og godkjennes av den ansvarlige opplæringsinstansen. Veilederen plikter å utstede attest på forsvarlig gjennomført praktisk opplæring og eventuelt skrive vurderinger til bruk i senere eksamen.

Rettelig plassering og betydning i andre stats­eksamen

Relevans for eksamen og opplæringsmål

Advokatpraksisperioden forbereder spesifikt på den praktiske delen av det andre statlige juridiske eksamen, hvor det løses advokatspesifikke oppgaver og praktiske case (for eksempel klientbrev, søksmål, begjæringer, kontraktsutkast). Perioden er særlig viktig for eksamen, ettersom advokatrelaterte prestasjoner ofte utgjør en betydelig del av totalvurderingen i eksamen.

Forhold til øvrig referendariatopplæring

I motsetning til andre praksisperioder, som for eksempel forvaltning eller domstol, er fokuset i advokatpraksisperioden på selvstendig arbeid, klientkontakt og variasjonen i advokatpraksis. Slik utgjør den et viktig bindeledd mellom teoretisk opplæring og yrkespraksis.

Godtgjørelse og kostnader

Det foreligger ikke rett til godtgjørelse under advokatpraksisperioden. Referendarkandidater mottar imidlertid underholdstilskudd fra forbundslandet under hele referendarperioden. Ekstra frivillige utbetalinger fra veileder er mulig, men ikke rettslig påkrevd.

Internasjonale og spesielle former

Utenlandspraksis og valgperiode

Under valgperioden, som følger eller er innlemmet i den obligatoriske advokatpraksisperioden, kan opplæringen også skje i advokatfirmaer i utlandet, hos internasjonale organisasjoner eller selskaper, dersom dette er godkjent av den ansvarlige opplæringsinstansen. Dette gir mulighet for å utdype internasjonal rettskunnskap og praksis.

Digitalisering og nye opplæringsveier

Med digitalisering og moderne kommunikasjonsmidler er det nå mulig å gjennomføre deler av opplæringen uavhengig av sted, for eksempel gjennom deltakelse i digitale klientmøter eller elektronisk saksbehandling, forutsatt at opplæringsstedet tillater dette.

Vurdering og prestasjonsbevis

Ytelsene i advokatpraksisperioden vurderes av den ansvarlige advokaten. Dette kan skje både gjennom skriftlige rapporter og vurderinger i forbindelse med avsluttende eksamen. Deltakelse i praktiske saker samt utarbeidelse av arbeidsprøver og eksamensoppgaver er avgjørende for en grundig vurdering.

Betydning for yrkespraksis

Advokatpraksisperioden regnes som den mest praksisnære og yrkesrelevante delen av juridisk utdanning. Den gir referendarkandidater inngående innsikt i arbeidet til en advokat. Dette gjelder særlig klientbehandling, saksbehandling, strategisk prosessledelse og forretningsmessige aspekter.

Se også

• Rettferendariat
• Andre statlige juridiske eksamen
• Juristutdanningsloven (JAG)
• Tysk advokatvesen

Merk: Dette innlegget gir en omfattende og detaljert oversikt over den rettslige plasseringen, lovgrunnlaget, praktisk gjennomføring samt betydningen av advokatpraksisperioden innenfor juridisk utdanning i Tyskland.

Ofte stilte spørsmål

Hvilke oppgaver har kandidaten under advokatpraksisperioden?

I advokatpraksisperioden er kandidaten i stor grad involvert i advokatpraksisen og utfører varierte oppgaver som tilsvarer arbeidshverdagen til en advokat. Typisk utarbeider kandidaten under veiledning rettsdokumenter som søksmål, tilsvar, begjæringer, anker og klager. Videre kan det gis i oppdrag å lage juridiske utredninger eller klientnotater, samt kontrollere kontrakter eller andre juridiske papirer. I tillegg deltar kandidaten jevnlig på møter med klienter og følger veilederen til rettsmøter, offentlige etater eller forliksforhandlinger. Avhengig av hvordan opplæringsplanen utformes, kan kandidaten også bli pålagt å behandle og løse saker selvstendig, inkludert klientkorrespondanse, hvor det alltid skal ivaretas to-personers-prinsippet og plikten til konfidensialitet. Oppgavene tilpasses kandidatens opplæringsnivå og personlige engasjement, men tar mål av seg å forberede til selvstendig advokatpraksis.

Hvordan tildeles veileder i advokatpraksisperioden?

Valg av veileder skjer vanligvis av kandidaten selv, som velger en kvalifisert jurist med minst tre års advokaterfaring (§ 5 avsn. 1, setning 2 DRiG). Kandidaten må på forhånd sende inn søknad om tildeling til det kompetente overlandretten eller forvaltningen av den juridiske forberedelsestjenesten, samt en skriftlig samtykkeerklæring fra valgt veileder. Domstolen kontrollerer formell egnethet; som regel etterkommes kandidatens ønske dersom det ikke foreligger tungtveiende grunner imot. Bytte av veileder underveis er i prinsippet mulig, men krever godkjenning fra opplæringsmyndigheten og bør begrunnes for å sikre kontinuitet i opplæringen.

Hvordan er oppmøteplikten regulert i advokatpraksisperioden?

Oppmøteplikten under advokatpraksisperioden reguleres av opplærings- og eksamensforskriftene i de enkelte forbundsland, og innebærer vanligvis tilstedeværelse hos veileder flere dager i uken. Ulikt de andre obligatoriske praksisperiodene finnes det ofte større fleksibilitet i arbeidsfordelingen, så lenge opplæringen gjennomføres forsvarlig og veileder bekrefter tilfredsstillende gjennomføring. Minimumsoppmøte følger av opplæringsforskriften (vanligvis gjennomsnittlig 10–15 timer per uke, men kan variere fra sak til sak), og i tillegg er deltakelse i arbeidsgrupper obligatorisk. Fravær må avklares tidlig med veileder og administrasjonen, og om det overskrider visse grenser (som oftest 10% av hele praksisperioden) må det dokumenteres med ferie- eller sykemelding.

Hvilke eksamensprestasjoner må leveres i advokatpraksisperioden?

I advokatpraksisperioden kreves ulike prestasjoner, minst utarbeidelse av muntlige presentasjoner og skriftlige oppgaver (såkalte eksamensoppgaver), hvor antall og utforming varierer mellom delstatene. I sentrum står den såkalte «advokateksamen», der løsningen av en sak vurderes fra et advokatperspektiv. I tillegg kan det kreves innlevering av opplæringsrapporter, deltakelse i obligatoriske arbeidsgrupper og i noen tilfeller løsning av oppgaver under Moot Courts eller korte fagpresentasjoner. Prestasjonene vurderes av undervisere og delvis av veileder, og inngår i samlet vurdering av praksisen.

Kan advokatpraksisperioden gjennomføres i utlandet?

Ja, i mange forbundsland og etter søknad kan advokatpraksisperioden helt eller delvis gjennomføres hos en advokat i utlandet, forutsatt at denne utøver en tilsvarende rolle som en tysk advokat. Det kreves normalt godkjenning fra ansvarlig myndighet, og kandidaten må legge frem en detaljert opplæringsplan samt skriftlig aksept fra utenlandsk veileder. Det er ofte krav om at deler av perioden må gjennomføres i Tyskland for å sikre samsvar med det tyske rettssystemet og opplæringsprosessen. Opplæringsinnhold, rapporter og attester må deretter leveres inn for godkjenning. Deltakelse i tyske arbeidsgrupper eller andre obligatoriske kurs forblir uansett påkrevd; det kan imidlertid finnes unntaksregler for utenlandspraksis.

Hvem dekker kostnadene under advokatpraksisperioden, og finnes det noen godtgjørelse?

Advokatpraksisperioden er en del av den juridiske forberedelsestjenesten og organiseres av staten som en opplæringsordning. Kandidatene mottar ordinært underholdstilskudd og eventuelle tilleggstjenester fra aktuell justisforvaltning i forbundslandet. Veileder (advokat) har ingen lovpålagt plikt til å gi økonomisk godtgjørelse, men mange advokatfirmaer, spesielt større enheter, betaler frivillig lønn eller kompensasjon. Størrelsen varierer betydelig etter firma og beliggenhet. Kandidaten har ellers ingen krav på refusjon av eventuelle reiseutgifter eller arbeidsverktøy-kostnader – dette er egne utgifter, med mindre annet er avtalt i opplæringskontrakten. Eventuelle honorarer skal oppgis skattemessig og kan behandles som inntekt fra ikke-selvstendig arbeid.

Finnes det særlige ordninger for advokatopplæring i et spesialisert advokatfirma?

Advokatopplæring kan – særlig med tanke på senere spesialisering – også gjennomføres i et spesialisert advokatfirma. Det er da viktig at opplæringsinnholdet kan ha egne fokusområder (f.eks. arbeidsrett, skatterett, familierett), men dette må ikke gå på bekostning av bredde. Juridisk betyr det at kandidaten kan dra nytte av spisskompetanse og unike sakstyper, men skal ikke ha en for ensidig opplæring: Det må sikres at kandidaten får grunnleggende kunnskaper og ferdigheter innen allmenn advokatpraksis. Opplæringsforskriften pålegger veileder å sørge for dette, og opplæringsplanen må vise ulike sider av advokatvirksomhet. Samtidig kan opplæring i spesialisert firma bidra til å bygge relevante nettverk innen spesialfeltet.