Generelt om praksisperioden (referendariatet) med barn
Praksisperioden (referendariatet) med barn utgjør en spesiell utfordring for kommende lærere eller personer i statlig forvaltning, da det både berører den faglige opplæringen og forenligheten mellom familie og yrkesliv. Begrepet refererer til den forberedende tjenesten innen det aktuelle yrkesområdet, som gjennomføres som en statsregulert praktisk opplæringsfase etter fullført høyere utdanning. Hovedfokuset ligger her på den rettslige utformingen av rammevilkårene der kandidater med barn kan organisere og gjennomføre sin utdanning.
Rettslig rammeverk for praksisperioden (referendariatet) i Tyskland
Lovgrunnlag
Praksisperioden i Tyskland er for skoleområdet regulert gjennom de respektive lands tjenestemannslovgivning og lands-spesifikke utdannings- og eksamensforskrifter. For juridisk praksisperiode gjelder den tyske dommerloven (DRiG) samt supplerende delstatslover. Andre relevante rettslige grunnlag finnes i den føderale tjenestemannsloven (BBG), den føderale foreldrepenge- og foreldrepermisjonsloven (BEEG), lov om svangerskapsvern (MuSchG), den føderale ferieloven (BUrlG), den generelle likestillingsloven og sosiallovboken (SGB).
Bestemmelser med hensyn til familie og omsorgsplikter
Kandidater har i utgangspunktet krav på lik behandling og like muligheter. Retten til å forene familie og utdanning er sikret gjennom ulike lover og forskrifter. Det eksisterer et spesielt vern for gravide, ammende og foreldre med omsorgsansvar.
Praksisperioden (referendariatet) og foreldreskap
Svangerskapsvern under praksisperioden
Kvinnelige kandidater er underlagt bestemmelsene i svangerskapsvernloven. Dette betyr at fra det tidspunktet hvor graviditeten meddeles, gjelder visse beskyttelsesregler. Disse omfatter blant annet forbud mot arbeid seks uker før og åtte uker etter fødselen (tolv uker etter fødsel ved for tidlig fødsel eller flerlingfødsel), forbud mot overtidsarbeid samt begrensninger i arbeidstid og spesielle vilkår på arbeidsplassen. I svangerskapsvernsperioden avbrytes vanligvis utdanningen og fortsetter senere. Det er også tilrettelagt for kompensasjon ved eventuelle ulemper knyttet til eksamensprestasjoner og opplæringsplikter.
Virkninger for forlengelse av praksisperioden
Tidsrom med svangerskapsvern regnes i utgangspunktet ikke med i praksisperioden, slik at det ikke skal oppstå noen ulempe. Opplæringstiden forlenges tilsvarende.
Foreldrepermisjon under praksisperioden
Rett til permisjon og søknadsprosess
Kandidater kan i henhold til BEEG søke om foreldrepermisjon. Man har rett til dette uavhengig av om man er utnevnt som tjenestemann på prøve eller har et offentligrettslig utdanningsforhold. Søknad må fremmes skriftlig innen den lovpålagte fristen (minst syv uker før permisjonsstart). Under foreldrepermisjonen settes utdanningen på pause og forlenges tilsvarende etterpå.
Deltid under foreldrepermisjon
Det er mulig å kombinere foreldrepermisjon med deltidsarbeid, forutsatt at dette er forenlig med tjenesten og utdanningen kan opprettholdes. Den ansvarlige utdanningsmyndigheten avgjør deltidsvilkårene etter en individuell vurdering hvor tjenestelige hensyn og utdanningens krav veies opp mot behovet.
Foreldrepenger og økonomiske ytelser
I foreldrepermisjonen kan man motta foreldrepenger. Størrelsen på foreldrepengene beregnes ut fra gjennomsnittlig inntekt de siste tolv månedene før fødselen, som regel altså den utbetalte underholdsstøtten eller kandidatens grunnbeløp. Godtgjørelsen under praksisperioden er normalt lavere enn lønnen til en fast ansatt tjenestemann, noe som påvirker foreldrepengenes størrelse.
Særpermisjon og fritak grunnet omsorg for barn
I tillegg til foreldrepermisjon er det mulig å søke om særpermisjon av familiære grunner. Vilkårene følger av tjenestemannsloven og gjeldende landsrett. Korttidsfritak er blant annet mulig ved barns sykdom (§ 45 SGB V) eller av andre grunner etter familieretten.
Særlige eksamensrettslige forhold og kompensasjon for ulemper
Kompensasjon for ulemper for kandidater med barn
Kandidater med barn har rett til en rimelig kompensasjon for ulemper. Dette innebærer at spesielle belastninger grunnet graviditet, svangerskapsvern, foreldreskap eller omsorgsforpliktelser skal tas hensyn til ved organiseringen av utdanning og eksamensgjennomføring. Det kan søkes om dette hos eksamensmyndigheten. Kompensasjon kan for eksempel være forlengelse av eksamenstid, utsettelse av eksamensdatoer, amme- og pauser eller tilpasning av opplæringsperioder.
Eksamensperioder og barnepass
Eksamensdatoer skal, så langt det er mulig, tilpasses familiesituasjonen. Rett til endring oppstår imidlertid bare i unntakstilfeller, dersom en urimelig belastning ellers foreligger. Pauser for amming og adgang til å ta med en omsorgsperson er ofte fastsatt i eksamensforskriftene.
Deltidsutdanning i praksisperioden
Mulighet og rettslige betingelser
I de fleste delstater er det mulig å gjennomføre praksisperioden på deltid, spesielt ved omsorg for mindreårige barn under 18 år. Søknad fremmes til den aktuelle myndighet. Deltidspraksisperiodens lengde økes tilsvarende graden av redusert arbeidstid, og den totale belastningen fordeles hensiktsmessig over den forlengede opplæringstiden.
Virkninger for utdanning og godtgjørelse
Deltidsstatus påvirker utdanningsplanen, størrelsen på utdanningsgodtgjørelsen samt eventuelle tilskudd og pensjonsrettigheter. Detaljene for godtgjørelse er regulert i de respektive utdanningsforskriftene og tilskuddsreglene i hver delstat.
Likestilling og diskrimineringsvern
Rettslig vern mot diskriminering
Kandidater med barn er vernet mot diskriminering på grunn av foreldreskap gjennom den generelle likestillingsloven. Diskriminering ved utvelgelse, ansettelse, opplæring eller eksamen er ikke tillatt. Ved diskriminering finnes rettslige krav på korrigering og kompensasjon.
Praktiske råd og veiledningstilbud
Vanlige kontaktpunkter
For spørsmål og søknader i forbindelse med praksisperioden med barn kan berørte henvende seg til relevante personalavdelinger, likestillingsrådgivere, ledelsen eller til offisielle rådgivningstilbud i delstaten. Mange delstater tilbyr egne programmer og nettverk for å støtte forenligheten mellom familie og forberedelsestjeneste.
Litteratur og rettskilder
For mer inngående informasjon bør særlig følgende lovbestemmelser legges til grunn:
- Føderal foreldrepenge- og foreldrepermisjonslov (BEEG)
- Lov om svangerskapsvern (MuSchG)
- Tysk dommerlov (DRiG) samt tilsvarende delstatlige bestemmelser
- Lov om tjenestemenn i delstaten (BeamtStG, LBG)
- Delstatenes utdannings- og eksamensforskrifter
- Generell likestillingslov (AGG)
- Føderal ferielov (BUrlG)
- Sosiallovboken (SGB V, VI, IX osv.)
Konklusjon
Praksisperioden med barn er rettslig omfattende regulert og gir gjennom svangerskapsvern, foreldrepermisjon, foreldrepenger, kompensasjon for ulemper og mulighet for deltid ulike alternativer for bedre forenlighet mellom familie og utdanning. Likevel kan individuelle regler og variasjoner forekomme mellom delstater og utdanningssektorer. Tidlig informasjon og søknad til ansvarlig myndighet anbefales for best mulig å tilpasse forberedelsestjenesten til familiens behov.
Ofte stilte spørsmål
Hvilke rettslige muligheter finnes for å søke om deltid under praksisperioden med barn?
Foreldre som har ansvar for ett eller flere barn under sin juridiske praksisperiode kan, under visse forutsetninger, søke om deltidsstilling. Det rettslige grunnlaget finnes i den aktuelle utdannings- og eksamensforskriften for jurister i delstaten, ofte supplert av generelle forvaltningsforskrifter eller særskilte tjenestemannsbestemmelser. Vanligvis kreves det at det foreligger en berettiget interesse, som f.eks. omsorg for et barn under tolv år eller et barn med funksjonsnedsettelse (§ 48a BeamtStG, § 64 BBG). Søknaden må leveres skriftlig, sammen med relevante bevis (fødselsattest, eventuelt legeerklæring). Som regel reduseres ukentlig arbeidstid med opptil 50 %, hvor en minimums opplæringstid må overholdes. Deltid i praksisperioden innebærer forlengelse av utdanningstiden, normalt tilsvarende den perioden med fritak. Endelig avgjørelse tas av utdanningsmyndigheten ut fra barnets beste og tjenstlige hensyn. Det er ikke automatisk rett til deltid, men avgjøres ofte etter skjønn. Klage eller motsigelse kan fremsettes ved avslag.
Hvordan reguleres svangerskapsvern, foreldrepermisjon og foreldrepenger under praksisperioden rettslig?
Rettslige bestemmelser om svangerskapsvern, foreldrepermisjon og foreldrepenger gjelder i utgangspunktet også for juridiske kandidater, da de har et offentligrettslig utdanningsforhold som gir lignende rettigheter som tjenestemenn. Svangerskapsvern etter lov om svangerskapsvern (MuSchG) innebærer at det gjelder verneperioder før og etter fødselen (normalt 6 uker før og 8 uker etter fødselen), hvor det er forbud mot arbeid og kandidaten har rett til videre utbetaling av underholdsstøtte. For foreldrepermisjon gjelder §§ 3 og 6 i den føderale foreldrepenge- og foreldrepermisjonsloven (BEEG) samt de respektive delstatsforskriftene: Kandidater kan søke om opptil tre års permisjon, og søknad må leveres skriftlig og innen fristen. Under foreldrepermisjonen settes utdanningsforholdet på pause, og det gis ingen rett til underholdsstøtte. Foreldrepenger beregnes etter gjeldende lovverk, hvor underholdsstøtte regnes som inntekt. Utdanningstiden forlenges tilsvarende faktisk tatt permisjon.
Finnes det rett til fri fra jobb ved barnets sykdom under praksisperioden?
For juridiske kandidater finnes–avhengig av delstat–rett til fri for å ivareta sykt barn, vanligvis etter § 45 SGB V (barns sykepenger). Siden kandidater ofte er tjenestemenn på prøve eller har offentligrettslig utdanningsforhold, gjelder enten tjenestemannslovens bestemmelser om særpermisjon eller tilsvarende analoge regler. Som hovedregel kan hver forelder og barn gis rett til inntil ti fridager per år (aleneomsorg inntil 20 dager), men totalt ikke mer enn 25 dager per forelder og år. Fri må dokumenteres med legeerklæring, og utdanningsmyndigheten skal varsles umiddelbart. Ofte utbetales underholdsstøtten videre i denne perioden hvis landsretten tillater det. For detaljer gjelder de respektive forvaltningsreglene og det aktuelle delstatlige justiseksamenskontoret.
I hvilken grad regnes omsorgstid med i karenstid for det andre juridiske statseksamenet?
Oppdragelse av eget barn inntil fylte tre år kan etter relevante regler for karenstidsreduksjon (karensbestemmelser i den aktuelle juristutdanningsforskriften) regnes inn i karenstiden for ny eksamen (forbedringsforsøk) eller ventetiden mellom eksamener. Disse tidene defineres, avhengig av delstatslovgivning, ofte som relevante perioder, og kan dermed føre til forskyvning eller forkortelse av ventetiden ved ikke-opptak eller for å sikre et forbedringsforsøk. Dokumentasjon på reell omsorgstid må gis med fødselsattest og troverdiggjøring av egen omsorg. Innregning skjer etter søknad, og avgjøres av eksamensmyndigheten. Det anbefales tidlig rådgivning, da reglene varierer mellom delstatene.
Har man krav på særlig verneperioder, pauser eller fleksibel utdanningstid under praksisperioden med barn?
Svangerskapsvernloven garanterer gravide kandidater og unge mødre særlige verneperioder og pausrettigheter, f.eks. 6 uker før og 8 eller 12 uker etter fødsel, samt tilleggspauser og rett til å ikke utføre visse oppgaver (§§ 3–8 MuSchG). Enkel amming under arbeidstiden og fritak for offentlige avtaler er mulig. For fedre eller andre foreldre med omsorgsansvar gir arbeidsmiljøloven riktignok ikke uttrykkelig rett til fleksibel utdanningstid, men deltid eller fleksibel opplæringsplan kan søkes dersom det foreligger begrunnet interesse som barneomsorg. Godkjenning avgjøres etter hensyn til barnets beste og organisatoriske muligheter. Omfang og form på pauser og fleksibilitet er alltid bundet til gjeldende landsrett og utdanningsforskrifter.
Hvilke kompensasjonsordninger eller særregler finnes for kandidater med barn i forbindelse med eksamener?
Foreldre som under praksisperioden med juridisk utdanning dokumentert har omsorgsbyrde, kan under visse forutsetninger ha krav på kompensasjon etter § 9 JAG eller tilsvarende landslovgivning. Dette kan for eksempel være utvidet tid til eksamener, mulighet for eget rom for amming og barnepass, utsatt eksamensdato eller individuelle eksamensvilkår. Det kreves en rettidig og tilstrekkelig begrunnet søknad, ledsaget av medisinsk eller relevant dokumentasjon. Avgjørelsen tas etter skjønn av eksamensmyndigheten; krav oppstår bare ved tilfredsstillende dokumentasjon og såfremt ordningen ikke gir uberettiget fordel. Avslag kan påklages innen oppgitte frister.
Hvilke lovregler gjelder for underholdsstøtte under graviditet, svangerskapsvern eller foreldrepermisjon?
Utbetaling av underholdsstøtte under svangerskap og svangerskapsvernsperiode er regulert i de respektive juristutdanningsforskriftene og tilleggsbestemmelsene (f.eks. § 5 JAG NRW, MuSchG). I svangerskapsvernperioden mottar kvinnelige kandidater vanligvis fortsatt månedlig underholdsstøtte i sin helhet; det gjelder et såkalt forbud mot diskriminering. Under godkjent foreldrepermisjon bortfaller derimot retten til underholdsstøtte, siden utdanningsforholdet er satt på pause. I enkelttilfeller kan den enkelte delstatsmyndighet fastsette tillegg, f.eks. utbetalinger i spesielle nødstilfeller. Videre skal det bemerkes at foreldrepenger eventuelt kan medregnes, og arbeidsforholdet fortsetter automatisk etter endt permisjon uten krav om ny søknad. Skriftlig søknad og dokumentasjon er nødvendig.