Praksisperiode og omsorg for pårørende: Rettslige rammevilkår
Praksisperioden utgjør et viktig trinn i utdanningen for lærere eller jurister i Tyskland. Samtidig står mange praktikanter overfor utfordringen med å ta seg av nære pårørende som trenger omsorg. Denne livssituasjonen reiser en rekke juridiske spørsmål, ettersom praksisperioden, spesielt i offentlig sektor, er underlagt særlige regler. Følgende artikkel belyser grundig de lov- og forvaltningsrettslige rammebetingelsene for å forene praksisperioden med omsorgsoppgaver for pårørende.
Rettslige grunnlag for praksisperioden
Begrep og utforming
Praksisperioden (referendariat) betegner den praktiske forberedelsestjenesten etter avsluttet akademisk utdanning, spesielt for kommende lærere (lærerkandidater) samt for kandidater som har bestått første juridiske statseksamen. Rettsgrunnlaget finnes i de enkelte delstatslover og forskrifter, for eksempel juristutdanningslovene eller lærerutdanningslovene i delstatene.
Status for praktikanter og referendarer
Praktikanter og referendarer har et offentligrettslig opplæringsforhold. De er som regel ansatt som embetsmenn på prøve (beamte auf widerruf), sjeldnere som ansatte i offentlig sektor. Dette har stor betydning for deres rettigheter og plikter knyttet til private livsforhold, som for eksempel omsorg for pårørende.
Rettslig begrep for omsorg for pårørende
Definisjon av «omsorg for pårørende»
Med «omsorg for pårørende» menes støtte, tilsyn og pleie av nære familiemedlemmer som har behov for hjelp. Omsorgsbegrepet er primært regulert i sosiallovgivningen (SGB XI), som også omfatter hjemmesykepleie.
Begrepet «nære pårørende»
Pleietidsloven (PflegeZG) og familiepleietidsloven (FPfZG) definerer «nære pårørende» omfattende. Dette omfatter særlig foreldre, barn, ektefelle- og samboerpartnere, svigerforeldre samt barnebarn (§ 7 avsn. 3 PflegeZG).
Forenlighet mellom praksisperiode og familieomsorg – Lovregulering
Rett til permisjon etter pleietidsloven
Pleietidsloven gir ansatte i utgangspunktet muligheten til å få permisjon fra arbeidet for å ta seg av nære pårørende. Hovedpunktene er:
- Kortvarig arbeidsforhindring: Inntil ti dagers permisjon ved akutt omsorgsbehov (§ 2 PflegeZG).
- Langvarig pleiepermisjon: Inntil seks måneders hel eller delvis permisjon etter § 3 PflegeZG.
For praktikanter med embetsmannstatus gjelder reglene tilsvarende, med mindre det finnes spesiallover. En rekke delstater har etablert særregler som gir adgang til permisjon og deltid for pleieformål.
Krav til søknadsprosessen
Permisjon etter pleielovene må søkes skriftlig og i god tid hos arbeidsgiveren eller opplæringsleder. Det kreves ofte dokumentasjon på omsorgsbehov for den pårørende.
Lønn og lønnskompensasjon
Under den ti dager lange permisjonen ved akutt pleiebehov gir PflegeZG lønnsutbetaling til ansatte. Praktikanter i offentligrettslig opplæringsforhold beholder normalt sine godtgjørelser, med mindre annet følger av særskilt embetslovgivning.
Familiepleietidsloven og deltidsmodeller
Familiepleietidsloven gir i tillegg muligheten til en langvarig deltidsløsning (reduksjon av arbeidstiden til minst 15 timer per uke) i inntil 24 måneder (§ 2 FPfZG). Kandidater kan søke deltid innenfor gjeldende embets- eller personalrettslige regler.
Konsekvenser for praksisperioden
Ved redusert arbeidstid forlenges praksisperioden tilsvarende. Den konkrete utformingen (f.eks. varighet, omfang og vilkår for deltid) bestemmes av reglene i den aktuelle delstaten og de individuelle bestemmelsene for den aktuelle opplæringsplassen.
Stønad til pleie som lønnserstatning
Ved kortvarig arbeidsforhindring har ansatte krav på pleiestøtte (§ 44a SGB XI). For praktikanter må det vurderes om tilsvarende ytelser – tilsvarende lønnserstatning – gis av arbeidsgiver eller opplæringssted. Grunnlaget for kravet kan følge av særlige delstatsregler.
Særregler for embetsmenn på prøve
Permisjon og deltid av familiære grunner
I flere delstater har embetsmenn på prøve rett til permisjon eller deltidsarbeid av familiære årsaker, inkludert omsorg for pårørende (f.eks. § 75 LBG NRW). Mulighetene omfatter:
- Full permisjon: Inntil flere måneder ved pleiebehov hos en nær pårørende.
- Deltid under utdanningen: Reduksjon av utdanningstiden mot forholdsmessig forlengelse av praksisperioden.
- Avbrudd eller gjentakelse: I unntakstilfeller kan det søkes om avbrudd i utdanningen eller å ta igjen tapte perioder.
Virkning på godtgjørelse og bidrag til helseutgifter
Under full permisjon faller som regel retten til godtgjørelse bort. Rett til bidrag til helseutgifter kan bestå så lenge man ikke er fullstendig løst fra tjenesteforholdet.
Sammenheng med (arbeids)avtalerettslige regler
Ikke alle praktikanter har embetsmannsstatus. Dersom det foreligger et ansettelsesforhold, gjelder bestemmelsene i PflegeZG, FPfZG og andre arbeidsrettsregler fullt ut. Den rettslige utformingen av ansettelsesforholdet er avgjørende, særlig med tanke på oppsigelsesvern og rett til å vende tilbake etter perioden med omsorg.
Juridiske konsekvenser og praktiske råd
Attester og progresjon i opplæringen
Ved lengre avbrudd i praksisperioden kan det oppstå forsinkelser i avslutningen. Arbeids- eller eksamensmyndighetene plikter å ta hensyn til forenligheten mellom familieomsorg og opplæring. Ulemper i attester eller vurdering av praktiske ferdigheter skal normalt unngås.
Oppsigelsesvern og diskrimineringsforbud
Pleietidsloven og familiepleietidsloven inneholder særlige vernebestemmelser. I løpet av permisjonstiden eller familiepleieperioden er ordinær oppsigelse i utgangspunktet ugyldig (§ 5 PflegeZG, § 9 FPfZG).
Personvern og taushetsplikt
Søknad om permisjon eller deltid grunnet omsorg for en pårørende er underlagt personvernlovgivning. Opplysninger om omsorgsbehov og helsesituasjon til pårørende skal kun behandles for å oppfylle lovens krav til permisjon.
Rettspraksis og forvaltningsanvisninger
Domstoler og forvaltningsmyndigheter har i flere tilfeller understreket behovet for familievennlig tilrettelegging av praksisperioden når det foreligger berettigede omsorgsgrunner. Utformingen varierer imidlertid avhengig av rettsområde, delstat og arbeidsgiver.
Konklusjon
De rettslige rammevilkårene for å forene praksisperioden med omsorg for en pårørende er omfattende og sammensatte. Både pleietidsloven og familiepleietidsloven fastsetter viktige standarder, men embetsmenn på prøve og praktikanter i arbeidsforhold må i tillegg forholde seg til regionale og tjenesterettslige regler. En tidlig søknad, grundig dokumentasjon og kunnskap om egne rettigheter gjør det enklere å forene utdanning med familieansvar.
Ofte stilte spørsmål
Kan en praktikant søke permisjon for å ivareta omsorg for en nær pårørende under den juridiske forberedelsestjenesten?
Praktikanter har etter regionale regler, som ofte bygger på føderal rett, i utgangspunktet mulighet til å søke permisjon fra forberedelsestjenesten av familiære grunner som omsorg for en nær pårørende. Her er særlig pleietidsloven (PflegeZG) og familiepleietidsloven (FPfZG) sentrale. Reglene varierer mellom delstatene, da utformingen av den juridiske praksisperioden er et delstatsanliggende. Ofte innvilges ulønnet permisjon for omsorg inntil seks måneder. Søknaden må som regel fremmes i tide til ansvarlig praksisadministrasjon, sammen med nødvendige bevis (legeerklæring, vedtak om omsorgsbehov, slektskapsbevis). Under permisjon er det ingen rett til underholdsytelser. Det må også bemerkes at praksisperioden forlenges tilsvarende permisjonen, og at alle opplæringsmoduler må tas igjen. Rett til permisjon foreligger kun innenfor de lovbestemte rammene; detaljer følger av gjeldende delstatslov og forvaltningsforskrifter.
Hvilke rettigheter har en praktikant til å jobbe deltid ved omsorg for pårørende?
I de fleste delstater har juridiske praktikanter etter godkjent søknad mulighet til å gjennomføre praksisperioden på deltid, dersom det foreligger en berettiget grunn som omsorg for en nær pårørende. De relevante reglene tar ofte utgangspunkt i § 2 avsn. 3 JAG for det gjeldende området og ofte føderal likestillingslov. Deltid kan organiseres som redusert ukentlig arbeidstid eller som forlenget praksisperiode. Under deltid kan underholdsytelsen reduseres tilsvarende. Det må fremlegges bevis på faktisk omsorgsbehov og egen forpliktelse til å utføre omsorgen. Nøyaktig fremgangsmåte og omfang er fastsatt i justisforvaltningens administrative bestemmelser. Det finnes ingen generell rett til deltid; dette avhenger av tjenestelige hensyn, men avslag må begrunnes saklig.
Må praksisperioden som helhet gjentas etter omsorgspermisjon, eller fortsetter opplæringen?
Praksisperioden må som hovedregel ikke gjentas i sin helhet ved innvilget permisjon (bevilget permisjon eller deltid for omsorg). Tiden under permisjon eller deltid teller ikke som utdanningstid, slik at forberedelsestjenesten forlenges tilsvarende. Avbrutte opplæringsmoduler må tas igjen etter gjenopptakelse av tjenesten for å oppfylle kravene til samlet varighet og de nødvendige stasjonsperiodene. Dette er særlig viktig for godkjenning til annen statseksamen, hvor det må dokumenteres at alle moduler er gjennomført. Til dels tilbyr justisforvaltningen fleksible ordninger for å ta igjen moduler eller spesielle ordninger for fordeling av stasjonene.
Er det rett til underholdsytelse under omsorgspermisjon?
Ved innvilget, full permisjon grunnet omsorg for pårørende, foreligger det som hovedregel ingen rett til underholdsytelse. Utbetaling stanses i permisjonstiden. Kun ved deltidsordning kan det – avhengig av faktiske arbeidstimer – utbetales forholdsmessig underholdsytelse. Dette avhenger i stor grad av deltidsmodellen som benyttes i delstaten og den avtalte reduksjonen i tjenestetid. Det anbefales å rådføre seg med ansvarlig opplæringsmyndighet om økonomiske konsekvenser før man søker permisjon eller deltid, ettersom alternative ytelser som foreldrepenger Plus, pleiestøtte eller økonomiske hjelpestøtte etter SGB XI eventuelt må søkes separat.
Hvordan påvirker omsorgstid fristene for annen juridisk statseksamen?
Godkjent omsorgstid (permisjon eller deltid) avbryter generelt de frister som er gjeldende for det andre juridiske statseksamenet, både når det gjelder ordinær utdanningstid og eventuelle frister for påmelding til eksamen. Tiden med permisjon regnes ikke med i den ordinære varigheten av forberedelsestjenesten eller i frister for oppmelding til annen eksamen. Ved gjenopptakelse av praksisperioden fortsetter praktikanten der han/hun slapp eller på neste modul. Den som allerede er oppmeldt til eksamen men er forhindret på grunn av omsorg, kan med relevant dokumentasjon melde fra og ta eksamen på et senere tidspunkt uten at dette regnes som et mislykket forsøk. Detaljer reguleres av eksamenskontoret i den aktuelle delstaten.
Hvilke juridiske bevis må legges frem for omsorgspermisjon?
For å søke omsorgspermisjon må praktikanter legge frem rettslig bindende dokumentasjon. Dette omfatter som regel en legeerklæring på pårørendes pleiebehov, bekreftelse av pleiegrad (minst grad 1), aktuel dokumentasjon på familiært forhold (f.eks. fødsels-/ekteskapsattest), en uformell skriftlig erklæring fra praktikanten om faktisk utført omsorg samt eventuelt dokumenter om tidsbruk til omsorgsarbeidet. Avhengig av delstat kan spesielle søknadsskjemaer eller ytterligere bekreftelser kreves. Justisforvaltningen gjennomgår søknadsdokumentene nøye og treffer avgjørelse etter skjønn.
Kan praktikanter fortsette å få faglig oppfølging eller tilgang til kurs under omsorgstiden?
Under full permisjon har man som hovedregel ikke rett til faglig oppfølging eller deltakelse på kurs og opplæringstiltak, fordi praksisperioden offisielt er satt på pause. Bare i deltidsordninger kan deltakelse i opplæringstilbud tilpasses individuelt. Mange regionale justisforvaltninger tilbyr fleksible modeller der deltakelse på enkelte fellesseminarer eller nettkurs er mulig, dersom det kan innpasses i deltidsmodellen. Beslutningen om godkjenning av slik deltakelse treffes av opplæringsstedet etter vurdering av tjenstlige og individuelle forhold. Det anbefales å avtale individuelt med veiledere og administrasjon på forhånd.